Kjære konfirmant!
Tiden er kommet for at også du skal tre inn i de voksnes rekker.
Nei, den er jo ikke det.
Men tiden for konfirmasjon er her, og med årene er tradisjonen blitt noe som handler mer om penger og gaver enn om selve ritualet.
Jeg leste nettopp at noen mener at konfirmasjonen er det første møtet med klasseskillet. Dette vet jo både du og jeg at er feil. Det første møte med klasseskillet starter tidlig, kanskje har du eller noen du kjenner fått feire bursdag på et lekeland eller noe annet da dere var små, mens andre slett ikke hadde den muligheten. Kanskje var det deg?
Mobiltelefoner og dyre jakker har vært godt synlig i skolegården i flere år allerede, at ikke alle har de samme mulighetene, er noe dere vet.
Men, la gå! Konfirmasjonen er jo tross alt en tid der noen opplever forskjellene så store at det kjennes på kroppen på en annen måte enn tidligere. Kanskje i form av en klump i magen eller en slags begrenset begeistring over det som virker å engasjere og glede de fleste andre. For plutselig blir det hele målbart på en helt annen måte enn tidligere. Det blir så synlig.
Noen av dere skal rett til et fasjonabelt festlokale etter at selve ritualet er over. Der er det servitører på plass, og maten er av ypperste sort. Det er gjerne leid inn en fotograf som skal ta bilder av dere, og dere har enten bunad eller dress med et merke som ikke er for hvem som helst sin lommebok.
Noen av dere skal hjem. Hjem til koldtbord der både tante og bestemor har bidratt, der serviset er som det er, og der kanskje far er den som satser på å få et blinkskudd av konfirmanten der han stiller som hobbyfotograf.
Noen av dere kommer til å få mye penger, noen av dere kommer til å få lite.
Velkommen til livet. Til virkeligheten. Den er faktisk urettferdig.
Men vet dere hva det fine er? Det finnes ikke et eneste beløp som er i nærheten av å matche verdien din. Det finnes ikke et eneste festlokale eller et gitt antall servitører som definerer hvem du er.
Det er det kun du selv som kan.
For enn så kleint det høres ut, og tro meg – dere kommer til å få høre mye kleint, så er det sånn at dere faktisk har fantastisk store muligheter.
Om dressen din er fra en lavpriskjede, så er det ingen grunn til at du skal stå mindre rak i ryggen enn han ved siden av deg i merkedressen. Om du har pyntet deg i kjole heller enn bunad, så kan du smile like bredt uansett.
Fremtiden er du nemlig med å styre selv.
Senk skuldrene og se rundt deg på dem som stiller opp og ønsker å feire deg. Som bidrar med det de kan, enten det er i form av en kake eller et stort pengebeløp. De er til stede på grunn av deg. For den du er.
Du kan ha så store drømmer du bare måtte ønske, men glem ikke at det også er lov å drømme smått. Det er du som bestemmer.
Dagen er din. Grip den! Nyt den!
