Han sitter på gutterommet. Rullegardinene er nede og natt og dag sklir over i hverandre. Hodetelefonene former håret. Han taster på tastaturet i en forrykende fart. Strategiske beskjeder til andre spillere, ropes ut på engelsk. Det har gått et halvt år siden han sa: «Medielinjen er ikke noe for meg». Det er gått et halvt år siden rutinene forsvant. Nå er det eneste som gir ham glede, å spille.Mor og far er engstelige, kjærlige og fortvilte. De har sluttet å kjøre ham hit og dit. De har sluttet å smøre matpakker. De dekker over en nagende skuffelse. De viser sin kjærlighet ved å servere mat, rene klær og et påbud i ny og ne: «Nå må du dusje!» Han forsvinner mer og mer inn i den digitale verdenen. Nå er det bare den virtuelle verden han mestrer.

Les også: