INGEN TIDSKLEMME: En helt vanlig ettermiddag i Chenapou, en av landsbyene der Patamona-indianerne lever. De fleste familiene i området har mange barn, og noen av dem har også spektakulære navn. Her er kvinner og barn i familien Skybar samlet foran huset i regnskogen. Ann (til v.) og Princess Skybar har funnet roen sammen med noen av storfamiliens yngste medlemmer.
BT Magasinet

Hvorfor bruker Norge 600 millioner på å bygge et kraftverk her i Amazonas?

— Norske skattebetalere ønsker nok ikke at pengene deres blir sløst vekk på et risikoprosjekt ledet av en korrupt regjering.

Uttalelsen kommer fra en av Guyanas fremste opposisjonspolitikere, Khemraj Ramjattan. I det lille, søramerikanske landet er Norge blitt en aktør i striden rundt et planlagt vannkraftverk dypt inne i regnskogen i Amazonas. Et prosjekt der korrupsjonsfrykt, miljøødeleggelser, kostnadssprekk og en omstridt norsk pengeoverføring er noen av stikkordene.

Chenapou er omkranset av regnskog, en elv og noen ufremkommelige høydedrag der de truede jaguarene har sine skjulesteder. Landsbyen ligger isolert i det indre av Guyana, flere dagsmarsjer fra nærmeste by med veiforbindelse. Her finnes verken mobildekning eller internett-tilgang. En humpete gresstripe er så vidt lang nok til at piloten klarer å lande den slitte Cessna-maskinen mellom de høyreiste trærne og Potaro-elven.

- Det er ikke fint å frata oss våre rettigheter og vårt levesett Urfolk fortviler. Norge vil finansiere et vannkraftverk i det lille søramerikanske landet Guyana med 600 millioner kroner. Prosjektet er svært omstridt i Guyana, og Patamona-folket sier kraftverket vil oversvømme områder de bruker til jakt og fiske. De norske pengene kommer fra regjeringens regnskogsatsing. Eierne av utbyggingsselskapet er anklaget for korrupsjon og svartelistet av oljefondets etikkråd. FOTO/VIDEO: Tor Høvik | Håvard Bjelland (Oslo) REDIGERING: Alice Bratshaug | Ronald E. Hole

For Patamona-indianerne i landsbyen Chenapou handler konflikten om oversvømmelse av et regnskogområde på flere tusen hektar.

— Det er ikke snilt å frarøve oss rettigheter til landområde som betyr mye for oss. Vi bruker disse områdene til fiske, jakt og andre aktiviteter, sier Paul Benjamine.

Han synes det er merkelig at Norge bruker regnskogpenger til å ødelegge regnskog i regionen.

Benjamine er medlem av landsbyrådet i Chenapou. I møte med BT inviterer urfolksrepresentantene den norske klima- og miljøministeren til landsbyen. De vil fortelle statsråd Tine Sundtoft sin mening om vannkraftprosjektet som Norge støtter med 600 millioner kroner gjennom Den inter-amerikanske utviklingsbanken.

Guyana er rikt på elver, stryk og spektakulære fossefall. Myndighetene i landet vil nå utnytte vannkraften, og har planene klare for det største og mest omstridte byggeprosjektet i Guyanas historie: Amaila Falls Hydropower Project.

Bildevisning

       HVERDAGSGLIMT: Den 220 kilometer lange Potaro-elven som renner gjennom Chenapou brukes til det meste, også klesvask.
HVERDAGSGLIMT: Den 220 kilometer lange Potaro-elven som renner gjennom Chenapou brukes til det meste, også klesvask.

Kraftverket ble kalt flaggskipet i Guyanas strategi for en klimavennlig fremtid av landets tidligere president Bharrat Jagdeo. Han fikk Norge med på laget rett før klimatoppmøtet i København i 2009. Guyana, som historisk sett har hatt svært lav avskoging, ble et av hovedsamarbeidslandene i den norske klima— og skogsatsingen.Avtalen Guyana har med Norge skiller seg fra det som er vanlig i regnskogbevaringen. Guyana trenger ikke kutte i hogsten. Landet får lov til å øke den årlige avskogingen opp til et visst nivå, uten at størrelsen på pengeoverføringene krymper.

