Uten mål og mening

GOD HELG: Så unøyaktig som målene til sjøs er, er det ikke rart at fregatter renner på tankskip eller at Leiv Eiriksson havnet i Vinland da han skulle seile hjem fra Grønland.

Foto: Jan M. Lillebø

  • Lasse Lambrechts
Publisert Publisert

I barndommen ble jeg lært opp til å drive havbruk, eller gratis arbeidskraft som det også heter.

En av jobbene var å sette krabbeteiner med min onkel. I starten var jobben min å kaste ut tau og kule. På en av mine første turer spurte jeg min onkel hvor dypt det var, sånn at jeg visste hvor mye tau jeg skulle gjøre klart. «Jau, da er vel en fem favne», svarte onkel. «Hvor mye er en favn?», spurte jeg. «Da er frå fingertupp på eine langfingeren til tuppen på den andre når eg gjere sånn», svarte onkel og holdt begge armene ut til siden.

Så jeg målte opp tau, en favn om gangen. Knyttet opp resten av tauet og kastet hele greien over ripen. Til min store overraskelse var tauet for kort og kulen forsvant under vann.

«Tyl», skrek onkel. «Men du sa det var fem favner», protesterte jeg.

«Fem av mine favne, ikkje fem av dine!».

Les også

Folk som fortøyer båten for stramt eller bygger gangstier som bare stopper. I Sogn har vi et navn for slike.

Favn er et mål vi har hatt siden vikingtiden. Det ble brukt for å fortelle hvor mye en voksen mann kunne favne om. Lengden mellom spissen av langfingrene når de blir strukket ut til siden er tilnærmet lik høyden på personen som gjør det, så derfor er en persons høyde en god pekepinn på favnen.

I mitt tilfelle er en favn 194 centimeter, mens gjennomsnittshøyden i Norge er rundt 180, så allerede på syv favner er det nesten en meter i forskjell.

Med slike unøyaktigheter til sjøs er det ikke rart at fregatter renner på tankskip eller at Leiv Eiriksson havnet i Vinland da han skulle seile hjem fra Grønland.

Ikke var Leiv Eiriksson særlig høy heller. Kjell Aukrust brukte utviklingen av gjennomsnittshøyden til vernepliktige til å beregne at vikingene som kjempet i Slaget på Stiklestad var 29 centimeter høye.

Det er nesten en fot, et annet mål sjøfolk elsker å bruke. Med en gang sjøluften trenger seg inn i neseborene, glemmer de tydeligvis hele det metriske system. Det er utelukkende for at båtene deres skal virke større.

To føtter etter hverandre gir oss en alen. Noe som betyr at enten var barn veldig lave da Henrik Wergeland skrev «Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange», eller så var ikke matte hans sterkeste side. En annen mulighet kan være at onkelen hans hadde veldig store føtter og at lille Wergeland la seg ned ved siden av skoene hans og fant ut at han var to fot høy.

Les også

Med skam skal landet bygges

Men min onkel kunne mer enn fot og favner. Med en gang jeg kom om bord en båt, ble alle distanser oppgitt i sjømil. Som for ordens skyld er 3950 favner.

Forvirring min ble total da en lærer forklarte meg at det jeg egentlig mente var en nautisk mil, som er hvor langt du kjører med en knops hastighet på en time. Min onkel hadde blandet ulike begreper. Sjømilen min onkel snakket om, altså den nautiske, var en fjerdedel av en ekte sjømil. Men det var ikke det noen som sa lengre, alle bruker geografisk mil i moderne tider.

Som overraskende nok verken er en normal mil eller en engelsk en.

All denne kunnskapen skal jeg nå føre videre til mine egne barn, men jeg skal spe på med enda flere gamle mål. På neste søndagstur skal familien gå en rast. Spør de hvor langt det er, skal jeg fortelle dem at en rast er ti pilskudd. Ett pilskudd er fire steinkast og et steinkast er 120 alen.

Om det blir for mye for dem, sier jeg at vi skal gå 1600 favner.

Mine favner, ikke deres.

Publisert
  1. God helg
BT anbefaler

Laksevåg-gjengen skapte liv i Vågen. Se bildene fra 17. mai.

LES SAKEN

Mest debattert

  1. Svarer på krav om færre ensomme studenter i avisen: – Ta deg sammen, Joys!

  2. Titalls drept i nye israelske luftangrep mot Gazastripen søndag

  3. FN: 42.000 palestinere har rømt hjemmene sine

  4. – Vi kan ikke gå fra kamp til kamp og si at vi leverte en hederlig innsats