Jakten på Lucky

Han er dødsdømt, men fortsatt på frifot. Blir det en ny ulvesommer ved Sognefjorden?

  • Atle Andersson
  • Tor Høvik (foto)
Publisert Publisert

– Han var steikendes fin.

Helge Høgelid strammer skuldrene og skyter frem brystkassen.

– Sånn var den. Kraftig og stilfull med god pels. Sobelfarget og med mørkt dekke øverst. Underpelsen var grå.

Høgelid beskriver ulven han møtte på fylkesvei 57 gjennom Sunnfjord.

Han er engasjert. Sier med ettertrykk:

– Ulven var flott.



I fjellene nord for Sognefjorden går en dødsdømt ulv.
Han får skylden for å ha tatt over 350 sauer.
I bygdene sprer han frykt blant sauebønder.
Til nå har ulven sluppet unna jegerne.
Det er ikke uten grunn at hans navn er Lucky.

14. februar 2018: En ung hannulv etterlater seg sitt hittil siste registrerte DNA-spor i Sverige før han forlater flokken sin nordvest for Stockholm.

Han legger ut på sin lange vandring, gjennom dype skoger og over nakne fjell. Unge hannulver pleier å gjøre det for å finne seg et territorium og en make.

Nå sprer ulven frykt og sinne hos sauebønder nord for Sognefjorden, i kommunene Hyllestad, Fjaler og Høyanger.

Også småbarnsforeldre ved Lavik skule – like ved fergeleiet på E39 – er bekymret og ber om at ulven blir felt.

Barn er redde for å møte ulven på vei til skolebussen, skriver foreldreutvalget.

Men etter tusenvis av jakttimer, går ulven fortsatt løs.

Han har ikke fått navnet Lucky uten grunn.

Tore Lie kvir seg til å slippe dyrene på beite etter alle tapene av sau og lam i fjor. Han flyttet fra Åsane og har bygget opp en stor sauegård i Fjaler. Her er han sammen med border colliene Don (til v.) og Tex.

Anne Lene Kvalheim og Alina (5) koser med et av de nyfødte lammene, som svarer med et spinkelt bæ. Det brekes i alle toneleier i det romslige fjøset. Ute på tunet døser katten i vårsolen.

Bak gårdsidyllen ligger en nagende usikkerhet.

I fjor mistet de 38 sauer og lam.

Hvor mange av de 260 lammene i fjøset overlever denne beitesesongen?

Anne Lene Kvalheim frykter nye ulveangrep når årets lam skal ut på beite. – Jeg blir engstelig når ulven har vært et par hundre meter fra huset, sier Anne Lene, her sammen med datteren Alina (5).

– Jeg tenker på dyrene som ble revet i stykker og lidelsene deres, sier Anne Lene.

I Vassdalen i Fjaler har hun og mannen Tore Lie slått seg ned, omgitt av fjell, en brusende elv og grønne bøer.

De tenkte ikke på ulv da de overtok det nedslitte og fraflyttede gårdsbruket.

Både hun og mannen er fra Åsane. De flyttet til Fjaler for å oppfylle gårdsdrømmen. De tror mange byfolk ikke forstår hvordan det er å leve med rovdyr tett inn på livet. Tore har selv sett ulven på sauesanking, forteller han.

– Det er klart vi blir engstelige når ulven har vært tett ved huset vårt, sier Anne Lene.

En kvige på nabogården fikk halen avbitt i fjor. Eksperter mener ulven er den sannsynlige synderen.

Statens naturoppsyn konkluderte med at det sannsynligvis var ulveangrep.

Ekteparet tør ikke lenger slippe hundene løs på gården etter mørkets frembrudd.

– Jeg har med meg riflen når jeg er ute på egen grunn. Tryggheten er blitt borte, sier Tore.

Anne Lene er stolt over arbeidet Tore har lagt ned på gården. Den nevenyttige mannen har bygget det største sauefjøset i Fjaler på nær 600 kvadrat. Han drenerer myrer, rydder skog og dyrker ny mark.

– Vi investerer langsiktig, men ulven tar hele bunnlinjen, sier han.

Ikke bare er det de døde dyrene, det er også alle timene som går med til ulvejakt og ekstra tilsyn av dyrene.

– Vi får tilbake 40 prosent av verdien på de tapte dyrene. Ulven eter opp både tid og penger, sier han.

