Tok med babyen til alternativ behandler: – Jeg var jo desperat

Hvert år blir titusener av norske barn tatt med til alternative behandlere. Er det forsvarlig? Foreldrene til Lukas sier de merket stor forskjell på babyen etter behandling. For foreldrene til Ella var opplevelsen en annen.

En nål, en pille, lette trykk i nakken.
Foreldre søker alternativ behandling for å hjelpe babyen sin med søvn og magesmerter.
Da lege Holgeir Skjeie fant ut at akupunktur er vondt for babyer, sluttet han tvert. Men noen behandler fortsatt spedbarn med akupunktur.
Linbjørg Bardal Skalleberg har i 13 år behandlet barn i jobben sin som homeopat. Hun mener homeopatiske midler stimulerer kroppens selvhelbredende evner.
Barnelegeforeningen er bekymret for omfanget av alternativ behandling for barn i Norge.
  • Mari Lund Wictorsen
  • Anette Aasheim
  • Monica Strømdahl
Publisert Publisert

De var advart om at det kunne bli lite søvn når babyen kom. Men skulle det virkelig være så ille?

Lukas var tre uker gammel da foreldrene tenkte at noe ikke var som det skulle. Babyen til Johanne Halvorsen (33) og Kenneth Danielsen (34) sov ikke mer enn 15–20 minutter i strekk, heller ikke om natten. Alt han ville, var å sutte på puppen, og bare den ene. Hadde han vondt i magen, eller var det noe annet?


Lukas’ foreldre kunne få gratis undersøkelse hos fysioterapeut på helsestasjonen. Men det ville ta tid, og de ønsket å hjelpe babyen med én gang.

Mange foreldre har opplevd det: Babyen er utrøstelig og sover lite. På helsestasjonen blir de beroliget med at alt er normalt.

Men i håp om at barnet skal få det bedre, søker noen foreldre ut av det offentlige helsevesenet.

De søker seg til et marked der hvem som helst kan behandle nesten hva som helst. Og der ingen fører tilsyn med om behandlingen barnet deres får, er forsvarlig.

Et hav av behandlinger

Hvert år blir 40.000 barn under 12 år i Norge tatt med til alternativ behandler, ifølge undersøkelser gjort av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam), som driver forskning og opplysningsarbeid på oppdrag fra norske helsemyndigheter.

Senteret anslår at det på det norske markedet tilbys rundt 100 forskjellige behandlinger som etter loven regnes som alternative (se fakta). Osteopati, naprapati, akupunktur og homøopati er blant dem som oftest tilbys barn med typiske småbarnsplager.

Prisen på alternativ behandling for et barn varierer, men på klinikkenes nettsider ser vi at 500–800 kroner er vanlig for den første timen.

På noen av klinikkenes nettsider finnes opplysninger som at akupunktur kan benyttes for å «regulere energien i barnets tarmsystem», at osteopati kan hjelpe mot kolikk, og at homøopati «kan styrke barnets motstandskraft».

En klinikk har lagt ut en video på Facebook der et spedbarn får akupunktur for kolikk. Babyen på åtte uker ligger på fanget til det som kan være moren. Mens spedbarnet suger intenst på en flaske melk, setter akupunktøren en nål i babyens hånd. Den grynter og blir litt urolig, men etter noen sekunder er den rolig igjen.

For å vurdere om en behandling virker, bruker Nafkam kunnskapsoppsummeringer, som er en samling av forskjellige studier. Slike oppsummeringer regnes som dokumentasjon av høy kvalitet.

Det finnes ikke, etter Nafkams kriterier, solid dokumentasjon som viser at osteopati, naprapati, akupunktur eller homøopati for barn virker.

– Barn har små og uferdige kropper, og de er dårligere til å formulere symptomer enn voksne. Vi vet veldig lite om hvordan ulike alternative behandlinger virker på barn, sier Nafkams informasjonssjef Ola Lillenes.

Det vi vet, er at noen foreldre opplever at det virker.

