FOLKESYKDOM: Joveig Markhus (82) merket brått at synet ble dårligere. Synet på det ene øyet ble reddet, men hun er avhengig av behandling resten av livet.
BT Magasinet

Med øye for profitt

Over natten ble det mulig å berge synet til hundretusener av eldre, verden over, til en rimelig penge. Det ville ikke legemiddelindustrien ha noe av.

For Joveig Markhus begynte det med en merkelig flekk på baderomsspeilet. Hun prøvde å pusse den vekk, men det gikk ikke. Problemet var ikke et skittent speil.

Hun gikk til optiker. Han fant ingenting alvorlig galt, men utstyrte henne med sterkere briller.

Som tannlegesekretær hadde Markhus vært avhengig av briller i mange år allerede. Hun hadde aldri brukt dem fast, men de måtte alltid være med. Det var på og av, på og av, hele dagen.

Nå var øynene plutselig blitt verre. Ikke engang de nye brillene hjalp.

Pensjonisten fra Sandviken bestilte time hos øyelege. Hun ble sendt videre til en spesialist. Han fotograferte øyet hennes, og kunne raskt fortelle at hun dessverre var rammet av en øyesykdom hun aldri hadde hørt om før: Våt, aldersrelatert makuladegenerasjon – blant leger omtalt som våt AMD.

Kort fortalt: Våt AMD gjør deg blind. Uten behandling kan du miste synet på bare noen uker. Mange tusen nordmenn er rammet. Sykdommen dukker som regel opp hos folk over 50 år. Det er en folkesykdom de færreste vet om, og den vanligste årsaken til tap av syn i den vestlige verden.

Men Joveig Markus var heldig. Hun fikk diagnosen i 2007. Hadde det skjedd et par år tidligere, ville det vært fint lite legene kunne gjort.

Nå var behandlingen blitt revolusjonert av en ny medisin, nærmest over natten. Øyelegene kunne plutselig berge synet til hundretusener av pasienter verden over.

Bildevisning

       SELVSTENDIG: En revolusjonerende behandling har sørget for at Joveig Markhus klarer seg selv og kan bo hjemme, men noen hjelpemidler må til, blant annet for å kunne lese.
SELVSTENDIG: En revolusjonerende behandling har sørget for at Joveig Markhus klarer seg selv og kan bo hjemme, men noen hjelpemidler må til, blant annet for å kunne lese.

Det kunne ha vært en solskinnshistorie av de sjeldne. Et eksempel på hvordan forskning og innovasjon fører verden fremover. Pasienter som tidligere måtte ha hjelp til nesten alt, kunne nå greie seg selv. Samfunnet kunne spare enorme beløp, som ellers ville gått med til hjemmepleie og sykehjemsplasser.

Men selskapet som hadde utviklet medisinen så annerledes på saken. Den medisinske revolusjonen utløste en nådeløs kamp om milliarder som fortsatt pågår – også i Norge.

Striden skulle inneholde en gammel, svaksynt bestefar i Sør-Trøndelag, landets fremste øyeleger, skarpskodde advokater, NRK-kjendisene Vidar Lønn-Arnesen og Rolv Wesenlund – og noen av verdens mektigste og rikeste farmasøytiske selskaper.

Det som gjør øyesykdommen så skummel, er at synet ødelegges raskt. Blodårer i øyet sprekker, uten smerter, og væske legger seg i skarpsynsfeltet. En grå masse midt i synsfeltet ødelegger muligheten for å kjøre bil, lese, se TV, drive med håndarbeid.

Øyelegen Philip J. Rosenfeld ved Bascom Palmer Eye Institute i Miami, Florida, var en av dem som var på jakt etter en løsning. Som ekspert på molekylærbiologi var han hyret inn av legemiddelfirmaet Genentech for å prøve ut en helt ny medisin. Den skulle få navnet Lucentis og hindre veksten av blodårer i øyet.

Men Rosenfeld visste at Genentech samtidig hadde arbeidet frem en annen medisin, basert på de samme prinsippene: Kreftmedisinen Avastin, utviklet for å stoppe fremveksten av svulster i tarmen. Denne var nettopp blitt godkjent for bruk i USA.

Bildevisning

       PIONER: Philip J. Rosenfeld i Miami er legen som først oppdaget at en rimelig tarmkreftmedisin kunne brukes på øyet med fantastisk godt resultat.
PIONER: Philip J. Rosenfeld i Miami er legen som først oppdaget at en rimelig tarmkreftmedisin kunne brukes på øyet med fantastisk godt resultat.
Privat

Dr. Rosenfeld ble nysgjerrig: Kunne tarmkreft-medisinen også brukes på øyet? Tidlig i 2005 gjorde han et forsøk som skulle få store konsekvenser. En av hans pasienter, en 63-årig sykepleier, hadde sterkt svekket skarpsyn og sto i fare for å bli blind innen kort tid.

Den nye medisinen Lucentis var ennå ikke tilgjengelig, men Rosenfeld fikk henne med på å prøve et alternativ: Tarmkreft-medisinen Avastin, sprøytet med nål rett i øyet. Kvinnen hadde uansett ingenting å tape.

