Fjellet som beveger seg

  • Atle Andersson
  • Bjørn Erik Larsen (foto og video)
Publisert Publisert

Det er en varm junidag ved fjorden. I fjellsiden over E16 går det flere mindre steinsprang etter to uker med gradvis økende bevegelse i fjellpartiet.

Så smeller det.

En frittstående fjellblokk raser ut. På vei ned fjellsiden tar skredet med seg løsmasser. Ved foten av fjellet rives E16 i stykker, før løsmassene havner i fjorden og skaper en flodbølge.

40 sekunder senere treffer bølgen cruisehavnen i Flåm. Etter to og et halvt minutt skyller bølgen inn på Aurlandsvangen.


Det er ingen scene fra en ny katastrofefilm.

Det er scenarioet i en risikoanalyse laget av geologer, nødetater og myndigheter om et såkalt høyrisikoobjekt, nesten 850 høydemeter over E16 ved turistmagneten Flåm.

Foto: Bjørn Erik Larsen
En sveitserost, blir fjellet kalt av lokale.
Det er fullt av dype sprekker.
Marerittet er at fjellpartiet skal rase ut.

– Hele fjellet er i bevegelse, sier Lene Kristensen.

Hun snakker om Stampa, et av landets største ustabile fjellpartier mellom Aurland og Flåm i Sogn.

Fjellskredeksperten fra NVE vokter stegene mellom fjellbjørk og blåbærlyng. Terrenget bærer preg å ha vært i bevegelse lenge. Fjellet er fullt av sprekker, eller joer som lokale folk kaller dem.

  1. Slik ser det ut ved Joasetbergi, et av flere områder i Aurland og Flåm der det er sprekkdannelse og bevegelse i fjellet som er dominert av den porøse bergarten fyllitt.

  2. – Fjellskred varsler ofte seg selv med økt bevegelse og aktivitet i tiden før skredet går, sier Lene Kristensen, fjellskredekspert i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Kristensen peker på en fjellblokk. Den har glidd 20 meter ut fra brattkanten av Stampa og har retning ned mot fjorden.

Marerittet er at denne blokken løsner og utløser et skred med volum på 400.000 kubikk. Med den steinmengden kunne du fylt Bergen rådhus fra kjeller til topp 13 ganger.

Blokken som overvåkes døgnet rundt, er markert på bildet. Den har glidd rundt 20 meter frem fra bakkanten av fjellpartiet over Flåm.


I sommersesongen kan det oppholde seg et tusentall mennesker i faresonen: Cruisepassasjerer, fastboende og turister som skal med Flåmsbanen.

Og under Joasetbergi går E16, en av hovedveiene mellom øst og vest i Norge.

– Joasetbergi er under konstant overvåking, sier Kristensen.

Geologer og skredeksperter fra NVE og NGU har identifisert syv scenarioer som kan utvikle skred fra Stampa.

Joasetbergi peker seg ut.

– Det er klassifisert som et høyrisikobjekt. Både sannsynligheten for skred og konsekvensene er store. Et skred vil krysse E16, treffe Aurlandsfjorden og skape en flodbølge, sier Kristensen.

Lene Kristensen undersøker instrumentene som brukes i overvåkingen på Joasetbergi. Her står hun ved en såkalt totalstasjonen på kanten av fjellet. Det er et landmålingsinstrument som brukes i overvåkingen av det ustabile fjellpartiet.

Joasetbergi er et av syv ustabile fjellparti i Norge i høyrisiko-kategorien. Andre er mer kjente – som Åknes på Sunnmøre og ikke minst den berømte Mannen i Romsdal.

Historien har vist at det inntreffer to-tre store fjellskredulykker hvert århundre i Norge. Vestlandet er blitt hardest rammet.

To av de største tragediene har rammet Loen i Nordfjord, i 1905 og 1936. Begge ganger ble de omkomne tatt av voldsomme tsunamier etter at fjellpartier raste ut i Lovatnet.

135 mennesker mistet livet i de to naturkatastrofene.

Foto: Ukjent, NTB-arkiv
De aller fleste store fjellskredene i Norge de siste århundrene har skjedd på Vestlandet. Dette er ruiner skredet og flodbølgen etterlot seg i Loen i 1936.
74 mennesker omkom da Ramnefjellet i Loen raste ut i 1936. Dette var den andre ulykken i området. Noen år tidligere døde 61 personer etter ras fra samme fjell.

