Jeg liker ananas på pizza. Dette standpunktet gjør meg til en bygdetulling i manges øyne. Jeg blir plassert i samme boks som rablende gale mennesker som har dorullen feil vei, som liker sukat eller tror at jorden er flat.

Dette er grovt urettferdig, for det er jo jeg som har rett.

Hatet mot ananas på pizza kjenner ingen grenser. Forakten dette fremmer får debatten om menneskeskapte klimaendringer til å fremstå som sivilisert. Den islandske statsministeren ville forby ananas på pizza om han hadde hatt makt til å gjøre det, og Gordon Ramsey raser mot det på TV.

I lunsjen fikk jeg et bittert og kaldt «eg hater deg» slengt tilbake da jeg fortalte hva jeg skulle skrive om. Her som i diskusjoner om menneskeskapte klimaendringer er det fornekterne som er de mest høylytte og aggressive.

For hva er egentlig galt med ananas på pizza? Ananas er jo som kjent fruktens bacon. Alt blir bedre med ananas på. Og det eneste som er bedre enn fersk ananas er varm ananas.

På det ville 80-tallet var koteletter i ovnen en av de gjeveste søndagsmiddagene vi hadde. Mye av grunnen var at mine foreldre hadde et supertriks i ermet. De la ananasringer på kotelettene i innspurten. Varm ananas med litt stekeskorpe og deilig fett fra kotelettene er noe av det beste jeg har fått servert. For ananas er genialt i kombinasjon med fet og smaksrik mat.

En annen som mente det var Sam Panopoulos, mannen som først fikk den geniale ideen til å ha ananas på pizza. Panopoulos drev restauranten «Satellite Restaurant» i Chatham i Canada. Han serverte blant annet kinesisk mat i restauranten sin og så at folk satte pris på kombinasjonen søtt og salt.

Så da han begynte å eksperimentere med pizza fulgte han opp dette sporet. Han fikk en genial idé: Salt skinke og ananas måtte være en god kombinasjon. «Hawaiian pizza» var født, den ble en kjempesuksess og begynte å spre seg til andre deler av verden. Til en del menneskers store vrede.

Som luddittene er haterne skeptisk til endring. De vil ha alt slik det alltid har vært. Hadde det vært opp til dem ville vi aldri funnet opp vaksiner. «Sprøyte sykdom inn i frisk kropp, det er jo galskap!» Jeg kan forstå at man ikke vil ha ananas på tradisjonell italiensk pizza, men retten har endret seg en del siden noen fyrte opp den første steinovnen.

Ananas er ikke det eneste som ikke er originalt og ekte på dagens pizza. Bacon er ett eksempel, pepperoni et annet. Og hvem vil ikke ha pepperoni i sitt pizzaliv? Jeg mistenker at neifolket er mennesker som ikke har evnen til å ta egne standpunkter og som bare følger strømmen. Veldig likt folk som heier på Rosenborg, Manchester United eller Liverpool med andre ord.

For om jeg liker ananas på pizza eller ikke skulle ikke vært en debatt. Det faller jo til syvende og sist ned på hva jeg liker personlig. Men forbausende mange blir oppriktig sinte fordi jeg ikke deler deres ananas-standpunkt. Det bærer mange fellestrekk med religiøse fanatikere eller designeres enorme hat for skrifttypen «Comic sans».

Vi som samfunn burde vært kommet lengre enn dette i 2019. Vi burde diskutere ting som faktisk betyr noe. Som at det går mennesker fritt rundt i gatene våre som har skinken oppå osten. Det er sykt det.