– Det var et mirakel, sier en entusiastisk Philip J. Rosenfeld i dag.

63-åringen fikk synet tilbake og var frisk etter fire uker.

Sommeren 2005 publiserte Rosenfeld og to kolleger de sensasjonelle funnene sine i et amerikansk fagtidsskrift. De konkluderte med noe som i dag fremstår ualminnelig klarsynt: Ut fra et kost/nytte-perspektiv spådde de at Avastin ville bli den foretrukne førstelinjebehandlingen av våt AMD.

Lucentis og Avastin var eid av samme selskap, og hadde mange av de samme egenskapene. Men det var også viktige forskjeller:

Lucentis var utviklet for innsprøyting rett i øyeeplet, mens Avastin var godkjent for å settes i blodårene til kreftpasienter. Det ble gjenspeilet i størrelsen på pakningene.

En dose Lucentis var tilpasset den ørlille mengden som skulle sprøytes inn i øyet, og var på bare 0,05 milliliter. En dose med tarmkreftmedisinen Avastin besto av en glassbeholder på 4 milliliter, altså 80 ganger så mye.

Doktor Rosenfeld sørget for en steril oppdeling av Avastin-pakningen, slik at mengden ble tilpasset det som skulle sprøytes inn i øyet. Fra ett glass kunne han hente ut 10 til 20 doser.

Med dette enkle grepet klarte legen å få tilgang på meget rimelig medisin: En dose Avastin til øyet kom på 200 kroner.

Og hva hadde Genentech bestemt at en dose Lucentis skulle koste? 17.000 kroner.

Den enorme prisforskjellen forklarer også reaksjonen Rosenfeld sier han fikk fra Genentech-ledelsen da han fortalte dem om den mirakuløse og billige kuren han hadde oppdaget.

– De ble rasende, forteller Rosenfeld på telefonen fra Miami.

Verdens øyeleger visste ingenting om den gryende konflikten da de kastet seg over Rosenfelds revolusjonerende behandling. En av dem som ikke nølte et sekund med å ta i bruk det nye vidundermiddelet, var øyelegen Ragnheiður Bragadóttir ved Ullevål sykehus i Oslo. Hun hørte doktor Rosenfeld allerede høsten 2005, på en stor øyekonferanse i USA.

Da hun satte seg på flyet hjem til Norge, visste hun hvordan pasientenes syn kunne reddes.

– Jeg hadde formelen i lommen, sier overlegen.

De første pasientene på Ullevål behandlet hun med Avastin allerede samme måned.

– De hadde alt mistet synet på det ene øyet. De sto i fare for raskt å bli helt blinde, sier Bragadóttir.

Bildevisning

       HASTVERK: Ragnheiður Bragadóttir er øyelege på Ullevål. I oktober 2005 satte hun den første injeksjonen med Avastin på en pasient i Norge. Hun hadde ingen tid å miste. Pasientene sto i fare for å bli blinde.
HASTVERK: Ragnheiður Bragadóttir er øyelege på Ullevål. I oktober 2005 satte hun den første injeksjonen med Avastin på en pasient i Norge. Hun hadde ingen tid å miste. Pasientene sto i fare for å bli blinde.

Et års tid senere ble Lucentis godkjent. Bragadóttir husker godt sjokket da hun og kollegene ble klar over hvilken pris produsenten hadde satt på medisinen.

En sykepleier som måtte kvittere for den første leveransen slo alarm.

– 17.000 kroner! For én dose! Vi holdt umiddelbart krisemøte, sier Bragadóttir.

På dette tidspunktet hadde legene skjønt at behandlingen av hver enkelt pasient måtte gjentas, med i gjennomsnitt syv injeksjoner i året. Medisinene kurerte ikke sykdommen. Den ble bare holdt i sjakk.

Kostnadsforskjellen fikk dramatiske utslag på sykehusbudsjettene. For én enkelt pasient kostet Avastin-behandlingen bare 1400 kroner i året. En overgang til den dyre spesialmedisinen Lucentis ville koste 119.000 kroner.

Og det handlet ikke om noen få pasienter: Tall Bergens Tidende har innhentet fra norske sykehus viser at det i 2016 ble satt nesten 73.000 injeksjoner mot våt AMD her i landet.

Dersom alle disse sprøytene hadde vært fylt med Lucentis, til den prisen legemiddelet ble introdusert med, ville den årlige medisinregningen kommet på 1,2 milliarder kroner. Myndighetene har senere innført fullt hemmelighold rundt prisene som det offentlige betaler for denne typen legemidler. Hva den faktiske kostnaden er i dag, er derfor ikke kjent.

Bildevisning

       OMFANGET: Ragnheiður Bragadóttir sjekker tilstanden for en av pasientene sine, Vesla Eliassen, som denne dagen skal få sin medisin i øyet. Bragadóttir og hennes kolleger satte i fjor 22.000 injeksjoner på Ullevål sykehus.
OMFANGET: Ragnheiður Bragadóttir sjekker tilstanden for en av pasientene sine, Vesla Eliassen, som denne dagen skal få sin medisin i øyet. Bragadóttir og hennes kolleger satte i fjor 22.000 injeksjoner på Ullevål sykehus.