Geologer har kommet til at vi må forvente 2–4 store fjellskred i Norge hvert århundre fremover.

Katastrofefilmen «Bølgen» handler om det nervepirrende dramaet som utspilte seg da det ustabile fjellmassivet på Åknes raste ut i fjorden. Lene Kristensen er godt kjent i området. Hun likte filmen.

– Jeg har sans for katastrofefilmer. «Bølgen» var en god film i sjangeren.

Kristensen mener likevel at filmen ikke er helt realistisk, verken når det gjelder bølgeformen i tsunamien eller plassering av måleinstrumenter på fjellet.

– Dessuten var filmen et eksempel på mislykket fjellskredovervåking. Poenget er jo at lokalbefolkningen skal varsles i god tid før fjellet raser ut, sier hun.

På Joasetbergi over Flåm er den årlige bevegelsen i fjellblokken rundt én centimeter.

– Det er mindre enn hva måles på Åknes og Mannen, men foten av fjellpartiet er svært bratt. Og det er gått mange tidligere fjellskred i området.

Alle de syv høyrisikoobjektene er under døgnkontinuerlig overvåking.

  1. Det er brukt millioner av kroner til overvåking av Joasetbergi. Instrumenteringen i fjellet får strøm fra solceller mesteparten av året.

  2. Det er satt ut master med satellittreflektorer og prismer. Satellittreflektorene måler bevegelse ved bruk av radardata fra satellitter. Prismene måles fra en automatisk stasjon hver time og viser bevegelse i 3D.

Flere steder på Joasetbergi er det boltet fast strekkstag som måler bevegelse i ulike sprekker. Den årlige sannsynlighet for skred fra Joasetbergi er anslått til mellom 1/100 og 1/1000, det samme nivået som velkjente Mannen i Åndalsnes.

Kristensen forklarer hvordan overvåkingen foregår:

– Hvis instrumenter måler økt bevegelse, sender de ut en alarm. Først undersøker vi internt om alarmene skyldes tekniske feil. Er det tale om reelle og vedvarende økte bevegelser, vurderer vi å heve farenivået for fjellpartiet, sier hun.

Ved gult farenivå – moderat fare – varsles politi, kommune og andre beredskapsaktører.

Denne bakkebaserte radaren skanner hele fjellsiden, og dokumenterer med bilder bevegelse i Joasetbergi. Den avdekker også sig i den blokkrike uren mot Aurlandsfjorden.

Beredskapsplanen for Joasetbergi er en nokså detaljert manual over tiltak på de ulike farenivåene.

  • Øker bevegelsene til høy fare – oransje beredskap – skal befolkningen varsles, cruisehavnen og E16 stenges og togtrafikken på Flåmsbanen stanses. Eldre og pleietrengende må omplasseres.
  • Ved ekstrem fare – rød beredskap – regnes et fjellskred som svært sannsynlig og nært forestående. I denne fasen er det forventet stor uro i fjellpartiet med daglige småskred. Beredskapen må kunne håndtere et skred i løpet av 72 timer. Politi, heimevern og sivilforsvar setter i verk evakuering og eventuell redningsinnsats.

Hittil er det bare Veslemannen av de overvåkede fjellpartiene som har hatt farenivå over grønt nivå.

Like ved deltaet innerst i fjorden bor ekteparet Jenny og Harald Sjursen.

Fra stuevinduet ser de over mot Joasetbergi.

– Et ras vil få katastrofale følger for bygden, sier Harald Sjursen.

Pensjonistene har hatt nærkontakt med naturkreftene flere ganger.

Flommen i 2014 førte til store ødeleggelser langs elven i Flåm, og så seint som i februar måtte pensjonistparet få hjelp av brannvesenet for å holde oversvømmelsen unna huset. Da var det storfloen som herjet.

– Vi er vel de som er mest utsatt for rasflommen, siden vi har det lavestliggende huset. Stikker vi fingeren i jorden utenfor huset, er den i flomålet, sier Harald.

Huset til Jenny og Harald Sjursen ligger nærmest fjorden. – Vi som bor her i Flåm er omgitt av farer, og Joasetbergi er bare én av dem, sier Harald.

Han frykter at et skred vil komme når det er storflo og uvær med store nedbørsmengder.