Alina er spesielt glad i Svartemaja. Femåringen er stuevarm i sauefjøset og har allerede vært fødselshjelper under årets lamming.

Tore er redd det blir en ny ulvesommer. Han mener rovdyret ikke hører hjemme i norsk fauna.

– Ulven er ingen helt. Den er en predator og er vår fiende nummer én, sier han.

Helge Høgelid er trolig den som har vært nærmest å få has på ulven, men helt uforskyldt. Bussjåføren satt bak rattet da det skjedde for en måned siden, 20. april.

Han nærmet seg slutten av formiddagsruten fra Rysjedalsvika til Dale i Sunnfjord. På en bakketopp like etter Flekke så han dyret.

Bussjåfør Helge Høgelid fikk adrenalinkick etter nærkontakt med ulven.

Et lite øyeblikk trodde han det var det var en hund, men så slo det han:

– Faen, det er jo en ulv.

Bare fem meter unna, anslår han, kom ulven i fullt firsprang ut på veien fra et gårdstun på sjåførens venstre side. Både bussjåføren og en passasjer så dyret.

– Det der var forsyne meg ulven, utbrøt passasjeren til sjåføren.

Ulven kom ut fra dette gårdstunet på Stav, mellom Flekke og Dale da den nesten ble påkjørt av bussen.

Ferske ulvespor viste at Lucky rømte oppover en traktorvei og ut i terrenget.

Ulven var bare et sekund unna trafikkdøden på fylkesvei 57, men Lucky var heldig – igjen.

Synet av ulven ga den erfarne sjåføren og eks-bonden et skikkelig adrenalinkick.

Høgelid er likevel ikke i tvil: Bøndenes levebrød er viktigst. Gråbein må vike.

Stein Mortensbakke har stor respekt for ulven.
Han beundrer styrken og sansene til rovdyret.
Men nå har jegeren et oppdrag.
Han leder jakten på Lucky.

Stein Mortensbakke elsker naturen. Å våkne grytidlig i et skogholt til lyden av kvitrende fugler gir han en intens lykkefølelse. Å sitte på et utsiktspunkt i solrenningen med kaffe på termosen er sjelebot.

– Det finnes ikke et flottere dyr enn ulven, sier han.

Og tilføyer:

– Men den hører ikke hjemme her i området. Staten har bestemt at beitedyr er prioritert her. Ulven gjør for mye skade, sier Stein Mortensbakke.

– Uten sporsnø er det lotto å drive ulvejakt, sier Stein Mortensbakke. Turid Hovland er enig. – Et ferskt kadaver, et bilde på et viltkamera eller en sikker observasjon kan gi sporhundene et godt utgangspunkt, sier hun.

I utkanten av et plantefelt sto Mortensbakke plutselig ansikt til ansikt med ulven en desemberdag i fjor.

– Vi kvapp nok like mye begge to, sier han.

Elghundens hans, Bonso, hadde sporet ulven. Plutselig hoppet den opp på en snødekket knaus rett foran fellingslederen.

– Den var toppen 15 meter unna, sier han.

Men før han rakk å trekke av, hadde ulven forduftet i terrenget.

Andre jegere har også hatt ulven på kornet. I ett tilfelle sto ulven med bredsiden til på 110 meters hold. Det ble bomskudd.

Ulven beveger seg mye i bratt og ulendt terreng, som i denne granskogen i Hyllestad kommune.

En annen gang var den 50 meter unna. Da var den i fart, og det var ikke trygt å skyte, ifølge fellingslederen.

Mortensbakke fyker lettbeint oppover med riflen over skulderen. På toppen av høydedraget lysner det. I bjørkeskogen er det tråkk på kryss og tvers, men det er ikke turgåere som ferdes her.

Dette er hjortens rike. Og ulvens matfat.

Fellingslederen fester viltkamera nummer 14 til en trestamme. Det beste bildebeviset ble tatt kvelden 20 februar. Da ble Lucky fanget på kamera med snuten rett mot linsen.

Stein Mortensbakke var fellingsleder også da Naustdalulven ble drept i 2014.

– Ulven bruker ofte skogsveier og skiløyper for å spare energi. Den forflytter seg effektivt og vinner fort terreng med sine lange bein og steglengde, sier Turid Hovland.

