Yvonne hugsar knust julepynt og pakkar som låg slengt. Pappa hadde blitt sint igjen.

I årevis hadde ho vonde minner. Jula var noko ho helst ville hoppe over.

Ei lita jente smyg seg ned trappene i pysjen.

Det er tidleg julemorgon, og ho gler seg til å sjå korleis stova er pynta.

Ho bråstansar når ho kjem inn i rommet. Juletreet ligg velta på golvet, og knust julepynt ligg strødd.

Pakkane har òg blitt kasta veggimellom.

Ho veit kva som har skjedd, for det er ikkje første gongen.