– Ja, det er litt skummelt å tenke på det, tilføyer Jenny.

Harald sier han har opplevd dramatiske hendelser med flom og skred.

– Da det gikk et stort ras her i 1985, kom jeg så vidt unna før skredet traff veien mellom Aurland og Flåm. Jeg var sistemann som kjørte strekningen før det smalt, sier han.

Aurland-ordfører Trygve Skjerdal har vært leder i Røde Kors Hjelpekorps i et par tiår og har rykket ut til mange skredulykker.

Trygve Skjerdal er godt kjent med Joasetbergi og skredtrusselen i Aurland. Han er ordfører i en kommune med langt flere naturskadehendelser enn landsgjennomsnittet, ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Vi er vant til at store deler av kommunen ligger i en eller annen faresone for flom eller ras. Folk har både Joasetbergi og andre naturfarer i bakhodet. De tenker nok ikke så mye på det i hverdagen. Men det er klart at hvis det skjer noe, blir konsekvensene nokså dramatiske, sier Skjerdal.

Han beskriver hele fjellpartiet Stampa som en sveitserost.

E16 mellom Flåm og Aurlandsvangen vil bli rammet hvis det går et fjellskred fra Joasetbergi.

Det er koronastille i cruisehavnen i Flåm. Fjorden er blank under slør av lave tåkeskyer.

Den høstfargede løvskogen under Joasetbergi kamuflerer løsmasser fra tidligere skred.

Siden 1985 er det registrert over 40 steinsprang og skred på E16 mellom Flåm og Aurlandsvangen. 15 av dem har gått på strekningen under Joasetbergi – de aller fleste den siste tiårsperioden.

Det er målt bevegelse i skredmassene og en blokk på 50.000 kubikk på oppsiden av europaveien.

Daglig passerer 2600 kjøretøyer på strekningen, om sommeren er trafikken enda større.

Skjerdal husker mange skredhendelser, noen har kommet som lyn fra klar himmel og stengt hovedveien mellom Gudvangen og Aurlandsvangen.

Ordføreren sier han selv er blitt truffet av ras tre ganger på veiene i kommunen.

De står i førstelinjen mot naturskader og ulykker og har håndtert mange dramatiske hendelser i Aurland kommune. Fra v. brannsjef Reinhardt Sørensen, ordfører Trygve Skjerdal og havnesjef Tor Mikkel Tokvam.

– Jeg har kjørt bil med hjelm på hodet. Under ekstreme værforhold går det alltid et skred eller tre i Aurland, sier han.

Samtidig, sier han, er innbyggerne oppvokst med rasfaren og vissheten om at de må leve med den også fremover.

– De fleste områdene er ikke like godt overvåket som Joasetbergi, sier ordfører Skjerdal.

Animasjonen viser sannsynlig faresoneområde for flodbølge etter et fjellskred fra Joasetbergi. Beregningene er gjort av Norges Geotekniske Institutt (NGI).

En beregning fra 2017 viser at oppskyllingen vil ramme Flåm og Aurlandsvangen med bølger på mellom 2 og 4,5 meter, med de største bølgehøydene lengst sør i fjorden. Det er lite sammenliknet med flodbølge-scenarioene for Geiranger og Hellesylt på Sunnmøre.

– Vi vet hva vi skal gjøre hvis det kommer til oransje farenivå på Joasetbergi, sier Reinhardt Sørensen (til v.), her sammen med havnesjef og varabrannsjef Tor Mikkel Tokvam.

Nødetater og beredskapsaktører er likevel rigget for det verste i Flåm og Aurlandsvangen.

De største cruiseskipene har plass til rundt 4000 passasjerer, men beredskapsplanen legger opp til å avvikle all cruisetrafikk og sperre av hele fjordbassenget når bevegelsene i Joasetbergi varsler at et skred kan være to uker unna.

Denne høstdagen i 2020 er det stille i Flåm. Noen få turister nyter utsikten til fjord og fjell.
Flåm tiltrekker seg hundretusenvis av turister hvert år.
Skrekkscenarioet er at et potensielt fjellskred skal ramme fjorden i cruisesesongen når havneområdet er fullt av tilreisende.

Skulle ulykken inntreffe, har nødetatene etablert et varslingssystem og plan for evakuering.