Jaktlabradoren Meeko er spesialtrent siden han var ti uker gammel til å spore bjørn og ulv på barmark. Turid Hovland er rovviltkontakt i Innlandet fylke, men er leid som sporhundfører i fellingsforsøket på Lucky.

Hovland er hentet inn i fellingsforsøket på Lucky sammen med sporhunden Meeko. Jaktlabradoren er spesialtrent for å spore ulv og bjørn på barmark.

– Ulvene er individualister. Noen velger å holde seg skjult, andre vandrer omtrent gatelangs, sier hun.

Da foreldrerådet ved Lavik skule sendte bekymringsbrev om elevenes frykt for å møte ulven på vei til skolebussen, fikk de svar fra Miljødirektoratet.

De fikk vite at ulven unngår mennesker når den kan, og at vi i Europa må tilbake til 1970-tallet for å finne angrep på mennesker fra ville ulver.

Det har vært få tilfeller av ulveangrep på mennesker i Norge.

Hovland tror Lucky er blitt lokalkjent i det bratte og ulendte terrenget han nå beveger seg i.

– Ulven er tilpasningsdyktig. I et fellingsforsøk på Hadeland hadde vi to posteringer med 200 meters avstand. Likevel klarte den å angripe og ta livet av to sauer, sier Hovland.

Ulven hadde kanskje lært seg å gå etter sauebjellene, mener hun.

– Jeg får sette bjeller på en av jegerne og se om det hjelper, svarer fellingsleder Mortensbakke muntert.

Lucky har hittil ikke oppført seg som en brutal lystmorder, ifølge Statens naturoppsyn.

Mortensbakke deler inntrykket. Ulvens viktigste byttedyr i dette området er hjort.

– Han spiser mye, men dreper moderat. Men det kan snu over natten hvis han blir trigget i en saueflokk, sier han.

Denne ulven skutt i Naustdal i Sogn og Fjordane 16. desember 2014.

Friluftsmannen er områdesjef i Heimevernet. Han ledet jakten også sist det ble felt ulv i regionen, i Naustdal i 2014. Mortensbakke er oppvokst på sauegård. Han sier han forstår bøndenes motstand mot rovdyr i beiteområder.

Ulvejakten utløser ikke like sterke følelser i Sogn og Sunnfjord som mange andre steder, er hans inntrykk.

– Men i en melding fikk jeg beskjed om at ulven har samme rett til å leve som meg, sier han.

Mortensbakke og flere av bøndene som deltar i jakten er ikke redd for å stikke hodet frem, i motsetning til jegerne som felte Naustdal-ulven for seks år siden.

– De aller fleste her i distriktet har tilknytning til gård og jakt. Den gjengse oppfatningen er at ulven ikke hører hjemme her, sier han.

Firda forteller om sterke kontraster for ulvejegerne i 1950 og 2014. Ifølge Firda fryktet jegerne i 2014 sjikane. De ville derfor være anonyme.

Det har også politikerne bestemt. Da Lucky beveget seg over fylkesgrensen til Vestland, sank ulvens sjanse for et langt liv. Rovviltregion 1, der Vestland hører til, er såkalt beiteprioritert område. Beitedyr går foran ulv, gaupe, bjørn og jerv.

Tre år gamle Lucky er nå blitt en revirmarkerende ulv.

– Han urinmarkerer og gjør krav på området. Han vil vise andre hannulver at han har slått seg til her – dette er nå hans territorium. Revirmarkeringen betyr også at Lucky håper å tiltrekke seg en tispe og stifte familie, sier Rein-Arne Golf. Han er naturoppsynsmann og regionalt rovviltansvarlig.

– Hvor sannsynlig er det at en tispe finner veien til Vestlandet og slår seg sammen med Lucky?

– Sjansen er veldig liten, men helt utelukket er det ikke, sier Golf.

Zoolog og rovdyrforkjemper Harald Kryvi håper Lucky får selskap av en artsfrende.

– Det hadde vært en utrolig fin gave og berikelse for Vestlandet hvis vi fikk en ulveflokk ved Sognefjorden, sier Kryvi, professor emeritus ved UiB.

Om ikke en tispe finner veien vestover selv, mener zoologen at man bør vurdere å flytte inn en ulv utenfra, gjerne fra Finland eller Russland. Dette for å sikre nye gener og dermed unngå enda mer innavl i den norsk-svenske ulvebestanden.

