Slik knekker de mattekoden

Vibeke Fængsrud sloss, bråkte og strøk i matte på videregående. Så skjønte hun hva som skulle til for å bli god.

Jo Straube Foto: HARD JOBBING: Selv om hun var voksen, måtte Vibeke Fængsrud begynne med matematikk for femteklasse for å lære seg det grunnleggende i faget. Derfra jobbet hun seg videre opp til universitetsnivå.

Publisert Publisert

– Skolen var full av drittopplevelser. Jeg ble holdt utenfor og mobbet. Etter hvert fikk jeg en fuck you-holdning til det meste. Men innerst inne ville jeg gjerne være flink, sier Vibeke Fængsrud.

I dag kaller hun seg for mattedama, og lever av å lære andre vanskelige regnestykker.

Da hun gikk på skolen, var hun kjent som en skikkelig bråkebøtte. Hun strøk i både matte og økonomi.

Først da den opprørske 19-åringen begynte å lese matematikk på femteklassenivå, skjønte hun hva det handlet om.

Å slite med å lære seg matte er en skjebne Vibeke Fængsrud deler med veldig mange.

På eksamen i vår fikk nesten en av fire tiendeklassinger karakteren en eller to. Hundrevis av unge strever med å klare karakterkravet i matte for å komme inn på lærerutdanningen.

Som voksne får mange store problemer, for eksempel med å styre egen økonomi eller ha riktig mengde mel i bolledeigen. De mestrer ikke grunnleggende matematikk.

KOMPLISERT SPRÅK: – Som flere andre av mine elever, har Maikki trøbbel med å forstå oppgavene. De er ofte formulert unødvendig komplisert, sier mentor Kristoffer Brent. En gang i uken hjelper han Maikki med matteleksene. Foto: Nikita Solenov

Maikki Hauge (13) har alltid slitt med matte. Det er derfor hun sitter ved spisebordet hjemme i Sædalen i Bergen og regner sammen med privatlærer Kristoffer Brent. Siden i vinter har de to jobbet sammen.

Forbedringen er påtakelig, mener foreldrene, Rita Castro Hauge og John Petter Hauge.

Selv synes Maikki at hun har fått bedre selvtillit i faget.

– Egentlig syntes jeg alt i matte var vanskelig. Nå går det bedre. Jeg liker best multiplikasjon, sier åttendeklassingen.

Hun synes hun har fått kontroll på pluss og minus og deling. Geometri har hun også gjort fremskritt i. Fortsatt kan det være litt trøblete med enheter - med milliliter og millimeter.

Og av og til er en millimeter nok. For skal man henge med i matte, må man ikke ha store hull i kunnskapen. Da foreldrene fikk høre om datterens resultater i faget på syvende trinn, bestemte de seg for å gjøre noe med det.

Far er ingeniør og reiser mye, i perioder er han borte i flere uker. Mor har vært hjemme med en autistisk sønn som har krevd mye.

– Jeg har hatt for lite tid til å hjelpe Makki. Og har vel også mistet tålmodigheten.

Dessuten lytter datteren mer til privatlæreren enn til mor og far.

Via MentorNorge kjøpte de 40 timer privatundervisning til yngstedatteren for 19.000 kroner. Kristoffer Brent mener Maikki kan en god del.

– Hun er ikke håpløs i matte. Men som flere andre av mine elever, har hun trøbbel med å forstå oppgavene. De er ofte formulert unødvendig komplisert. Mens selve matten er tilpasset åttendeklasse, er språket på et mye høyere nivå, sier Brent, som er mentor ved siden fysioterapistudier.

SKOLETAPER: Det tok lang tid før Vibeke Fængsrud skjønte hva som skulle til for å lykkes på skolen. I mange år brukte hun tiden på å lage bråk i steden for å gjøre lekser. Foto: Jo Straube

Ekstra innsats og hard jobbing slik Maikki gjør, er nøkkelen til å lykkes, mener Vibeke Fængsrud. Slik var det for henne, og slik er det med elevene hun underviser.

