I Erlend O. Nødtvedts 2050 regner det så mye at byen har gått fra å være Guds nattpotte til Satans urinal.

Hver dag går jeg gjennom regnet fra Amalie Skrams vei gjennom Ekregaten bort til vadestedet ved den takløse Sandvikskirken og inn i Nye Sandviksveien og videre til den nyoppførte Mareminebroen der jeg lent mot rekkverket lar meg overrisle av vannstøvet og overdøve av larmen fra det vi kaller Holbergsfossen, den som har sitt utspring i Mareminehollet. Fra Niels Klims hule velter vannmassene tøylesløst med kraft og velde ut, ut, og finner sitt korte, voldsomme far nedover mot den utvaskede Sjøgaten, før nyelven hiver seg i fjorden ved Slaktehustomten.

To fylliker hadde som alltid sittet på benken utenfor hollet med en bayer til pynt da de hørte en vedvarende bass fra fjellet, en fuktig sukken, et vasstønn og siden en buldring fra ukjente barrikader som for vannet inni fjellet falt, de hadde lagt seg på kne ved åpningen og stirret innover i mørket der noe som mente business tydeligvis var på vei, det e vel Klimmen sjøl som her kommer igjen, løpergutt i Potu, parykkmaler og adelsmann i Martiana, galeislave på havet i Firmamentet og underjordisk keiser, skål farr, sa de, før de ble tatt av vannmassene og skylt på fjorden av fossen som plutselig sprutet ut fra hollet, det er et år siden i dag og daglig står jeg her på Mareminebroen og hører på Holbergsfossens sang, det er som hele Bergen strømmer ut fra denne kilden, geologene forstår fremdeles ikke hvor vannet kommer fra, først trodde man det dreide seg om et av de nesten daglige vannledningsbruddene, at forsyningen til tilfluktsrommene og den forlatte bybanetunnelene under Rothaugen hadde sprunget lekk, og da dette ikke viste seg å stemme kom de opp med en teori om at den rørlagte Mulelven hadde funnet et nytt far under jorden, de sonderte med røntgen og ultralyd over Meyermyren og Ladegårdsgaten nordlige ende, uten å vite at de gikk der Mareminebroens søsterbro en gang lå, den henfarne Sandviksbroen, eller Ladegårdsbroen, den som nå må gjenreises, men Holbergsfossens kilde forblir ukjent, symbolsk, og daglig står jeg over dens strøm her på Mareminebroen og lytter til nyansene i bruset, den fuktige melodi sender tankene mine på kryss og tvers gjennom Bergens overanstrengte vannveier, jeg lar sinnet følge rennesteinene, rennesteinene som de fleste steder er erstattet med dype grøfter, noen som små kanaler, jeg tenker på de underdimensjonerte rørene,

Les hele saken med abonnement

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    – Jeg begynte å danse i hemmelighet

  2. BT MAGASINET

    Konrad (17) skulle ta et siste stup. Det endret livet hans for alltid.

  3. BT MAGASINET

    Barn med Julias lidelse blir sjelden voksne. Håpet lever etter en reise til Polen.

  4. BT MAGASINET

    Den engelske mutanten herjet verst med de unge i Ulvik

  5. BT MAGASINET

    – Håpet er at sønnen min også skal bli glad i denne stilen, og arve mange av mine klær

  6. BT MAGASINET

    Lisa fikk det ikke bedre selv om mobbingen tok slutt: – Det verste kommer etterpå