– Vi på Ullevål så frem til å få Lucentis, og var forberedt på å stoppe behandlingene med Avastin. Men vi ble så forbannet over grådigheten. Hadde ikke prisen blitt så høy, tror jeg ikke vi hadde fått denne konflikten og alt bråket rundt hvilken medisin vi skulle bruke. Da tror jeg vi alle hadde brukt Lucentis, sier Bragadóttir.

Legemiddelfirmaet Genentech hadde patentrettighetene for både Avastin og Lucentis. Avastin var godkjent som kreftmedisin, Lucentis som øyemedisin. Godkjenningene var gitt av helsemyndighetene, basert på søknader fra produsenten.

Og dette skulle bli viktig: Kun Genentech kunne bestemme hva slags bruk det skulle søkes om godkjenning for.

Eierne gjorde det tidlig klart at de ikke aktet å få godkjent Avastin som øyemedisin. De hadde jo allerede Lucentis på markedet.

Dermed måtte leger som ønsket rimelig Avastin til sine øyepasienter, bruke en medisin som ikke var godkjent for denne tilstanden. Slik bruk kalles off label, eller utenfor indikasjon.

Det betyr ikke at bruken er ulovlig eller feil. Tvert imot er slik medisinbruk vanlig. Et eksempel er medisin til spedbarn og tidligfødte. Svært lite medisin er laget for disse barna. Doser splittes og produsentenes pakninger endres. Så mye som halvparten av medisinen for de minste er off label, ifølge Statens legemiddelverk.

For Avastin var det akkurat dette legene gjorde: Oppdeling i passende doser.

Bildevisning

       HAUKELAND: Joveig Markhus skal få nok en injeksjon på Haukeland. Øyelege Kristoffer Ommundsen kontrollerer at alt ser bra ut.
HAUKELAND: Joveig Markhus skal få nok en injeksjon på Haukeland. Øyelege Kristoffer Ommundsen kontrollerer at alt ser bra ut.

På Haukeland sitter Joveig Markhus og venter på tur. I dag skal hun få sin 43. injeksjon med Avastin.

– Hva middelet heter? Nei, det vet jeg ikke. Det har jeg ikke noe med heller, sier hun.

For det høyre øyet var det for sent da diagnosen hennes endelig ble stilt. Men på det venstre øyet ser hun fortsatt.

Øyesykepleier Ingebjørg B. Fluge gjør klar sprøyten. Markhus får litt bedøvelse, huden rundt blir vasket. Resten av ansiktet blir dekket til, og en klemme satt rundt øyet for å holde det åpent.

– Første gangen med sprøyten var det forferdelig. Men så kom det en sykepleier og holdt meg i hånden. Akkurat som jeg pleide å gjøre med tannlegepasientene. Nå går det helt fint, sier den pensjonerte tannlegesekretæren.

Et raskt stikk, så er behandlingen unnagjort for denne gang. Hele prosedyren tar noen minutter, og sikrer at Markhus fortsatt ser nok til at hun kan greie seg alene hjemme i Sandviken, uten hjemmehjelp.

Bildevisning

       INNGREPET: Joveig Markhus er på Haukeland sykehus, skjult under kledet og øyet gjøres klar til en av hennes jevnlige injeksjoner med Avastin.
INNGREPET: Joveig Markhus er på Haukeland sykehus, skjult under kledet og øyet gjøres klar til en av hennes jevnlige injeksjoner med Avastin.

– Det er akkurat som å gå i dårlig måneskinn, sier hun om sitt eget syn. Hun kan ikke lenger lese, annet enn med en kraftig lupe, og det synes hun er det verste. Å kjenne igjen folk er også helt umulig. Hun er redd folk skal tro hun er overlegen.

– Men tenk på alle dem som ikke ser noe i hele tatt. Jeg er heldig, sier pensjonisten.

For øyeavdelingen på Haukeland har behandlingen av våt AMD snudd opp ned på hverdagen. En stor del av avdelingens ressurser går med til dette. I fjor satte de 7713 injeksjoner i øyet. For ti år siden var tallet 281.

Landets øyeavdelinger bruker nå rundt 25 prosent av sine budsjetter på å behandle denne sykdommen. Dersom Haukeland bare skulle brukt den dyreste medisinen, måtte øyeavdelingens budsjett for legemidler blitt mer enn femdoblet, ifølge regnestykker de har gjort for BT.

Mens de norske sykehusene sparer store summer på å bruke et rimelig alternativ i behandlingen av våt AMD, har legemiddelprodusenten gått glipp av tilsvarende store inntekter.

I 2009 overtok det sveitsiske legemiddelkonsernet Roche kontrollen over Genentech, og dermed også Avastin og Lucentis. Salgsrettighetene utenfor USA hadde en annen legemiddelgigant, Novartis.