Norge vil betale inntil halvannen milliard kroner frem til 2015, hvis Guyana holder sin del av avtalen. Så langt er nær én milliard kroner utbetalt. Det er ingen liten sum, når en vet at hele statsbudsjettet i Guyana er på 7,5 milliarder kroner.

Pengene som den norske stat bruker på kraftverket i Amazonas kommer fra regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ. Hovedpoenget med den norske storsatsingen er å redde verdens regnskoger. Regjeringen bruker hvert år tre milliarder kroner på formålet.

Når Amaila Falls -demningen står ferdig, vil vannmassene oversvømme 23,3 kvadratkilometer med tropisk vegetasjon. Den 85 km lange veien som alt er ferdig, raserer også mye regnskog.

Men kraftprosjektet kan få langt mer dramatiske konsekvenser for regnskogen enn oppdemming og oversvømmelser, mener flere organisasjoner og eksperter. Både utenlandske og nasjonale selskaper står nemlig i kø for å utvinne gull og diamanter i Guyanas skoger. Veien til det planlagte kraftverket kan åpne store områder for mulig hogst av verdifullt, tropisk tømmer. Tap av biologisk mangfold og økt avskoging kan bli resultatet, fremgår det av flere studier.

Den nye veien gjennom hittil utilgjengelige regnskogområder er en større risiko for artsmangfoldet enn selve neddemmingen av skog rundt kraftverket, mener et ekspertpanel. Flere andre rapporter fremhever den samme risikoen.

— Veien vil åpne opp Patamona-folkets land og urskog for intensiv tømmerhogst og gruvedrift som vil føre til avskoging, forurensning og store sosiale og kulturelle omveltninger, fastslår organisasjonen Forest Peoples Programme i en rapport.

Guyana-platået her i det nordøstlige Amazonas er av de mest artsrike områdene i verden. Her lever anakondaen - verdens største slange - og 750 ulike fuglearter. I skogbunnen tramper også Goliath Birdeater, verdens største edderkopp, som er på størrelse med en hundevalp og hveser når den blir forstyrret.

Bildevisning

       HVERDAGSDRAMA: En liten, men hissig slange hadde forvillet seg inn i klasserommet på landsbyskolen, men Edvard McGarrell får den ut av faresonen - uten å ta livet av den.
HVERDAGSDRAMA: En liten, men hissig slange hadde forvillet seg inn i klasserommet på landsbyskolen, men Edvard McGarrell får den ut av faresonen - uten å ta livet av den.

Menneskene i Chenapou er omgitt av et biologisk mangfold de færreste på kloden er forunt. Regnskogen er deres supermarked.

— Veibygging er alltid første skrittet på veien mot total ødeleggelse av intakt regnskog. Når veiene er bygget, kommer hogstselskapene og gruveselskapene etter, sier seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet. Organisasjonen jobber for å ta vare på regnskog og styrke rettighetene til mennesker som lever i de artsrike skogområdene.

Frykten for ødeleggelser av regnskogen i Guyana er overdrevet, ifølge Robert Persaud, Guyanas minister for miljø- og naturressurser.

— Påstander om at denne veien blir en ny inngangsport til utnyttelse av regnskogen, stemmer ikke. Veien er bygget helt spesifikt for vannkraftverket, og det blir klare restriksjoner på hvem som får adgang til å bruke den, sier Persaud til BT.

Bildevisning

       OMSTRIDT VEI: Den nye, 85 kilometer lange veien inn mot det planlagte kraftverket er allerede ferdig. Mange frykter at den nye veien også vil åpne for storstilt utvinning av tømmer og mineraler, noe myndighetene tilbakeviser.
OMSTRIDT VEI: Den nye, 85 kilometer lange veien inn mot det planlagte kraftverket er allerede ferdig. Mange frykter at den nye veien også vil åpne for storstilt utvinning av tømmer og mineraler, noe myndighetene tilbakeviser.

