Nytt år, nye muligheter til å bomme

Måtte alle dine problemer vare like lenge som dine nyttårsforsett. *

Publisert Publisert

NYTT ÅR: 2020 er mulighetenes år, på godt og ondt. Foto: Eirik Brekke

Jeg har hatt noen nyttårsforsett opp gjennom, men har glemt alle.

Årene er vanskelig å skille fra hverandre. De flyter sammen som en suppe. Dagens suppe heter 2020, og blir kanskje bedre enn 2019-årgangen.

Mitt mål er gjøre det litt bedre i år. Bare for å understreke: Fjoråret kunne ha vært verre.

I mitt arbeid som krimjournalist vet jeg hvor tilfeldig livet kan være. Det ene tar det andre, og så er elendigheten i gang. Jeg har snakket med flere som angret på valg de tok i 2019. Det gjelder meg selv også, selv om jeg ikke havnet i kasjotten.

Kan hende bør jeg sette mer pris på det jeg ikke gjorde enn det jeg gjorde.

I flere år var jeg fotballtrener. I perioder var jeg trøtt, lei, våt og kald i regnet på Stemmemyren, men jeg gikk derfra i bedre humør enn da jeg kom. Det var meningsfullt å se 25 gutter i sving på fotballbanen.

Alt har sin tid, og jeg ga meg. Jeg så frem til å slappe av. Kveldene som hadde gått til fotballen, skulle nå fylles med innhold.

Les også

Ingenting er så stille som en død bergenser

På tampen av fjoråret nevnte jeg for en kamerat at jeg hadde gjort lite for andre etter trenerkarrieren.

– Kanskje jeg skal bli frelst i år, sa jeg.

– Hva med støttekontakt, sa han.

– Det er mulig det er det jeg trenger, svarte jeg.

Det klassiske nyttårsforsettet er å trene mer. For min del gikk det toget for 30 år siden.

Hytte har jeg ikke, heller ikke båt. Jeg går ikke på jakt eller i Stoltzen. Det blir en og annen konsert, men sjelden teater eller kino.

Jeg reiser nesten aldri på helgeturer, men på en god lørdagskveld kan jeg sette meg på bussen, reise noen kilometer hjemmefra og gå tilbake.

Ukens høydepunkt er når jeg spiller basketball, selv om vi stort sett taper. Vi skylder på at vi blir eldre, mens motstanderne blir yngre.

Les også

Politiradioens beste venn er borte

En bekjent spør meg regelmessig om jeg er mett av dage.

Selv får han abstinenser om han ikke kan erobre en fjelltopp noen ganger i måneden og kjøre nedover i løssnøen. For min del er det neppe svaret på livets gåter om jeg håper på feriepenger også i 2021.

Nei, i 2019 var det sofaen som ble redningen. Der sovnet jeg mang en ettermiddag og våknet til TV 2 Nyhetene og Dagsrevyen. Med en kaffekopp til er det kvalitetstid.

Resten av kvelden sjekket jeg stort sett mobilen. Det kunne sikkert ha vært verre. Bare spør dem som har mistet mobilen.

I år tar jeg sikte på å la den hvile en kveld og heller gjøre noe meningsfylt. Kanskje støttekontakt er løsningen, bruke en kveld med noen som trenger litt kontakt. Ta en tur på kino eller se Brann. Gudene skal vite at de trenger all støtte de kan få.

Da gjenstår det bare å ønske godt nyttår, også til alle oss som starter på nytt med gamle uvaner.

* Ingressen er et sitat fra Joey Adams (1911–1999), amerikansk forfatter og humorist.

Publisert