Endelig ser foreldrene alt det positive ved å ha en baby. I starten var det vanskelig, for ingen av dem sov, og de merket at Lukas hadde et ubehag.

Googlet og ble redd

Rett før seksukerskontrollen på helsestasjonen la Lukas’ foreldre merke til at han alltid ville ha hodet liggende til den samme siden. Forsøkte de å legge hodet motsatt vei, hylte han.

Så oppdaget de at hodet så skjevt ut.

– Den ene siden av pannen var skjøvet litt fremover, forklarer Kenneth Danielsen.

Paret husker ikke akkurat hvilke råd de fikk på helsestasjonen. Men det er ikke unormalt, vent og se, ble de fortalt. På tremånederskontrollen kunne de bli henvist til gratis fysioterapeut om de ville. Men foreldrene klarte ikke vente så lenge.

– Jeg hadde googlet og ble redd for at hodet hans skulle være asymmetrisk resten av livet, forteller Johanne Halvorsen.

Paret valgte å ta med gutten, som da var rundt syv uker, til en naprapat som de selv hadde gått til for nakkeproblemer. Naprapaten mente Lukas hadde en låsning i nakken. Hun holdt ham mens hun knadde lett på noen punkter i nakken og ryggen, forteller foreldrene.

Timen varte bare i ti minutter, men foreldrene sier de merket stor forskjell på babyen.

– Allerede første natten sov han fire timer i strekk. Det var så deilig, sier Danielsen.

Sluttet med akupunktur etter egen forskning

Lege og forsker Holgeir Skjeie hadde selv behandlet mange babyer med akupunktur på sitt legekontor i Kristiansand. Hos noen av dem syntes han å se en helbredende effekt av nålene, de sluttet å gråte hjerteskjærende.

Som fastlege har Holgeir Skjeie selv satt akupunkturnåler i babyer. Han gjør det aldri igjen.

Da Skjeie fikk tilbud om en doktorgradsstilling ved Universitetet i Oslo, bestemte fastlegen seg for å forske på virkningen av akupunktur på spedbarnskolikk. Kolikk er en tilstand som ifølge Norsk Helseinformatikk rammer opptil ett av fire spedbarn årlig, og ingen vet egentlig hva det skyldes, eller hva som hjelper mot det.

Funnene Skjeie gjorde, og som han publiserte i en doktorgradsstudie i 2018, overrasket ham.

I en randomisert, kontrollert studie konkluderte han med at akupunktur ikke virker mot spedbarnskolikk. Han oppdaget også i en senere metaanalyse, i samarbeid med forskere i Sverige og Folkehelseinstituttet, at babyene som fikk akupunktur, gråt lenger enn dem som ikke fikk akupunktur. Og de som fikk mange nåler, gråt lenger enn dem som fikk få.

Bildet er tatt i forbindelse med Holgeir Skjeies studie.

Holgeir Skjeie sluttet tvert med akupunktur på babyer.

– Å stikke en nål gjennom huden og inn på muskulatur, er smertefullt. Det er uetisk å behandle bitte små babyer uten samtykkekompetanse, mener Skjeie.

– Angrer du på at du selv har gjort det?

– Nei, for den gang var det verken bevisførsel for eller imot.

Skjeies forskning har fått ham til å lure på om det egentlig er foreldrene vi behandler, når babyer får akupunktur. For kanskje blir de beroliget, noe som smitter over på barnet.

– Jeg har stor sympati og full forståelse for at foreldre betaler for å hjelpe babyene sine. Men vi må ikke sette nåler i dem, sier Skjeie.

Studien hans er publisert i det anerkjente tidsskriftet Scandinavian Journal of Primary Health Care. I dag er ikke doktorgraden en del av Nafkams «kildebank», men den kan komme til å bli det, opplyser Nafkam til A-magasinet.

– Desperate foreldre

Det er ikke forbudt å sette nåler på spedbarn i Norge. Men på grunn av Skjeies funn anbefaler Akupunkturforeningen sine medlemmer ikke å behandle spedbarn for kolikk.