Guyanas skogkommissær James Singh opplyser likevel at det allerede er tildelt tillatelser til hogstaktiviteter og gruvedrift i regionen, men tilføyer: «Vi forutser ikke direkte kobling mellom veien og nye aktiviteter i skogen», skriver han i en epost til BT.

Tvillingene Kendrick og Luis Skybar (39) viser pilene de bruker i jakten på villsvin, hjort og annet vilt. Hver av pilspissene er håndlaget og tilpasset artene de skyter i jungelen. Håndverket og kunnskapen om den urgamle jaktmetoden går i arv hos Patamona-folket. Brødrene er de beste jegerne i Chenapou. For å komme til området som vil bli oversvømt hvis kraftverket blir bygget, padler og går tvillingene i to-tre dager. Så slår de leir et par uker, før de tar fangsten med seg hjem til sine koner og til sammen fjorten barn.

Det røkte kjøttet vi blir servert til middag en av kveldene i landsbyen, stammer fra en laba — en storvokst gnager - som Kendrick felte på et av sine tokt med pil og bue.

Nå frykter Kendrick, Luis og mange andre innbyggere i Chenapou at vannkraftverket vil drukne området der labaen bukket under for Kendricks presise pilskudd.

— Vannkraftverket er ikke bra for oss. Dette er våre jaktmarker. Vi leter også etter gull i disse områdene, sier Luis Skybar.

Bildevisning

       POPULÆR BADEPLASS: Guyana er et land med mange elver. Landets første store vannkraftverk skal bygges i et område som landsbyfolk i Chenapou sier de bruker til jakt og fiske.
POPULÆR BADEPLASS: Guyana er et land med mange elver. Landets første store vannkraftverk skal bygges i et område som landsbyfolk i Chenapou sier de bruker til jakt og fiske.

Amaila Falls har i årevis vært et skandalebefengt prosjekt. Prislappen har økt fra fire til mer enn syv milliarder kroner. Veibyggingen gjennom regnskogen ble en farse, med kostnader som løp løpsk etter at en ubrukelig entreprenør først fikk oppdraget, og senere ble sparket i en affære der anklagene om korrupsjon har haglet.

Det kinesiske selskapet som skal stå for selve utbyggingen av kraftverket, China Railways First Group, inngår i selskapskonglomeratet China Railway Group Ltd (CRG). Både dette selskapet og et datterselskap har med høy grad av sannsynlighet vært delaktig i grov korrupsjon i Kina, ifølge en rapport som Oljefondets etikkråd offentliggjorde i januar.

Etikkrådet fremhever også at det kinesiske selskapet opererer i land og sektorer med stor korrupsjonsrisiko. Guyana ligger på 124. plass av 175 land på korrupsjonsindeksen til Transparency International.

Oljefondets forvaltere har nå kvittet seg med aksjebeholdningen til en verdi på drøyt 300 millioner kroner i selskapet.

Men det er fortsatt et av CRGs heleide datterselskaper som skal stå for byggingen av kraftverket. Det uroer Mike McCormack, president i Guyana Human Rights Association. Organisasjonen krever at prosjektet stilles i bero inntil det er gjort grundige undersøkelser av selskapene som er involvert i utbyggingen.

— Vår hovedbekymring er mangelen på åpenhet knyttet til kostbare prosjekter som dette, og mangelen på offentlig innsyn i kontraktene med selskapene som får oppdragene, sier McCormack til BT.

Regjeringen i Guyana mener det er irrelevant å trekke parallell mellom det korrupsjonsanklagede selskapet og datterselskapet som skal bygge kraftverket.

Bildevisning

       DEN HELLIGE SKRIFT: Monica Garcia (72) leser litt i Bibelen hver dag. De fleste innbyggerne i Chenapou tilhører en av landsbyens tre kristne menigheter.
DEN HELLIGE SKRIFT: Monica Garcia (72) leser litt i Bibelen hver dag. De fleste innbyggerne i Chenapou tilhører en av landsbyens tre kristne menigheter.

