Wenche Myrna Sunde Bogdanovski 1953–2004

Hun har snart rundet sin sekstiende innleggelse. Jeg har sett henne dødssyk så mange ganger. Jeg har tenkt at nå er det slutt, men hun har vært så sta og utholdende. Hun har holdt fast i livet.

Jan M. Lillebø

I BTs 152-årige arkiv finnes mange sterke leseopplevelser. Saker som gjør vondt å lese. Saker som engasjerer. Eller rett og slett saker som får leserne til å smile. Denne adventstiden har vi plukket ut 24 saker som tåler et gjensyn.

Luke 5: BTs Roar Christiansen fulgte aidssyke Wenche Myrna Bogdanovski i 15 år, frem til hun døde i 2004. Hun ga ham et oppdrag: «Fortell om helvete. Ikke legg noe til eller trekk noe fra».

Hun var innlagt ved Øyeklinikken med betennelse i begge øynene. Redd for å bli blind.

Hun tenkte at det kunne gå mot slutten og lagde en detaljert beskrivelse av sin egen begravelse.

Sønnen, Frede, fant det lille arket i leiligheten etter at hun var død. «Jeg ønsker som første valg «Jag vil takka livet som gitt meg så mycke» med Arja Sajoma».

På baksiden av arket har hun notert to telefonnummer, «BKK-strøm», står det. Og «sossen».

– Fortell dem hvordan det er, har Wenche sagt til meg.

– Fortell dem det uten filter. Fortell dem at du ikke kan stole på din bror eller dine nærmeste venner. Fordi de er junkere. Fortell dem at alle stjeler for å ha til sitt neste skudd. Sin neste rus. Fortell dem at foreldre og hjelpeapparat gir opp. Fortell dem at din mor og far gir faen i deg etter en stund. Fortell dem om helvete.

Men hvordan skal man fortelle «uten filter» om et menneske man har fulgt så lenge? 15 år med dop, pengespill og en sykdom som tar mer og mer kontroll. Jeg har bildene i hodet:

«Millionæren» Wenche, aidssyke Wenche, Wenche som leter etter en god åre med sprøytespissen. Wenche som nesten ikke kan gå på sine opphovnede føtter. Hundre år gamle Wenche som bare ble 51. Løgneren og forføreren med blafrende silkeskjerf rundt halsen, sminket for en kveld på byen. Jeg var der da hun kom hjem til en utbrent leilighet. Jeg var der da hun tok endelig farvel med mannen sin, Ivo. Han døde av aids for 11 år siden. Hun visste at hun skulle overleve Ivo. Hun hadde drømt det.

Et annet bilde: Wenche i gravferd til Nora. Det lille kapellet i søndre bydel er fullt. Familie og venner, rusmisbrukere og streite. Nora har satt sitt siste skudd. En overdose. En liten gjeng blir igjen rundt den åpne graven: Wenche. Noras tidligere kjæreste som hun fikk et barn med. En rusmisbruker fra Hop. Og en snill horekunde med alkoholproblemer, en «sugardaddy» som var forelsket i Nora. Wenche kaller ham bare for «strilen til Nora».

Wenche stråler mot oss. Lang, fargerik kjole. Hun ser ut som en sigøyner. Full av liv. Levd liv. Jeg har reist hjem fra ferie for å være med og feire. Wenche fyller femti. Gjestene er en broket forsamling. En barndomsvenn. I kveld fullemann. Han liker ikke at jeg er der, vil ikke dele Wenche med noen. Vil egentlig helst slåss. Strilen til Nora er der. Full han også. Noen nære venner fra «miljøet». Etter en stund blir det for mye for Wenche, hun hiver ut fullemennene, skriker at dette er hennes dag. Hun ser litt ned på folk som drikker for mye. Synes de lager så mye bråk.

Filmen om Wenches liv ruller videre i hodet mitt.

– Jeg vet at jeg skal dø, har hun sagt, – men det skal vi alle.

Les hele saken med abonnement

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    Midt på natta fekk Renate melding: Er du redd for å få sparken?

  2. BT MAGASINET

    Dei gleda seg til faren skulle kome heim. Så blei han smitta av korona på sjukehuset.

  3. BT MAGASINET

    Sønnen deres ble skutt av politiet. Nå forteller de om Morten.

  4. BT MAGASINET

    – Det er mørkt og kaldt her. Men varmen jeg blir møtt med, er som solskinn.

  5. BT MAGASINET

    Hvem er unge og lovende? Nå kan du sende inn forslag.

  6. BT MAGASINET

    «Jeg var ung og fantasirik og trodde på dette vrøvlet. Frykten inntok meg.»