Kanskje på tide å lære av våre små?

De er oppvakte, nysgjerrige og uten fordommer.

Publisert Publisert

iconDenne artikkelen er over to år gammel

– Lurer på om det lukter noe rart her inne?

Spørsmålet kommer fra mellomstemann i baksetet, i det vi svinger inn på Ikea.

Storesøster nikker anerkjennende, mens far i huset ser ut som et spørsmålstegn.

– Hvorfor skal det lukte rart, utbryter han.

Småfolket ser først forskrekket på hverandre. Så på ham.

– Pappa, leser du ikke BT Junior?!

Hadde han gjort det, hadde han visst at gresset på taket til Ikea ikke tålte bergensværet – og døde.

Les også

Les også: Søskenkjærlighet i ferietid

Et familiemedlem gikk nylig på tur med hunden og elleveåringen. Ungen maste i vei om både Donald Trump, om politikk generelt, og om miljø. På et tidspunkt ble den voksne redd for at det skulle komme spørsmål hun ikke kunne svare på.

Jeg jobber mye med barn, og ser det hele tiden. De er oppvakte, nysgjerrige, opptatt av rettferdighet, og fulle av empati. De er tolerante, og de er ikke så opptatt av hudfarge eller legning. De ser mennesket. Og opplever de at et menneske er snilt, så er liksom alt helt greit.

Slik er de fleste barn, for ingen er født med fordommer.

Barn lurer på hvorfor og hvordan ting kan skje. De kjenner på en klump i magen når de ser urettferdighet, og de er ofte glade for å kunne hjelpe.

Jeg intervjuet nylig tre barn. De hadde solgt saft i sommer, og hver eneste øre gikk til Redd Barna. 2100 kroner er mye penger for to jenter på åtte og seks, men det var ikke snakk om å beholde dem selv.

– Vi er stolte over å hjelpe noen som ikke har det så bra, sa en av dem.

Det minner meg om min favorittsang da jeg var liten. «Morgendagens søsken» av Eyvind Skeie.

Les også

Les også: Heldigvis er sjefen visjonær!

Hvorfor akkurat den var så stor favoritt hos meg, vet jeg ikke, men jeg tror det har noe med fellesskapsfølelse å gjøre. At det er vi, ikke dem. Det er oss – sammen.

– Verden er fin, men den har også sine dårlige sider. Det er forsøpling, folk dør av sult og av krig. Vi må rydde opp etter oss, og så må vi ikke bry oss om hvordan andre ser ut. Det burde ikke være nødvendig at noen må flykte, og de bør være velkommen hvor som helst, sier elleveåringen.

Vi er ikke født med fordommer, det er noe som læres.

Kanskje det er på tide å lytte litt til våre oppvakte små? De sitter på så mye kunnskap, de har en enorm opptatthet av rettferdighet, og de har bøttevis med empati. De er så villige til å lære – kanskje det er på tide at vi lærer litt fra dem?

Publisert