Stian (43) gikk arbeidsledig i nesten to år. Så haglet jobbtilbudene inn.

Stian Rørstadbotten måtte først kvitte seg med noen fordommer. – Jeg har aldri opplevd å være så ettertraktet.

Stian Rørstadbotten (43) jobbet som sjømann og hotellmedarbeider. Han var filosofistudent noen år, men fullførte ikke løpet. Han prøvde seg også som selger.

Men han fant liksom aldri noe som passet helt for ham. Ofte gruet han seg til å gå på jobb. Han var mye syk og trivdes dårlig.

Etter hvert ble han enig med sjefen om å slutte og heller forsøke å finne seg noe nytt.

Det var ikke så enkelt som han hadde håpet. Dagene gikk, og han fikk det ene avslaget etter det andre.

På sofaen hjemme på Eidsvågneset begynte ukene å skli i hverandre foran TV-skjermen. Han hadde knapt med penger og kunne ikke ta seg råd til å finne på så mye. Det ble mye turgåing.

Flere av turene gikk til jobbsøkerkurs på Nav. Det ble det eneste som ga ham noen avbrekk i hverdagen. Plutselig begynte fremtiden å se dyster ut. Rørstadbotten var redd han aldri skulle få en trygg jobb han ville trives i.

– Livet mitt var preget av en følelse av håpløshet, sier han.

Ukene ble til måneder og etter nesten to år var han fortsatt arbeidsledig. Så en dag kom søsteren med et tips. Hun hadde hørt om et prosjekt som het Menn i helse.

Kanskje det kunne være noe?

Stian Rørstadbotten var skeptisk. Skulle han drive med helsearbeid? Følge folk på toalettet?