Siste året på videregående måtte hun ta om igjen. Hun ønsket å lykkes. Hun ville bli flink. Det kostet.

Med utgangspunkt i pensum for femteklasse, leste Vibeke Fængsrud seg opp til universitetsnivå.

– Mine elever må regne alle oppgavene i boken. Da får de gode karakterer. Det handler om å tørre å stille krav til innsats. Å gjøre mattelekser i 20 minutter om ettermiddagen er for lite hvis ikke du har lært deg det du skal, sier Fængsrud.

De aller fleste skoleelever er gjennomsnittlige. Det som skiller dem, er innsats og arbeidsvaner.

– Å streve med å lære seg noe, er ikke farlig. Det som er farlig, er å gi opp. Jeg pleier å sammenligne det med å være på en slitsom skitur. Alle vil mobilisere krefter for å komme seg trygt hjem. I matematikk er det mange som setter seg ned og fryser i hjel. De gir opp, selv om de har ressurser til å lykkes, sier Fængsrud.

KLADDEBOKEN: De fleste skoler har tatt i bruk nettbrett og PC-er i matematikkundervisningen. Men papir og blyant duger fremdeles. Foto: Eirik Brekke

Smertefullt, sier forsker Bodil Kleve når hun skal beskrive hvordan det er å lære matematikk. Hun støtter holdningen om at innsats gir resultater.

– Du må jobbe hardt, forsake litt av det du synes er morsommere og kanskje lide litt, utdyper førsteamanuensisen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

For mange prøver vil fort virke mot sin hensikt. Elevene må få tid til å stille spørsmål og snakke sammen om faget for å lykkes, mener Kleve.

Forskeren mener forståelse for fagets egenart er grunnleggende. Matte har et spesielt språk og en egen symbolbruk. Å lære matte er noe helt annet enn for eksempel samfunnsfag.

– Ingen lærer matte ved å gå på shopping og bake boller. Matematikk kan brukes i hverdagslivet, men den kan ikke læres der, sier hun.

For noen barn føles det likevel umulig å lære seg tall og formler, selv om de sitter kveld etter kveld og sliter over bøkene. Da lider de av såkalt tallblindhet eller dyskalkuli. Dyskalkuli er en diagnose på lik linje med dysleksi, og rammer fem til ti prosent av befolkningen.

KNAKK KODEN: Elin Natås kunne verken lese, skrive eller regne skikkelig før hun var langt oppe i 30-årene. I dag er hun selv spesialpedagog og har skrevet boken «Hvordan fatte matte» sammen med Anne Lene Johnsen. Foto: Annemor Larsen, VG

En person med dyskalkuli har problemer med mengde, antall, mål og grunnleggende matematikkforståelse.

Slik var det for spesialpedagog og forfatter Elin Natås.

Først som voksen skjønte hun forskjellen på enere og tiere når de dukket opp i matematikkoppgaver. Volum og gangetabell var uforståelig. I tillegg gjorde hun det generelt dårlig på skolen, og lærte seg ikke å lese skikkelig før hun var 36 år.

– Hele livet hadde jeg prøvd å huske en million ting, uten å klare å kategorisere dem og se sammenhenger. Det er litt som å ha en masse krus i skapet med hvert sitt fellesnavn, uten å vite at de faktisk er krus alle sammen. Det blir umulig å huske, sier Natås.

Strategien hennes var å være stille som en mus i klasserommet.

Ingen skulle skjønne hvor lite hun kunne. Det var best å være usynlig.

– Skolen gjorde meg sliten og lei. Alle blir lei av å måtte holde på med ting de ikke mestrer, sier Natås.

TIDLIG INNSATS: Grunnlaget for å mestre matematikk legges tidlig. Hvis en elev har huller i kunnskapen sin, vil disse dras med gjennom hele skoletiden. Foto: Eirik Brekke

Helt frem til hun selv fikk en sønn i skolealder prøvde Natås å skjule problemene sine. Da sønnen begynte å få de samme vanskene, skjønte hun at det var på tide å ta tak i problemet.