– Varsling vil skje med høyttaler, lys, skjermer og lokasjonsbestemt SMS-varsling. En sommerdag med store folkemengder er Flåm sentrum et internasjonalt samfunn. Informasjon må ut på mange språk. Det er en utfordring, sier havnesjef Tor Mikkel Tokvam.

Han er også varabrannsjef og godt kjent med naturfarene i kommunen.

– Flommer kan du forutse. Det er verre med skred, og særlig steinsprang, sier Tokvam.

Både han og ordføreren tror det er vanskelig for innbyggerne å forholde seg til de teoretiske beregningene om risikoen fra Joasetbergi.

– Men det er en utfordring for kommunen og lokalsamfunnet at faresonekartlegginger legger begrensninger på hva som tillates av byggeaktivitet i de mest utsatte områdene, sier Skjerdal.

Fem store hendelser, blant annet dramatiske branner i Gudvangatunnelen og flommen i 2014, er noe av det brannvesen og kommune i Aurland har håndtert de siste årene.

Samtidig må både Aurland og andre kommuner planlegge for at klimaet endrer seg, det må tas høyde for et såkalt påslag i omfanget av ekstremnedbør og flommer. I tillegg kommer andre mulige naturskader.

– Jeg tror vi allerede er på god vei dit klimaforskerne har varslet at vi skal, sier Tokvam.

– Forsvaret bør gjennomføre en kontrollert nedsprengning av Joasetbergi, sier Harald Sjursen.

Fra eneboligen ved fjorden har Harald Sjursen skrevet drøssevis av brev til kommunen og andre myndigheter om naturfarene i Flåm. Om ekstremvær, flommer og ras.

Han har løsningen for Joasetbergi klar:

En kontrollert nedsprengning av det farlige fjellpartiet. Gjerne med hjelp fra Forsvaret.

– Jeg tviler på at vi som bor i faresonen får 72 timer på oss til å evakuere. Det er vel heller ingen som kan si sikkert om berget raser ut i morgen eller om 1000 år, sier han.

Student Erling Vikane Knutsen (til h.) er en av studentene som lar seg engasjere av historiene til Lene Kristensen og Thomas Scheiber om bevegelsene i fjellpartiet.

Skredekspert Lene Kristensen mener det er lite sannsynlig at et fjellskred vil komme uten forvarsel.

– Historien viser at de fleste fjellskred varsler seg selv gjennom økte bevegelser og steinsprangaktivitet i forkant av skredet.

Et jordskjelv kan starte skredet plutselig, men da må skjelvet ha episenter helt i nærheten og være av en annen styrke enn det som er vanlig i Norge.

– Hva med kontrollert nedsprengning av Joasetbergi?

– Det finnes noen eksempler på at fjellpartier på størrelse med Joasetbergi er sprengt ned, blant annet i Sveits. Men dette er ingen enkel jobb, sier Kristensen.

Ikke bare vil det kreve mange boringer for å få plassert sprengstoffet riktig. Det vil også være det som på fagspråket heter kostnadskrevende.

Kristensen peker også på en annen risikofaktor:

– Det ustabile fjellpartiet Stampa er gigantisk med sprekker som vitner om bevegelser i lang tid. En omfattende sprenging på Joasetbergi kan føre til at nye sprekker kan oppstå og danne nye ustabile fjellpartier, sier hun.

Studenter i geologi og geofare fra Høgskulen på Vestlandet er med til Joasetbergi. Kristensen og førsteamanuensis Thomas Scheiber forteller studentene om bevegelsene i Stampa og den digre grotten det deformerte fjellet også skjuler.

Den svære grotten under Joasetbergi fascinerer både Lene Kristensen og Thomas Scheiber. Foto: Thomas Scheiber, Høgskulen på Vestlandet


Grotteinngangen ligger i foten av det ustabile fjellpartiet. Det går store sprekker fra toppen og ned til grotten. Foto: Thomas Scheiber, Høgskulen på Vestlandet

Da de var i den bortimot utilgjengelige grotten, oppdaget Scheiber og Kristensen sprekker helt opp til overflaten. De fant også is – i august måned.

Scheiber beskriver sitt første møte med den kalde grotten som spennende.

– Det var også litt skummelt, med flere store blokker og steiner. De henger ned som digre kiler, forteller Scheiber. Han er opprinnelig fra fjellandet Østerrike.

