Om kvelden før hun sovnet, planla Elisabeth hvordan hun skulle drepe pappa: Med kniv. Om natten. Når han sov. Hun vurderte sted og tidspunkt nøye og metodisk. Her var det ingen rom for feiltrinn. Det fantes bare to mulige veier ut: En av dem måtte dø.Og Elisabeth hadde bestemt seg for å leve.

Det står en skål med blanke, friske epler på kjøkkenbordet. Hvite lameller slipper inn striper av lys. Stuen er åpen og luftig, og det er høyt under taket i eneboligen. Ved trappen er en vegg full av sirlig danderte familiefotografier i sølvfargede rammer. Elisabeth tar ned ett av dem.