Dermed kunne to av verdens største legemiddelfirmaer, med 210.000 ansatte og hovedkontorer i Sveits, gjøre felles sak for den mange ganger dyrere Lucentis. Milliarder av kroner sto på spill.

Bildevisning

        NOVARTIS: Selger den kostbare Lucentis-medisinen i hele verden, bortsett fra USA. Her fra hovedkontoret i Sveits.
NOVARTIS: Selger den kostbare Lucentis-medisinen i hele verden, bortsett fra USA. Her fra hovedkontoret i Sveits.
Martin Ruetschi / NTB Scanpix

Noen land tok opp kampen. Ingen gikk hardere til verks enn Italia, som i 2014 ila Novartis og Roche en gigantbot. De to selskapene ble avkrevd 1,7 milliarder kroner for å ha skremt, truet og konspirert for å stoppe bruken av den rimelige medisinen. Italia mente helsevesenet deres kunne ha fått en ekstrakostnad på nesten seks milliarder kroner i året. Saken verserer fortsatt for italiensk rett, og har også vært innom EU-domstolen. Der har Italia fått støtte.

I Storbritannia har helsemyndighetene i Nordøst-England og Nord-Cumbria bestemt seg for å anbefale pasientene Avastin fremfor Lucentis. Målet er å spare penger.

Novartis har svart med å gå rettens vei, og har fått med seg en annen legemiddelkjempe, Bayer, på laget. Bayer har utviklet et tredje middel mot våt AMD – Eylea. Dette midlet er omtrent like dyrt som Lucentis. Heller ikke Bayer liker den billige off label-konkurrenten Avastin.

Men helsemyndighetene i den engelske regionen er ubøyelige.

– Det finnes et berg av bevis for at Avastin er trygt og effektivt mot våt AMD, skriver helsesjef David Hambleton til BT.

Han anslår at helsevesenet i regionen med 3,1 millioner innbyggere kan spare 150 millioner kroner i året på denne måten. Det er penger de har sårt bruk for.

Bildevisning

       TIL SJEKK: Ullevål har landets største øyeavdeling. Ragnheiður Bragadóttir undersøker Vesla Eliassen.
TIL SJEKK: Ullevål har landets største øyeavdeling. Ragnheiður Bragadóttir undersøker Vesla Eliassen.

– Vi kan ikke tillate at det offentlige helsevesenet blir utsatt for utpressing, sier Hambleton.

I Norge er ingen blitt bøtelagt eller saksøkt. Men Bergens Tidendes gjennomgang viser at metodene som er brukt av industrien har vært tilsvarende som i Italia og Storbritannia: Skremmende informasjon rettet direkte mot pasientene, leger anmeldt til helsemyndighetene, og påstander om at den billige medisinen er livsfarlig.

Presset begynte forsiktig, med et brev til direktør Tove Strand ved Ullevål sykehus. Året var 2007, få måneder etter at Lucentis var blitt godkjent i Norge.

Ved Ullevål hadde legene i et par år behandlet øyepasientene med Avastin. Resultatene hadde vært strålende. Nå ville Novartis at sykehuset skulle slutte med det rimelige legemiddelet. Selskapet mente det var «en udokumentert og utprøvende behandling».

De fikk ikke gehør.

Legemiddelindustrien – de farmasøytiske selskapenes egen interesseorganisasjon – meldte seg også. I 2008 kalte de bruken «en trussel for folkehelsen» i fagbladet Dagens Medisin.

Også sjefen ved øyeavdelingen på Ullevål fikk et brev i posthyllen. Avsenderen var ingen hvem som helst i det medisinske Norge. Harry Martin Svabø hadde vært generalsekretær i Den norske legeforening i 19 år. Nå skrev han som styreleder i Seniorsaken – en organisasjon stiftet noen år tidligere, og frontet av Rolv Wesenlund – for å fremme interessene til dem over 50.

Seniorsaken hadde «fra våre medlemmer blitt kjent med» at det ble brukt ulike medikamenter mot våt AMD. Svabø var bekymret over manglende informasjon til pasientene «og de valgmuligheter de burde få».

Øyeavdelingen ved Ullevål svarte med å forklare at de to medikamentene etter deres erfaring hadde samme effekt, og ingen beviselige forskjeller i bivirkninger. De påpekte også den enorme prisforskjellen.

I februar kom et nytt og lengre brev, nå med en rekke kritiske spørsmål. Seniorsaken og Svabø var i tvil om sikkerheten ved bruken av Avastin. Bruken ble omtalt som eksperimentell.

Det Svabø ikke skrev, var at Seniorsaken allerede var godt orientert om striden rundt våt AMD.

Noen uker tidligere hadde de arrangert folkemøter med gratis bevertning både på Hotel Norge i Bergen og Caledonien Hotel i Kristiansand nettopp om denne sykdommen. Foredragsholder var Per Bjørn Stordahl, øyelege hos det private helseforetaket Aleris i Oslo. Han var en av landets fremste eksperter på lidelsen.

Seniorsaken hadde også en annen partner med på laget som visste alt om striden: Legemiddelgiganten Novartis.