Foreningen har også retningslinjer som medlemmene må følge hvis de behandler barn. Leder Per Sloth Jensen sier han synes det er problematisk hvis reglene ikke følges.

En akupunktør A-magasinet har intervjuet, er blant dem som behandler barn. Hun ønsker å være anonym, fordi hun har dårlige erfaringer med å stå åpent frem i tidligere saker. Når foreldre ringer og ber om time til babyen sin, forklarer hun dem at akupunktur ikke er anbefalt for kolikk.

– Men de er gjerne desperate og har hørt av andre at det har virket på deres baby, forteller hun.

– Sier du ja til alle?

– Nei. Jeg behandler ikke barn før de er undersøkt av lege. Og hvis jeg ser underlige symptomer, sender jeg dem tilbake til legen.

Etter at anbefalingen om ikke å tilby akupunktur til små barn for kolikk gikk ut for to år siden, bestiller færre time, forteller akupunktøren. Hun sier det varierer om foreldrene opplever at barnet blir bedre av behandlingen. Selv mener hun at de blir det.

– Personlig er jeg helt uforstående til anbefalingen om ikke å behandle babyer. Jeg anser ikke akupunktur som farlig.

– Skriker babyene når du setter nålene?

– Noen gjør det. Jeg vil tro de kjenner stikket. Men det er ingen forskjell på dette stikket og stikk de får av vaksiner. Vi bruker små, tynne nåler, og de sitter ikke lenge i.

– Forskning viser at det ikke virker. Hva baserer du det du gjør på da?

– Egne erfaringer. Jeg har ingen problemer med å behandle barn, jeg vet det har effekt, sier akupunktøren.

Hun får støtte av Nigel Ching, som har behandlet barn med akupunktur i 30 år. Dansken driver en klinikk i København, har skrevet bok om barneakupunktur og undervist rundt 25 norske akupunktører i faget.

Han forteller at han baserer kursene sine på egen erfaring og på svenske Kajsa Landgrens forskning om at akupunktur mot spedbarnskolikk har positiv effekt.

Ching har ikke hørt om den norske doktorgradsstudien om spedbarnskolikk og er uenig i konklusjonen om at det ikke virker.

– På noen spedbarn kan jeg se at de får litt vondt. Men de har god effekt av å få akupunktur for kolikk, fordøyelses- og søvnproblemer, hevder han.

Svenske Kajsa Landgrens forskning er ikke vurdert av Nafkam ettersom den ikke er en kunnskapsoppsummering.

Forbudt i Sverige

I Sverige er alternativ behandling forbudt for barn under åtte år. Snart skal svenske politikere ta stilling til om aldersgrensen skal økes til 15 år på alternativ behandling som hevder å kurere sykdom.

– Begrunnelsen da loven kom i 1960, var at små barn måtte beskyttes ekstra godt, sier Kjell Asplund, pensjonert professor i medisin og tidligere direktør i Socialstyrelsen (tilsvarer det norske Helsedirektoratet).

Hvor mange barn under ett år som blir tatt med til alternativ behandler i Norge, finnes det ikke tall på. Men det kryr av tilbud som skal hjelpe for plager som magesmerter og søvnproblemer hos de aller minste – om man er villig til å betale for det.

Skeptiske til å dele opplysninger

A-magasinet har kontaktet rundt ti akupunktører, homøopater, osteopater og naprapater som skriver i egne kanaler at de behandler babyer.

Mange er skeptiske til å dele opplysninger om hvor mange de behandler og hvilken effekt de opplever at barna får, fordi det etter deres utsagn pleier å hagle med negative kommentarer når mediene skriver om bransjen.

Noen sier at de behandler fem til ti spedbarn hver uke, og at de yngste bare er et par uker gamle. Andre sier at det går flere måneder mellom hver gang de behandler spedbarn, eller at de har sluttet med det.