Nå er han i gang med radonmålinger i grotten og flere av de dype sprekkene. Hypotesen er at økt bevegelse i fjellet fører til større radonutslipp. Hvis det stemmer, kan informasjonen inngå som del av varslingen.

Lene Kristensen og førsteamanuensis Thomas Scheiber (til h.) overvåker jevnlig den skredutsatte fjellsiden i Aurland kommune. Scheiber forsker også på flere andre ustabile fjellpartier langs E16.

Det sildrer vann ned gjennom sprekkene og vannet infiltrerer fjellet. I fremskrivinger av klima på Vestlandet er det forventet mer nedbør, og ifølge NVE vil skredfaren øke for alle skredtyper. Særlig jordskred og sørpeskred vil ha økt hyppighet.

Det er allerede målt en økning på 30 prosent i intense nedbørsperioder de siste 50 årene i fjellene over Flåm. Flere lokale skredsituasjoner er registrert.

For store fjellskred er den klimarelaterte risikoen sannsynligvis størst i fjell med permafrost som tiner.

Det er ikke permafrost på Joasetbergi. Der er det tydelige sesongvariasjoner i bevegelsen, og de er størst om høsten og på vinteren.

Den årlige bevegelsen har vært nokså konstant siden NVE begynte den konstante overvåkingen i 2017.

– Så lenge bevegelsene er konstante, har fjellpartiet grønt farenivå. Risikoen for skred er lav, sier Kristensen.

Stampa er full av sprekker som er spennende å utforske for studenter i geologi og geofare fra Høgskulen på Vestlandet.

Lene Kristensen går mot kanten av stupet. Høydeskrekk er uforenlig med jobben som fjellskredekspert. Utsikten er svimlende og majestetisk, både mot Flåm, Aurlandsfjorden og verdensarvområdet.

Hun er fascinert av det ustabile fjellet, alle sprekkene og landskapet. Hun er fra Odense og synes det er dejlig å være dansk i Norge. Det er naturopplevelser i jobben og toppturer på fritiden.

– Jeg føler meg privilegert som får jobbe med dramatiske, geologiske prosesser på Vestlandet og i Norge. Naturfarene er annerledes her enn i Danmark, sier hun.

Så langt, men ikke lenger. Student Sander Nybak Urdal våger seg mot kanten av stupet ved Joasetbergi.

– Jeg forstår godt at folk kommer hit fra hele verden for å oppleve denne naturen. Det er fascinerende å se hvordan folk har brukt landskapet både før i tiden og i våre dager, sier hun.

Men kontrasten mellom det vakre landskapet og naturfarene kan være brutal. Fjellskred med påfølgende tsunamier har utslettet lokalsamfunn i tidligere tider. Lene Kristensens jobb er å redusere sjansen for nye, store tragedier.

Det er meningsfullt arbeid, sier hun.

– Overvåking og varsling av fjellskred kan sikre at folk bor trygt og får utvikle sine lokalsamfunn i faresonene for skred, sier Kristensen.

Bilder fra skredet ved Lovatnet i 1936 er fra NTBs arkiv. Fotograf er ukjent.

Publisert

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    Smitte truer villrein på Hardangervidda – nå må tusenvis av dyr skytes

  2. BT MAGASINET

    Den store elsparke­sykkel­testen: Én klar vinner

  3. BT MAGASINET

    – Vi klarer nesten ikke å vente til vi er sammen igjen

  4. BT MAGASINET

    – Familien fra England gledet seg til 17. mai. Men jeg glemte å gi en viktig beskjed.

  5. BT MAGASINET

    Philipp solgte nesten alt han eide for å reise verden rundt. Det var ikke før han kom til Bergen at han følte seg hjemme.

  6. BT MAGASINET

    Denne elbilen får omstridt bensinmotor

Mest lest

  1. Da den unge mannen kjøpte ti flasker, fattet ekspeditøren mistanke

  2. Joner spiller krigsseiler fra Bergen: – En skam at denne filmen ikke er blitt laget før.

  3. Nyheter direkte

  4. Mange samlet til demonstrasjon: – Målet er å få den norske regjeringen til å stille krav til Israel

  1. Ras
  2. Ekstremvær
  3. Naturkatastrofe
  4. Skred
  5. Beredskap