Novartis betalte for hele foredragsturneen som Seniorsaken hadde lagt ut på. I årsregnskapene til organisasjonen blir selskapet omtalt som sponsor. Fra 2007 og de neste fem årene holdt Seniorsaken minst 12 slike folkemøter om sykdommen. Alle de store byene, fra Harstad i nord til Kristiansand i sør, fikk besøk.

Flere steder ble det budt på Da Capo-show med Vidar Lønn-Arnesen.

Bildevisning

       DA CAPO: Vidar Lønn-Arnesen (til v.) var selv aktiv i Seniorsaken, og trakk sammen med sin faste makker og akkompagnatør Philip Kruse fulle hus over alt – her i Drammen i mai 2011.
DA CAPO: Vidar Lønn-Arnesen (til v.) var selv aktiv i Seniorsaken, og trakk sammen med sin faste makker og akkompagnatør Philip Kruse fulle hus over alt – her i Drammen i mai 2011.
Tore Henning Larsen

– Jeg husker det godt. Det var stappende fulle hus. Jeg og Philip Kruse sørget for allsangen, det var veldig populært, sier Lønn-Arnesen i dag.

Senior-stjernene fru Flettfrid Andresen fra Øvre Singsaker og Rolv Wesenlund dukket også opp innimellom.

«Per Bjørn var strålende, brun og flott, rett fra legekongress i Florida! ... Vidar og Philip var i storform, og vi gikk tom for wienerbrød allerede ved halvfemtiden», meldte Seniorsakens medlemsblad etter folkemøtet i Drammen.

Blant temaene som ble tatt opp, var sponsor Novartis’ hjertesak: At det fantes et billig, ikke-godkjent legemiddel som ble brukt i det de kalte «eksperimentell behandling» – og et godkjent, godt utprøvd alternativ mange sykehus vegret seg for å bruke.

Seniorsakens eget medlemsblad ga et krystallklart råd: Pasientene burde «insistere på at legen benytter godkjent behandling. Hvis ikke, er det fritt sykehusvalg i Norge. Da skal du kreve å bli behandlet ved et sykehus som tilbyr en godkjent behandling».

Godkjent behandling betydde Lucentis – det dyre alternativet.

Bildevisning

       POPULÆRT: I mai 2010 var det folkemøte i Trondheim. Rolv Wesenlund og fru Flettfrid Andresen trakk fullt hus, hjulpet av gratis wienerbrød fra Størens bakeri. Novartis betalte.
POPULÆRT: I mai 2010 var det folkemøte i Trondheim. Rolv Wesenlund og fru Flettfrid Andresen trakk fullt hus, hjulpet av gratis wienerbrød fra Størens bakeri. Novartis betalte.
Faksimile Senior nr. 2/10

Foredragsholder Per Bjørn Stordahl var selv en av Novartis’ beste Lucentis-kunder. Hans private klinikk benyttet kun dette medikamentet når de behandlet pasienter på oppdrag fra det offentlige. I løpet av 12 år hentet Stordahl og hans kompanjonger ut 72 millioner kroner i utbytte. Det meste av inntektene kom fra våt AMD-behandlingen.

Kontrakten klinikken hadde med Helse Sør-Øst utelukket bruk av off label-medikamenter, noe som betydde at Lucentis var eneste alternativ.

Stordahl fikk også betalt for foredragene. Ikke fra Seniorsaken, men fra Novartis.

– Stordahl fikk 8000 kroner i honorar pr. møte, og fikk dekket reise og opphold når det var aktuelt. Det ble utbetalt direkte av Novartis, sier administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse.

Hun sier at ingenting av dette var skjult, og mener det derfor heller ikke oppsto uheldige bindinger mellom legen og legemiddelfirmaet. Stordahl vil selv ikke svare på spørsmål om møtevirksomheten. Han skriver i en e-post at han ikke lenger driver med injeksjonsbehandling av våt AMD, og at han heller ikke er ansatt hos Aleris.

Bildevisning

       BEKREFTER: Grethe Aasved i den private Aleris-klinikken sier øyelege Per Bjørn Stordahl ble betalt direkte av legemiddelselskapet Novartis for å delta på folkemøter om våt AMD.
BEKREFTER: Grethe Aasved i den private Aleris-klinikken sier øyelege Per Bjørn Stordahl ble betalt direkte av legemiddelselskapet Novartis for å delta på folkemøter om våt AMD.
Torstein Bøe / NTB scanpix

– Vi reiste rundt nesten som vekkelsespredikanter. Det var masse folk. Novartis betalte de faktiske utgiftene, så vidt jeg husker. Reiseutgifter, husleie, overnatting, wienerbrød og kaffe, slike ting, sier Tore Henning Larsen, som på den tiden var daglig leder i Seniorsaken.

– Vi hadde jo ikke økonomi til selv å gjennomføre slike turneer.

Novartis har ikke svart på BTs spørsmål om hvor mye turnéstøtte de ga.