Amaila Falls -prosjektet vekker sterke følelser hos Paul Benjamine i Chenapou. Han tar BT med til en åpning i skogen. Her rydder han åkermarken for røtter og ugress. Familien høster det de trenger av grønnsaker, frukter og krydder til eget forbruk. Den viktigste avlingen er kassava. Den inngår også i kasseri, en alkoholholdig, men leskende drikk som landsbyens gjester blir invitert til å slurpe i seg fra baljer som går på rundgang.

— Dette store prosjektet er negativt for våre muligheter til å fortsette vårt levesett i fremtiden. Også steder som er hellige i vår kultur vil bli rammet av denne utbyggingen, sier han.

Motstanden i Chenapou er vanskelig å spore i rapportene som Norge henviser til i sin støtte til vannkraftutbyggingen. Det heter riktignok at Amaila Falls-området har symbolsk verdi for Patamona-folket i Chenapou og flere omkringliggende landsbyer.

— Men som jaktområde har regnskogen begrenset betydning for disse lokalsamfunnene. Folk i Chenapou bruker de berørte områdene bare sporadisk, heter det i rapporten som Den inter-amerikanske utviklingsbanken har fått laget.

Norge betaler den guyanske statens eierandel på 80 millioner dollar (drøyt 600 millioner kroner) i Amaila Falls-prosjektet. Pengene er satt på konto i Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB). Før byggingen kan begynne, må styret i IDB - der Norge er en av eierne - gi grønt lys. En ny storinvestor må også på plass. Det amerikanske selskapet Sithe Global trakk seg ut i 2013 ut fordi prosjektet splitter parlamentet i Guyana.

Mangelen på politisk enighet stanser likevel ikke Norge fra å overføre penger. 19. november i fjor kunngjorde sjefen for klima- og skoginitiativet, Per Fredrik Ilsaas Pharo i Klima- og miljødepartementet, i et brev til IDB at de norske pengene var på vei. Det var en triumf for Guyanas president Donald Ramotar. Pengene fra Norge var en av godbitene i presidentens nyttårstale til det guyanske folket.

Bildevisning

       PÅ SKOLEVEIEN: Potaro-elven er livsnerven og transportåren for folk i Chenapou-området. De fleste barna padler til skolen.
PÅ SKOLEVEIEN: Potaro-elven er livsnerven og transportåren for folk i Chenapou-området. De fleste barna padler til skolen.

Men pengestøtten har trigget voldsomme reaksjoner hos opposisjonen i Guyana. Nyheten kom nemlig få dager etter at president Ramotar hadde gått til det dramatiske skritt å suspendere parlamentet. Årsaken var et mistillitsforslag mot den sittende mindretallsregjeringen. Det politiske flertallet hevder at regjeringen opptrer i strid med grunnloven fordi den bruker store beløp på prosjekter som ikke er godkjent av parlamentet. USA og Storbritannia refset presidenten for å sette demokratiet til side. Presidenten har senere kunngjort at det skal holdes valg 11. mai.Midt oppe i dette politiske sirkuset er Norge blitt en av hovedaktørene.

— Norge deltar i en konspirasjon for å få bygget Amaila-kraftverket, uten å ta hensyn til at Guyana mangler et sittende parlament, tordner opposisjonspartiet WPA i landets aviser.

President Donald Ramotar svarer med å forlange at motstanderne sender en uforbeholden unnskyldning til den «høyt respekterte, internasjonale partneren Norge».

Khemraj Ramjattan, som leder opposisjonspartiet Alliance for Change (AFC), er også fortørnet over Norge. I et brev til Klima- og miljødepartementet advarer Ramjattan den norske stat om at nordmenns skattekroner kan bli sløst bort på et «risikoprosjekt ledet av en korrupt regjering».