Sammen med spesialpedagog Ragnhild og tidligere professor Magne Nyborg lærte Elin Natås å jobbe systematisk med begrepsforståelsen sin.

Hun begynte med helt grunnleggende begreper som for eksempel å gruppere inn objekter etter form. Hun skjønte endelig sammenhengen mellom meter og desimeter og forsto at 80 km/t handler om hastighet og lengde.

– Å forstå disse begrepene er grunnmuren i barnas læring. Utfordringene kommer når hullene i muren ikke blir tettet igjen. Elevene drar med seg den manglende grunnforståelsen gjennom hele skoletiden, sier Natås.

Dette er spørsmål til femteklassingene på nasjonale prøver. Saken fortsetter under quizen!

http://api.schibsted.tech/proxy/publication/btj/multimedias/0?quiz=59ca3106798173003ba80041

Å finne hullene i kunnskapen er helt sentralt når Elin Natås i dag underviser barn og unge som sliter med matematikk. Disse elevene har en lang historie med å mislykkes. Som regel er de livredde for ikke å mestre oppgavene de blir tildelt. Derfor begynner hun med noe hun vet de kan.

– Kategorisering av farger kan være en slik første oppgave. Jeg ber barnet samle de røde tingene han eller hun ser, og legge dem på et ark. Så forteller barnet hva de har til felles som gjør at de får være en del av kategorien, sier Natås.

Spesialpedagogen tror læreproblemer oppleves verre i dag enn tidligere.

– Ikke å mestre skolen er en stor påkjenning, både for barnet og resten av familien. Kravet til utdanning er så høyt. Mange foreldres skrekk er at barna dropper ut av videregående, sier Natås.

Hun oppfordrer foreldre og ansatte i barnehagene til å være bevisste på hvordan de snakker og bruker begreper overfor barna. Det handler om å spille med terninger, sende barna i butikken med penger i hendene og lære dem å sette opp et budsjett.

I vår ga hun ut boken «Hvordan fatte matte», skrevet i samarbeid med Anne Lene Johnsen. Den har ligget på bestselgerlistene og er solgt til et tiltalls land. Natås mener suksessen først og fremst er en kompliment til norske foreldre.

– Mange trenger hjelp til å skjønne hva barna deres ikke forstår. De er fortvilte, men ønsker virkelig å bidra til læringen. Løsningen er enklere enn de tror.

NEGATIVE TALL: Lærer Tom Georg Bu underviser femteklassen ved Møhlenpris skole. Han legger stor vekt på å koble matematikken til hverdagslivet. Derfor snakker elevene både om frysebokser og gjeld når de lærer om negative tall. Foto: Eirik Brekke

På Møhlenpris skole har lærer Tom Georg Bu tegnet opp en tallinje på den digitale tavlen foran i klasserommet.

Han trenger ikke å vente lenge på svar fra femteklassingene. Ivrige hender fyker i været. Her er det sjelden at elevene faller helt ut av matteundervisningen. Bu har som mål å få med seg alle.

– I dag skal vi snakke om negative tall. Når i livet kommer vi borti slike, tror dere?

– I fryseboksen. Der er det under null, sier en av jentene.

– Ja, det er riktig. Kan dere komme på andre situasjoner der vi snakker om negative tall?

Elevene nøler litt.

– Hvis man for eksempel skal kjøpe et hus, trenger de fleste å låne penger i banken for å få råd. Da kommer det opp en minus i nettbanken foran beløpet vi har lånt, sier Bu.

INNSATS: Etter at lærer Tom Georg Bu har gått gjennom dagens pensum, er det klart for oppgaver. Femteklassingen Moaz får hjelp til oppgavene. Foto: Eirik Brekke

Sammenhengen mellom matte og hverdagsliv er viktig, mener læreren.