Bildevisning

       SYNSVEKKELSE: Folkemøtene var svært godt besøkt – som her i Drammen i mai 2011.
SYNSVEKKELSE: Folkemøtene var svært godt besøkt – som her i Drammen i mai 2011.
Tore Henning Larsen

Seniorsaken arrangerte ikke bare folkemøter. De sendte også ut pressemeldinger der bruken av Avastin ble kraftig kritisert. I medlemsbladet kunne landets organiserte seniorer lese artikler med titler som «Medikament mot tarmkreft – rett i øyet».

Engasjementet møtte til slutt intern motstand. Medisinprofessor Thomas Bøhmer, selv aktiv medlem, fattet interesse for temaet, og gikk gjennom all dokumentasjon.

Han skrev et notat om at Seniorsaken ikke burde stille seg bak Novartis’ påstander om at Avastin kunne gi komplikasjoner, «eller medvirke til å dramatisere dette funn».

I dag har Seniorsaken sluttet å holde møter der legemiddelindustrien plukker opp regningen.

Bildevisning

       KRITISK: Professor emeritus Thomas Bøhmer engasjerte seg og undersøkte saken. Han anbefalte Seniorsaken ikke å la seg bruke av legemiddelselskapet Novartis, som påsto at den rimelige Avastin-medisinen var farlig.
KRITISK: Professor emeritus Thomas Bøhmer engasjerte seg og undersøkte saken. Han anbefalte Seniorsaken ikke å la seg bruke av legemiddelselskapet Novartis, som påsto at den rimelige Avastin-medisinen var farlig.
Gorm K. Gaare

– Det er ikke vel ansett, sier kommunikasjonssjef Christin Engelstad.

Seniorsaken og Novartis var ikke de eneste som skrev brev. Høsten 2008 mottok øyeavdelingen ved St. Olavs hospital i Trondheim en klage på vegne av en 80 år gammel pasient. Han hadde nylig fått påvist våt AMD, og var satt under behandling med Avastin.

Klagen var forfattet av mannens barnebarn. Barnebarnet var ikke fornøyd. Han viste til at de hele tiden hadde ønsket seg «godkjent behandling».

Et par uker senere kom et nytt brev om samme pasient. Denne gangen var avsender et av landets fremste advokatfirmaer, BAHR i Oslo. De hadde sendt en klage til Helsetilsynet i Sør-Trøndelag på ti tettskrevne A4-sider. De mente 80-åringen fikk uforsvarlig helsehjelp.

80-åringen hadde fått den samme behandlingen som praktisk talt alle andre våt AMD-pasienter i Norge. Men BAHR mente det som hadde skjedd var så alvorlig at Helsetilsynet måtte vurdere om to leger ved St. Olavs hadde forbrutt seg mot helsepersonelloven. Slike brudd kan utløse alt fra en formell advarsel til tap av autorisasjon, bøter og fengselsstraff.

Hva fikk en 80-åring i Sør-Trøndelag til å hyre inn noen av hovedstadens mest skarpskodde advokater? Ingenting tydet på at han hadde fått noen plager av Avastin-bruken, eller at behandlingen hadde vært mislykket. Da den omfangsrike klagen dumpet ned i postkassen hos Helsetilsynet, var behandlingen hans bare så vidt begynt.

Bildevisning

       KLAR: Lege Ritika Gupta skal sette sprøyte på Bjørg Eggesbø.
KLAR: Lege Ritika Gupta skal sette sprøyte på Bjørg Eggesbø.

Et par avsnitt i klagen fra BAHR gir en pekepinn. Barnebarnet som først skrev på vegne av sin gamle bestefar var ikke ukjent med legemiddelindustrien. Han arbeidet der.

Da han fikk vite at bestefaren skulle få Avastin, bestemte han seg for å «rådføre seg med sin arbeidsgiver», heter det i advokatbrevet.

Og hvem var så arbeidsgiveren? Det var Novartis – selskapet som førte en bredt anlagt lobbykampanje for å få slutt på bruken av Avastin mot våt AMD over det ganske land.

Hvem som betalte advokatregningene for den misfornøyde 80-åringen, fremgår ikke av klagen fra BAHR. Barnebarnet skriver i en tekstmelding til BT at han husker lite av hele saken, og viser til Novartis’ informasjonsavdeling. Der bekrefter kommunikasjonssjef Nicklas Rosendal at selskapet betalte BAHR for juridisk hjelp i denne perioden. Hvor mye advokatene kostet, svarer han ikke på.

St. Olavs gikk med på å gi 80-åringen Lucentis. For BAHR var ikke saken over: Med 80-åringens sak som utgangspunkt, ville de ha slått fast som prinsipp at bruk av Avastin på øyet var ulovlig. De presset på mot Helsedirektoratet og Helsetilsynet, nå på vegne av Novartis Norge.

Bildevisning

        TIL KONTROL: Jan H. Syvertsen får undersøkt synet på Ullevål.
TIL KONTROL: Jan H. Syvertsen får undersøkt synet på Ullevål.

Overfor Helsedirektoratet hevdet BAHR at legemiddelet kunne sette pasientene unødig i fare. De refererte også til en undersøkelse fra USA som skulle vise økt risiko for død og slag hos dem som ble behandlet med Avastin i øyet.