— Jeg er dypt skuffet og veldig overrasket over Norge. Pengene blir overført i en periode der parlamentet er suspendert av presidenten. Norske myndigheter bør også vite at Guyana, ifølge Transparency International, er et av de mest korrupte landene i Sør-Amerika, sier Ramjattan til BT.

Etter seks uker fikk Ramjattan svar på brevet han sendte til departementet i Oslo. Det avsluttes slik: «Vi tror at vannkraftprosjektet vil gi Guyana tilgang til stabil, ren energi og har potensial til å gi formidable gevinster til folk og næringsliv i Guyana».

Paul Benjamine ser ingen gevinster for sitt folk. Han kaller inn til møte når BT kommer til Chenapou. En mann blåser i en lur for å samle folket. Noen døsige hunder kvepper til. En liten strøm av mennesker kommer ut av de små trehusene som omkranser landsbyen.

Bildevisning

       LEVEBRØDET: Paul Benjamine hakker og pløyer i åkeren mellom høyreiste trær i regnskogen. Her dyrker han kassava, søtpoteter og yam. Indianerbefolkningen i Chenapou lever av å dyrke jorden, fiske, jakte og noen driver med gullgraving.
LEVEBRØDET: Paul Benjamine hakker og pløyer i åkeren mellom høyreiste trær i regnskogen. Her dyrker han kassava, søtpoteter og yam. Indianerbefolkningen i Chenapou lever av å dyrke jorden, fiske, jakte og noen driver med gullgraving.

Flere griper ordet på møtet. Amaila Falls-kraftverket kommer ikke til å levere en kilowattime til Chenapous innbyggere, noe som provoserer én av de fremmøtte.

— De sa at det blir for dyrt å legge kraftlinjer til oss, selv om Chenapou er en av landsbyene som ligger nærmest demningen, sier han.

Flere av innbyggerne sier at folk i Chenapou er blitt overkjørt.

— Det har vært noen folk her og fortalt mange fine ting om kraftverket, men vi ble aldri spurt om vår mening. Det var ingen konsultasjon, vi ble bare fortalt om kraftverket. De sa vi kunne finne mer informasjon på nettet. Men det er jo ingen her som har internett, sier talsmann Benjamine.

Bildevisning

       FOLKEMØTE: Innbyggere i Chenapou er samlet for å si sin mening om det norskstøttede vannkraftprosjektet Amaila Falls. - Vi blir frarøvet et område som betyr mye for urbefolkningen, sier Paul Benjamine, et av medlemmene i landsbyrådet.
FOLKEMØTE: Innbyggere i Chenapou er samlet for å si sin mening om det norskstøttede vannkraftprosjektet Amaila Falls. - Vi blir frarøvet et område som betyr mye for urbefolkningen, sier Paul Benjamine, et av medlemmene i landsbyrådet.

FNs urfolkserklæring slår fast at urfolk skal konsulteres med mål å oppnå såkalt «informert forhåndssamtykke gitt på fritt grunnlag». Prinsippet om medbestemmelse er skrevet inn i avtalen mellom Norge og Guyana.— Konsultasjonsprosessen i forbindelse med Amaila Falls-prosjektet har så langt ikke overholdt den internasjonale standarden om fritt og informert forhåndssamtykke. Landsbyer i området har ikke fått nok informasjon og påvirkningen på deres liv og leveområder er ikke blitt ordentlig evaluert eller diskutert med innbyggerne, sier Oda Almås, Guyana-kjenner og prosjektleder i organisasjonen The Forest Peoples Programme (FPP).

Den guyanske miljøvernministeren Robert Persaud svarer dette når BT konfronterer ham med uttalelsene fra folk i Chenapou om at de aldri har fått si sin mening om prosjektet.

— Alle landsbyene er blitt konsultert og har vært involvert gjennom denne prosessen. Det er lagt ned et enormt arbeid med disse konsekvensanalysene. Utbyggingens innvirkning på urfolkssamfunnenes levesett er også blitt vurdert. Faktum er at de vil bli minimalt påvirket. Vi har dessuten avsatt et verneområde lenger oppe i Amaila-vassdraget der urfolkene kan drive sine tradisjonelle aktiviteter. Dette området er mye større enn det som går tapt ved utbyggingen, sier ministeren, før han tilføyer:

— Dette er et av de mest miljøvennlige vannkraftverkene i verden. Samarbeidet og støtten fra Norge gjenspeiler hvor grønt dette vannkraftprosjektet vil bli, sier Persaud.