– Elevene trenger å oppleve mening med det de skal lære. Det handler om å finne gleden ved faget, sier han.

Snart skal klassen ta i bruk Multi Smart Øving, et dataprogram som tilpasser oppgavene til hver enkelt elev. Hvert svar barna gir, tas vare på og analyseres automatisk.

Dette danner grunnlaget for de neste oppgavene barnet skal løse. Slik får barna mer trening der de er svake og har huller. Elever som mestrer oppgavene godt, vil få stadig vanskeligere oppgaver.

Tom Georg Bu håper at dette vil gjøre tilpasningen av undervisningen lettere.

– Å oppdage akkurat hvor elevene har hull i kunnskapen, kan være vanskelig å oppdage.

UTFORDRENDE: – Jeg vil ikke si at jeg sliter med matte, men det kan av og til være utfordrende, især geometrien, sier Lisa Haukefær. Emilie Eggesvik fra MentorNorge hjelper henne med det hun synes er vanskelig. Foto: Nikita Solenov

Mange foreldre opplever at skolen ikke har nok ressurser til å hjelpe barna deres. Siden 2008 har det ifølge VG vært en tredobling i tilbudet av privat leksehjelp.

Lisa Haukesfær (15) i Biskopshavn får matteundervisning av jusstudenten Emma Eggesvik en gang i uken. Elev og mentor sitter i stuen mens foreldrene er i gang med middagsforberedelser på kjøkkenet.

I niende klasse merket de at hun begynte å slite med faget.

– Tok dere det opp med skolen?

– Jeg har ingen illusjon om at skolen skal hjelpe. Det er 30 elever i klassen, og Lisa trenger mer hjelp enn det læreren kan gi. Derfor bestilte vi privatlærer etter jul, sier mor Gro Anette Virkesdal.

– I starten tror jeg hun oppfattet privatundervisningen som en straff. Men etter et halvt år merker vi at hun er mer interessert, jobber bedre og har fått mer struktur, sier far Erik Haukefær.

– Med alderen forandrer en seg uansett. Og det er jo ikke så lett å si om det er fremgang, siden faget stadig blir vanskeligere, sier mor.

STRUKTUR: Foreldrene til Lisa Haukefær synes hun jobber bedre og har fått mer struktur på matten etter at de fikk privatlærer til henne. – Egentlig er det jo feil at kun folk med god råd kan gjøre dette, sier mor Gro Anette Virkesdal. Foto: Nikita Solenov

Far har en ukentlig avtale med datteren om å gå gjennom det hun har lært. Da ser han at utregningsmetodene er litt annerledes enn i hans ungdomsskoletid. Derfor tror han det er lurt å ha unge mentorer som selv har skolepensum friskt i minnet.

– Det er dyrt med privatlærer, men det er jo ikke så mye annet det er viktigere å bruke penger på enn barna. Egentlig er det feil at kun folk med god råd kan gjøre dette, sier mor.

Ved spisestuebordet er elev og mentor kommet til potens. Det er «litt styr», synes Lisa.

– Er potens så ille som du trodde, spør Emilie.

– Nei, svarer Lisa, etter forklaring fra mentoren.

Emilie Eggesvik sier hun prøver å være ekstra oppmerksom på det Lisa synes er vanskelig.

Men, sier hun:

– Mange har fått feil inntrykk av matte. Det er et fag man må jobbe med. Men noen lager seg en idé om at det er vanskeligere enn det faktisk er.

MATTEDAME: Å lykkes med matematikk er mulig for de aller fleste, mener Vibeke Fængsrud. Foto: Jo Straube

For Vibeke Fængsrud er behovet for ekstraundervisning blitt god butikk. I dag driver hun eget firma og har ansatt 80 privatlærere som hjelper skoleelever til å få bedre karakterer. De følger alle den enkle regelen om at arbeidsinnsats gir resultater.

– Jeg har jo ingen trylleformel. Men min opplevelse er at dette fungerer for de aller fleste.

Publisert