Kvelden jeg mistet hørselen
GOD HELG: Vi kikket i gamle fotoalbum. Min yngste sønn sa at jeg ikke hadde forandret meg mye siden 2002.
Denne artikkelen er over to år gammel– Nei, også den gangen så han ut som han var midt i 50-årene, sa min kone.
Jeg mimret tilbake mens jeg leste om BTs kåring av tidenes konsert i Bergen. En av dem som ikke gikk helt etter planen, var Motorheads konsert 8. juli 1985. Den ble flyttet fra Nygårdsparken og endte av alle steder på Tennis Paradis.
Akustikken var håpløs. BT omtalte konserten som en «lydskandale».
– Dette stedet minner om en busstasjon. Men vi er her og får gjøre det vi kan, sa frontfigur Lemmy Kilmister fra scenen.
Det var den kvelden jeg begynte å svare «hæh, ka sa du?» Jeg hadde nylig fylt 19.
Året før spilte Rory Gallagher i Nygårdsparken i forbindelse med et storslått karneval i mai. Kanskje var det 15.000 mennesker. Jeg vet jeg sto oppe ved Realfagsbygget i solen, konserten var strålende, men det er også alt jeg husker. Et fint minne.
Studentene på Handelshøyskolen sørget også for kvalitetsartister under Uken og ellers i året. Jeg mener jeg så Southside Johnny, Raga Rockers, Green on Red og Primal Scream på NHH.
Men det jeg husker best, er fra 1988 da Rainmakers spilte i aulaen. Kompisen min gikk i gulvet og slo ut fortannen, aulaen kokte. Han så ut som en blanding av Karius og Baktus der han lå på gulvet og lette etter tannen mens nær tusen mennesker hoppet.
– Eg fant han, eg fant han, strålte han.
Jeg tror vi ble så glade at han fikk en øl og en tyggis til å lime tannen fast.
I dag blir vi ikke lenger så glade om sånt skjer.
I april 1994 døde Kurt Cobain og Lee Brilleaux med to dagers mellomrom. Cobain, kjent fra Nirvana, spilte aldri i Bergen, men var veldig nær før han ble en verdensstjerne.
Brilleaux var frontfiguren i det britiske bandet Dr. Feelgood. De var en gjenganger på Bergens mange utesteder med tøffe gitarriff og et voldsomt driv. Jeg tenker ofte på Dr. Feelgood, men spiller dem sjelden.
Jeg husker Dagbladets dekning av de to dødsfallene. Cobain var sak nummer to på førstesiden, Brilleaux ble nevnt i en notis. Det var trist at han aldri mer skulle spille i Bergen, og jeg husker at jeg sa til en kompis at alt var bedre før.
– Ja, hørselen også, svarte han.
Han hadde vært med på Motorhead-konserten noen år tidligere.
Så var det alle de strålende konsertene på Hulen. Det beste minnet var likevel de gangene vi gikk ut fra stedet til den lyse sommernatten. Jeg gjorde det samme for noen år siden, men det var ikke det samme.
Jeg nevnte alt dette for en bekjent. Han sa bare «pøh» og fortalte om den gang han skulle til urolog for å undersøke om han hadde problemer nedentil. Inn på venteværelset kom en kjent journalist som hadde begynt i nytt arbeid.
– Din gamle avis er ikke like god som før, sa min kamerat for å lette på stemningen.
– Min venn, det er ingenting som er som før. Det er derfor vi sitter her, svarte journalisten.