«Det må anses uforsvarlig og dermed ulovlig», mente advokatfirmaet.

Statens legemiddelverk fikk samme beskjed, om en mulig økt risiko for død og slag.

– Det blir et problem for legemiddelindustrien når et rimeligere off label-preparat viser seg å være like bra som et godkjent legemiddel. De mente at de i studier fant opplysninger om at Avastin ga en økt helserisiko. Men det er grundig avvist gjennom seks ulike studier. Den ballen er lagt død, sier øyelege Karina Berg ved Ullevål i dag.

Det synet støttes av myndighetene. Helsedirektoratet skrev til legemiddelverket at Novartis og BAHRs tolkning ikke stemte med rapportforfatternes egen konklusjon. Forfatterne slo nemlig fast at verken Avastin eller Lucentis gir økt risiko for død eller slag.

Næringsorganisasjonen Legemiddelindustrien, med administrerende direktør Karita Bekkemellem, kastet seg inn i debatten. I fagbladet Dagens Medisin gjentok hun påstanden fra Novartis om økt fare for sykehusinnleggelse:

«Stadig flere land advarer mot bruk av medisiner på sykdommer de ikke er godkjent for. I Norge overser man risikoen for å spare penger.»

Den tidligere Ap-statsråden påsto at bruk av Avastin ga mye større infeksjonsfare. «For å spare penger ved sykehusene er man derfor villig til å la pasienten få en betydelig økt risiko for å miste synet», skrev hun.

Bildevisning

       KRAFTSALVE: Karita Bekkemellem, direktøren for næringsorganisasjonen Legemiddelindustrien, mente at hensynet til å spare penger ved sykehusene gjorde at pasientene ble utsatt for en stor helserisiko – som å miste synet.
KRAFTSALVE: Karita Bekkemellem, direktøren for næringsorganisasjonen Legemiddelindustrien, mente at hensynet til å spare penger ved sykehusene gjorde at pasientene ble utsatt for en stor helserisiko – som å miste synet.
Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix

Bekkemellems påstander provoserte sentrale leger på Ullevål. Kvartetten Ragnheiður Bragadóttir, Karina Berg, Ketil Eriksen og Olav Røise beskyldte den tidligere toppolitikeren for å spre frykt uten faglig grunn.

Legene mente hun drev et spill, motivert av utsiktene til enorme inntekter fra Lucentis.

– Jeg har reagert på mye i denne saken. Legemiddelindustriens påvirkning, og det noen av oss har opplevd som press. Det har vært en stor belastning for flere av oss, sier Ketil Eriksen, mangeårig avdelingsleder ved øyeavdelingen på Ullevål.

Han sier trykket fra industrien ble opplevd som til dels aggressivt.

– Det dreier seg om store beløp, og de har brukt alt fra politiske kanaler til pasient- og interesseorganisasjoner som Seniorsaken. Slik sørget de for at hver enkelt lege opplevde et stort individuelt ansvar. Det ble selvfølgelig en stor påkjenning for dem som satte sprøytene, men også for ledelsen. Vi følte lenge at vi i stor grad sto alene, sier Eriksen.

Bildevisning

        REAGERTE: Fagmiljøet på Ullevål var rystet over Bekkemellems påstander. En av dem var øyelege Ragnheiður Bragadóttir. De ville ikke ha på seg at de satte pasientene i fare, og skrev at Bekkemellem drev et spill motivert av Lucentis-eiernes utsikter til å tjene penger. Her er Bragadóttir med pasienten Bjørg Eggesbø.
REAGERTE: Fagmiljøet på Ullevål var rystet over Bekkemellems påstander. En av dem var øyelege Ragnheiður Bragadóttir. De ville ikke ha på seg at de satte pasientene i fare, og skrev at Bekkemellem drev et spill motivert av Lucentis-eiernes utsikter til å tjene penger. Her er Bragadóttir med pasienten Bjørg Eggesbø.

Et alvorlig infeksjonsutbrudd ved St. Olavs i Trondheim en maidag i fjor gjorde det ikke lettere for legene. 11 pasienter med våt AMD måtte opereres og få antibiotika etter at sykehuset slurvet med hygienen ved Avastin-behandling.

Problemet var ikke legemiddelet, men at medisinen ikke ble trukket opp i sprøytene under sterile forhold. Resultatet ble alvorlig betennelse. Helsehjelpen hadde vært uforsvarlig, rutinene måtte legges om, konkluderte helsetilsynet etterpå.

Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien viser til denne hendelsen når hun holder fast ved sin kritikk. «Avastin (...) er ikke godkjent for behandling av øyesykdom. Det leveres heller ikke i flaskestørrelse som er tilpasset denne bruken. Det øker risikoen for infeksjoner og øyenskader», skriver hun til Bergens Tidende.

Også Novartis står på sitt.

– Å bruke ikke-godkjente legemidler kun av økonomiske grunner, er etter vårt syn ikke akseptabelt, sett fra et pasientsikkerhetsperspektiv, skriver kommunikasjonssjef Nicklas Rosendal i en e-post.

