Jeg drømte aldri om å stå hvit brud eller gifte meg. Barn hadde jeg heller ingen planer om, men tenkte at hvis det skulle skje, burde jeg være cirka 27 år. Da skulle jeg være ferdig utdannet og ikke bli en gammel mor. Nemlig.

Hvis jeg i det hele tatt skulle få barn. Det virket nokså stress, egentlig.

Så la oss spole frem til jeg var 29. På ekte. Livet i hovedstaden var sorgløst, forpliktelsene få og mulighetene til etter-jobb-pils uendelige. Verken mann eller barn var i sikte, og klokken var på ingen måte begynt å tikke.

Men det var jo da det skjedde, selvsagt. Jeg møtte Mannen i mitt liv - og han hadde vært ute en vinternatt før. Faktisk to. Og ikke nok med det, han hadde allerede tre barn fra første ekteskap. Broren hans måtte sjekke om jeg var ved mine fulle fem: «Er du klar over at han har tre barn? Er du klar over at han har tre barn? Er du klar over at han har tre barn?»

Min 90 år gamle morfar var derimot helt rolig: «Er han grei? Det er det eneste som betyr noe».

For av alle ting jeg hadde sett for meg om min egen fremtid, så var ikke mine, dine og våre barn en del av bildet. Heller ikke at det fantes tidligere koner eller svigerfamilier eller noe som helst. At ikke tre barn og to tidligere ekteskap skremte vannet av meg, er jo i seg selv sprøtt. Vi får skylde det på mannens sjarm og det ungdommelige motet man bare har i 20-årene. Og tanken på å kunne flytte tilbake til Vestlandet og Bergen, da.

Da jeg skulle fortelle mine foreldre at jeg hadde møtt en tidligere gift mann med tre barn, porsjonerte jeg ut nyhetene. Ikke før de hadde truffet ham, fikk de vite at han faktisk hadde gått til alters to ganger før, ikke bare én.

Men som min ektemann sier: «Jeg tar forholdene mine seriøst». Det er jo godt å vite.

Derfor turde han å gifte seg en gang til, og jeg turde å gifte meg én gang. I tillegg tenkte jeg jo at alle tabbene det går an å gjøre i et ekteskap, er allerede gjort, så det hele fremsto som ganske trygt. Det viser seg imidlertid at det er fullt mulig å gjøre nye tabber, men det er en helt annen sak.

Det å ha vært gift et par ganger før, trenger slett ikke være en ulempe. Øvelse gjør som kjent mester. Han glemmer aldri en bryllupsdag. Han glemmer aldri hvilken dag vi møttes. Han har aldri glemt å hente ungene våre i barnehagen. Han har riktignok glemt mye annet, men det får så være.

Såkalte moderne familier er etterhvert mer vanlig enn kjernefamilien på to voksne og to barn. Konfirmasjoner, dåp, bryllup og jul blir et sammensurium av involverte. Jeg kan rapportere at det å ha to ekskoner og en nåværende i én og samme konfirmasjon har sin helt egen sjarm. Da hjelper det veldig at de to eksene er greie damer.

Nå har vi holdt sammen i 17 år og vært gift i åtte. Det er her «den evige treer» kommer inn i bildet. Det viser seg at åtte års bryllupsdag kvalifiserer til medalje. Det er nemlig bronsebryllup og pallplass helt på ekte. Og for meg som elsker konkurranser og plasseringer, er årets bronse god som gull.