Dette svarer regjeringen:

«Helheten i prosjektet er positiv»

— Vannkraftverket i regnskogen vil gi en stor klimagevinst, mener den norske regjeringen.

På spørsmål om hvorfor Norge støtter et vannkraftprosjekt som vil legge store regnskogområder under vann, svarer statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet:

— Guyana er et av Sør-Amerikas minst utviklede land, og trenger økonomisk vekst. Helheten i dette prosjektet er positiv både for utvikling og miljø. Det er riktig at kraftverket vil legge noe areal under vann, men Amaila Falls vil bidra til at klimagassutslippene i Guyana blir redusert med hele 87 prosent fordi fossile dieselaggregater vil bli erstattet med fornybar vannkraft. Dette vil gi en betydelig klimagevinst. Myndighetene i Guyana vil samtidig verne et område som er ti ganger så stort som det området som legges under vann.

Statssekretær Lunde mener at urbefolkningen har fått si sin mening i tråd med retningslinjene til Den inter-amerikanske utviklingsbanken.

— Men folk i Chenapou sier de aldri er blitt konsultert?

— Det ble gjennomført konsultasjoner i denne landsbyen i 2010 og 2011, og vi har tillit til at utviklingsbanken har gjort dette på en tilfredsstillende måte i tråd med internasjonale retningslinjer, svarer Lunde.

Selskapet China Railways Group har vært involvert i korrupsjon, og det er et datterselskap som skal stå for byggingen av kraftverket.

— Gir det grunn til bekymring?

— Ja, selvfølgelig. Vi er opptatt av å bekjempe korrupsjon og har nå tatt denne saken opp med Guyanas miljøminister Persaud. Den inter-amerikanske utviklingsbanken, som finansierer prosjektet, skal også gjøre en grundig jobb og gjennomgå utbyggingsselskapet for å unngå korrupsjon, sier Lunde.

— Vil dere takke ja til invitasjonen om å besøke Chenapou?

— Både statsråden og jeg synes det ville være interessant å besøke både denne landsbyen og andre deler av Guyana fordi denne regnskogavtalen er viktig for Norge. Men vi må se dette an i forhold til andre forpliktelser vi har i Norge og andre steder.

Mange frykter at den nye veien inn til kraftverket vil åpne regnskogområder for storstilt hogst og gruvedrift.

— Veier innebærer alltid en risiko for avskoging. Skadevirkningene må veies opp mot fordelene. Kompensasjonen her ligger i den helhetlige miljøgevinsten fra Amaila Falls-kraftverket. Og i den grad veien fører til økt avskoging vil dette få betydning for utbetalingene fra Norge, sier Per Fredrik Ilsaas Pharo, lederen for Norges internasjonale klima- og skoginitiativ.

Pharo avviser kritikken mot at Norge overførte penger øremerket kraftverket i en periode der presidenten i Guyana har satt parlamentet ut av funksjon, og opposisjonen i parlamentet er lammet.

— Det er ingenting ekstraordinært med denne pengeoverføringen. Pengene som er overført er betaling for Guyanas avskogingsresultater i 2011 og 2012, og ble annonsert for lenge siden. Det grunnleggende poenget er at Amaila Falls har ligget inne som et prioritert prosjekt i Guyanas lavkarbonstrategi som ble vedtatt av landets parlament i 2009. De norske pengene vil heller ikke bli tilført selve prosjektet før det er endelig godkjent i Den inter-amerikanske utviklingsbanken, sier Pharo.

Ifølge Pharo var det ikke noe alternativ å la pengene bli i Norge, alternativet ville vært å overføre dem til Guyana-fondet i Verdensbanken.

widget-list