Ekspertene mener Lucky er den eneste ulven som har slått seg ned i traktene nord for Sognefjorden. Både innsamlede DNA-prøver og skader på beitedyr tyder på det.

Rein-Arne Golf og Turid Hovland med sporingshunden Meeko ute i terrenget. Ulven kan bevege seg 70–80 km i luftlinje i løpet av døgn, sier Golf.

Kryvi mener vi har en moralsk forpliktelse til å ta vare på de store rovdyrene.

– De har en egenverdi. Naturen er en gave til oss mennesker. Rovdyrene er en del av den opprinnelige faunaen, sier han.

Ulven og rovdyrene er også nyttige i den totale økologien. De går nesten alltid etter de svakeste og sykeste dyrene i naturen og gir andre arter tilgang til kadavre. Dyr spiser dyr, noe de har gjort til alle tider, påpeker den pensjonerte biologiprofessoren ved UiB.

– Ulven går rett i strupen på byttedyret og dreper effektivt. Den samme metoden dyr har brukt i 400 millioner år, sier Kryvi.

– Men ulven og andre rovdyr tar også livet av sauer og lam?

– Ja, men det er en pris vi må betale for å ha rovdyr i naturen. Husk også at dødeligheten i norsk sauehold er 100 prosent. Alle dyrene i norsk landbruk blir slaktet, og den avlivingen kan også være brutal. Når det gjelder økonomiske tap, må bøndene få kompensasjon for dyr som blir tatt av rovdyr, sier han.

Rovviltkontakt Turid Hovland står i et stikryss i skogen. Rovdyrpolitikk er et følsomt tema. Jobben hennes er å registrere skader og forsøke å finne hvem som står bak. Hun veier sine ord nøye.

– Når du er sauebonde og mister opptil hundrevis av dyr, er det en mental påkjenning. Noen orker ikke lenger å drive sauehold, sier Hovland.

Nina Yndestad Fløholm og familien har kuttet ut saueholdet. I fjor mistet de 49 dyr.

Nina Yndestad Fløholm i Guddal er én av dem som har fått nok.

– Det føles meningsløst å drive med sau og lam når tapene blir så store, sier hun. Saueholdet var en viktig del av levebrødet, i tillegg til overnattingsstedet og campingplassen hun og mannen driver på Yndestad Gard.

Nina krysser den smale fylkesveien, bare et steinkast unna bolighuset. Her fant hun et sterkt maltraktert og delvis oppspist lam 18 mai i fjor.

– Det så ikke fint ut, sier hun stille.

I normalår mistet familien rundt 10 dyr av en besetning på rundt 250.

I fjor forsvant det 49 dyr på utmarksbeite.

I år er det stille i sauefjøset ved den idylliske elvebredden i Guddal.

– Når du mister så mange dyr, tar det flere år å bygge opp igjen besetningen, sier Nina. Erstatningene dekker ikke det virkelige tapet, mener hun.

– Hvis det var folk i Oslo som hadde mistet 25 prosent av inntekten, hadde vi nok fått høre det, sier hun.

Like utenfor denne grinden på gården til Trygve Solaas ble sauen Elsa drept av ulven.

Da Trygve Solaas mistet sauen Elsa i fjor mai, var det mer enn 150 år siden forrige gang ulv tok livet av husdyr i bygden Skor i Hyllestad. I 1867 skal tippoldefaren til Solaas ha mistet tre geiter til rovdyret.

Deltidsbonden var ute for å se til dyrene da han oppdaget at Elsa var borte fra resten av flokken.

Et veldig dårlig tegn, tenkte han da.

Solaas går oppover den velpleide innmarken og åpner en grind. Rett utenfor gjerdet fant han Elsa i lyngen.

Solaas henter frem et bilde på mobilen. Sauen var delvis oppspist. Vommen var lagt til side.

– Hun var drept med et skikkelig strupebitt. Det var spist av låret og sadelen, de fineste og mest kjøttfulle delene av sauen, sier han.

Statens naturoppsyn sjekket bitemerkene. Det var ingen tvil: Elsa var drept av ulv.

Solaas og andre sauebønder er frustrert over at ulvejakten er tidsbegrenset, enten det er lisensjakt eller skadefelling.