Han vil ikke kommentere rettsprosessene de har gående i Storbritannia og Italia. Men han mener det er naturlig at selskapet slåss for bruk av godkjente legemidler, siden de arbeider med å utvikle nettopp slike.

Bildevisning

       MEDISIN SOM VIRKER: Lege Ellen Børnick setter sprøyte på Vesla Eliassen.
MEDISIN SOM VIRKER: Lege Ellen Børnick setter sprøyte på Vesla Eliassen.

– Resultatet for norske pasienter er nedslående. Tross flere års arbeid fra vår side behandles norske pasienter fortsatt rutinemessig med ikke-godkjente legemidler, skriver Rosendal.

Legemiddelgigantenes største problem har vært at stadig nye studier har tydet på at de to medikamentene er like gode.

En av studiene var norsk, i regi av landets største øyeavdeling på Ullevål sykehus. Den skulle sammenligne effekten av de to legemidlene, brukt på faktiske pasienter, og slik bøte på et problem Novartis hadde pekt på igjen og igjen: At Avastin ikke var skikkelig utprøvd for øyebruk.

Men nå var det null støtte å få fra Novartis. Selskapet prøvde tvert imot å stanse arbeidet.

De klaget til regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Opplegget ved Ullevål ble beskyldt for å være uetisk, fordi pasientene ikke kunne forlange å få Lucentis dersom de ikke ønsket å være med i studien. Novartis vant ikke frem, studien ble gjennomført.

Karina Berg, den ansvarlige legen, fikk godt merke industriens motstand.

– Som behandlende leger fikk vi beskjed om at vi kunne bli personlig ansvarliggjort. Slike trusler blir veldig ubehagelige, sier Berg.

Bildevisning

       Våt AMD er en folkesykdom som spesielt rammer eldre. Uten behandling kan du i løpet av få uker bli blind.
Våt AMD er en folkesykdom som spesielt rammer eldre. Uten behandling kan du i løpet av få uker bli blind.

Beregninger Bergens Tidende har gjort, viser at legene har spart norske skattebetalere for nesten 300 millioner kroner i året i utgifter til legemidler. Ketil Eriksen sier de har følt en moralsk forpliktelse til å forvalte ressursene slik de har gjort.

– Vi hadde et anstendig motiv. Jeg er stolt av valgene de ansatte tok, og at vi har klart å redusere helseutgiftene med så mange millioner, sier Ullevål-legen.

Det er ikke slik at Lucentis er blitt presset ut av markedet. Legemiddelet solgte for 28 milliarder kroner på verdensbasis i fjor.

Mannen som satte det hele i gang, Philip J. Rosenfeld i Miami, beskriver all motstanden som en kampanje med skitne triks.

– Jeg ble selv etterforsket i 18 måneder av føderale helsemyndigheter. Noen hadde skrevet en 20 siders klage på meg, der jeg ble beskyldt for å ha bedrevet nazi-aktige eksperimenter på mine egne pasienter. Anklageskriftet var åpenbart forfattet av et advokatfirma. Jeg vet ikke hvem som ga dem oppdraget, men jeg har mine teorier. Uansett ble jeg fullstendig renvasket, sier Rosenfeld.

Han legger ikke fingrene imellom når han skal beskrive fremgangsmåtene som ble brukt.

– Genentech endte opp som Det ondes imperium. Det var forferdelig, sier legen.

Pressetalsmann Patrick Barth hos F. Hoffmann-La Roche i Sveits skriver i en e-post at Genentechs mål er å utvikle nye medisiner og behandlinger som forbedrer pasientenes helse og livskvalitet. Han slår samtidig fast at det aldri har vært aktuelt å søke godkjenning for bruk av Avastin på øyet, og at det heller ikke vil bli det.

Bildevisning

       STIKKET: Det tar bare noen minutter for Joveig Markhus å få sprøyten med Avastin og som sikrer at hun fortsatt kan se og klare seg hjemme. Det er hun takknemlig for.
STIKKET: Det tar bare noen minutter for Joveig Markhus å få sprøyten med Avastin og som sikrer at hun fortsatt kan se og klare seg hjemme. Det er hun takknemlig for.

På Haukeland er Joveig Markhus ferdig med behandling nr. 43. Hun vet at det kommer til å svi litt i øyet utover kvelden.

– Jeg har et nummer på skapdøren hjemme jeg skal ringe dersom jeg merker noe, dag eller natt. Men det har aldri skjedd så langt. Bank i bordet, sier 82-åringen.

Det er gått elleve år siden hun fikk påvist sykdommen. Uten den nye behandlingsmetoden ville det vært elleve år som sterkt hjelpetrengende.

– Jeg er like spent hver gang jeg skal til kontroll og behandling. Har synet forandret seg? Så langt har det gått bra.

Nå kan hun ta drosje hjem til sin egen leilighet i Sandviken, finne veien opp trappen helt på egen hånd, lage sin egen mat og gå på butikken når hun vil.

– Det er helt fantastisk. Jeg er så takknemlig, sier Joveig Markhus.

widget-list