– Alle er enige om at ulven ikke skal være her. Da burde det vært sammenhengende fellingsløyve helt til den er tatt, sier Solaas.

Under hjortejakten i fjor var det et hundretall menn og kvinner med rifler ute i terrenget. Jegere fikk ulven på skuddhold, men kunne ikke skyte fordi løyvet var utgått, ifølge fellingsleder Mortensbakke.

– En fortvilende situasjon, sier han.

Fylkesmannen i Vestland har de to siste årene utbetalt rundt 820.000 kroner i erstatning for tap av 358 sauer og lam i Fjaler, Hyllestad og Høyanger. Alle skadetilfellene tilskrives den samme ulven.

Spor etter Lucky. Et typisk ulvespor er gjerne rundt 10 cm langt. I tillegg har ulven nå begynt å markere revir med duftstoffer fra urin og ekskrementer.

Det historiske opphavet til bekjempelsen av ulv og andre rovdyr dels er hentet fra en retning i kristendommen som anså naturen som skapt for mennesket – der vi er innsatt som jordens verdslige herskere, skriver biologiprofessor Dag O. Hessen i boken «Verden på vippepunktet». I dette perspektivet var det ikke moralsk forkastelig å utrydde andre livsformer.

Og selv om nesten alle er for natur i vår tid, er det store bildet at naturen er på vikende front. «Mange ønsker at ulven skal overleve – bare ikke her», skriver Hessen.

Dette kadaveret av en hjortekolle ble funnet 10. mai, og skal være det hittil siste sikre sporet etter ulven.

Ulven har også hatt mer flaks. Lucky ble lokalisert på kamera dagen før den spesialtrente hundeekvipasjen kom til området.

Det ble også funnet ulvespor dagen etter at de hadde reist.

Mortensbakke ga ulven navnet Lucky etter at ulven gang etter gang, så vidt det var, klarte å komme seg unna.

– Vi merker en litt dalende glød hos mange av jegerne nå. Vi er en hard kjerne som holder på, men det er mer krevende å jakte nå, uten sporsnø og når løvet er kommet på trærne, sier Mortensbakke.

– Jeg tror ulven holder utkikk ned mot gårdene oppe fra fjellkantene, sier Tore Lie. Han har investert i drone til over 30.000 kroner for å holde tilsyn med sauene.

I Vassdalen er sauebonde Tore Lie provosert over det han kaller «drømmere» som menneskeliggjør ulven.

– Den torturerer dyrene våre. Det gjør meg forbannet, sier han.

Stein Mortensbakke og andre jegere har vært ute både dager og netter den siste tiden. Et sauekadaver ble funnet natt til 17. mai, men det er ikke fastslått sikkert at det var ulven som angrep.

Men jakten fortsetter. Fellingslederen håper han snart kan gi ulven to nye fornavn:

Not so Lucky.

Epilog: Ulven ble skutt ved Skiveneset i Hyllestad om ettermiddagen 15. januar 2021. Statens naturoppsyn ledet jakten, der det også ble brukt helikopter og snøskutere. Lucky ble felt av skudd fra mannskaper på bakken.



Kilder:

Rein-Arne Golf, Statens naturoppsyn, Hermund Mjelstad, Fylkesmannen i Vestland, Firda, NRK, Rovbase.no, Rovdata.no, Miljødirektoratet, Forskning.no, Retriever, Einnsyn.no, «Verden på vippepunktet» (Dag O. Hessen), Rapport om ulvens vandringsmønster, Høgskolen i Innlandet. Foto fra Roviltseksjonen/Statens naturoppsyn.

Publisert

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    «Små føtter setter dype spor», sto det på en siste hilsen. Da Monica mistet sønnen, bestemte hun seg.

  2. BT MAGASINET

    – Det er masse tanker og følelser i musikk

  3. BT MAGASINET

    – Provoserende og lite forståelsesfullt

  4. BT MAGASINET

    Da flere ville ha furuen, sa Vilhelm nei. – Noen ganger kan man ikke bare tenke penger.

  5. BT MAGASINET

    Her forsker de på hvordan hjernen til Magnus kan utvikle seg raskere

  6. BT MAGASINET

    – Tanten min som døde i fjor, inspirerer meg til å spille hardingfele

  1. Ulv
  2. Statens naturoppsyn
  3. Natur
  4. Dyr