Ann Karin Swang, leder for landsgruppen for helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund, opplever at det er blitt mer stuerent å dra til en alternativ behandler med barnet. Noe som kan sees i foreldregrupper på Facebook, der tips og råd deles. Foreldre forteller gladhistorier om hvilke behandlinger som fungerte på deres babyer. Endelig ble de sett.

Swang synes det er veldig trist at ikke alle som kommer til helsestasjonen, opplever seg sett og forstått.

– Å bli sett og anerkjent er noe av det viktigste som skjer hos en alternativ behandler, tror jeg. Det skulle også flere ha blitt i det offentlige, men mange helsestasjoner har dessverre altfor liten tid til hver bruker.

Overbevist om at det fungerer

Linbjørg Bardal Skalleberg har i 13 år behandlet barn i jobben sin som homøopat. Når foreldre kommer med babyen til kontoret hennes i Stokke i Vestfold, setter de seg gjerne ned i de myke stolene, mens babyen ligger i bilsetet de har båret inn, eller i foreldrenes armer.

Foreldrene begynner med å fortelle hvorfor de har kommet. Det kan være øreverk eller kolikk. Eller søvnproblemer, som flere og flere kommer med.

Plakatene på veggen bak Linbjørg Bardal Skalleberg viser hva et homøopatisk middel kan være laget av.

Så stiller homøopaten en rekke spørsmål: Hvordan var svangerskapet, skjedde det noe spesielt? Hva med fødselen? Hvordan skriker barnet? Er det i raseri? Blir det rødt på den ene siden av ansiktet eller den andre? Samtidig følger Skalleberg med på barnets bevegelser og mimikk.

Målet er å finne et homøopatisk middel som kan passe til alle tegnene hun ser og hører om. For babyer er det en pille oppløst i vann som legges på tungen.

Pillen kan være laget av for eksempel en plante. I Norge er homøopatiske midler klassifisert som legemidler, så de lages under streng kontroll. Når middelet lages, blir det fortynnet og ristet kraftig.

Ifølge Nafkam er blandingen så tynn at den ikke lenger inneholder virkestoffer, men Skalleberg viser til en studie hun mener indikerer noe annet. Studien er ikke vurdert av Nafkam.

Svaret på hvilket middel som kan brukes, finner homøopaten i en database der det gjennom 200 år er registrert ulike homøopatiske midler og hvilke «tegn» de kan matche.

Den røde boken er en samling av symptomer med tilhørende homøopatiske midler. I dag brukes samlingen elektronisk som en database.

Skalleberg er også utdannet fysioterapeut, men sier hun ble fascinert av homøopatien.

– Vi vet ikke akkurat hva som skjer. Men det homøopatiske middelet stimulerer kroppens selvhelbredende evner.

– Men det har ingen dokumentert effekt?

– Jeg mener det er en myte. Det finnes gode studier, blant annet to gjort av Jennifer Jacobs (amerikansk forsker), som viser at homøopati hjelper for ørebetennelse og diaré hos barn. Interessen for å forske på homøopati er dessverre liten, men økende, og vi homøopater ønsker all mulig forskning velkommen.

Når Skalleberg har funnet ut hvilket middel som passer best, skriver hun ut en resept. I Norge selges homøopatiske midler kun på apotek.

– I beste fall unødvendig

Barnelege Elisabeth Selvaag er bekymret for omfanget av alternativ behandling for barn i Norge. Selvaag er leder i Barnelegeforeningen og klinikksjef ved barne- og ungdomsklinikken på St. Olavs hospital i Trondheim.

– I beste fall er det helt unødvendig. I verste fall kan noen behandlinger være skadelige for små barn, sier hun.

Selvaag fraråder foreldre å gi barn under ett år et homøopatisk middel de ikke vet hva inneholder.

Til det sier homøopat Skalleberg:

– Det stemmer ikke, vi vet hva det er, og det er ikke skadelig.

Informasjonssjef Ola Lillenes i Nafkam mener homøopatiske midler kjøpt over disk i Norge trolig ikke er farlige for barn eller voksne.

– Men små barn bør først tas med til lege hvis man tenker at de har behov for behandling av noe slag, sier han.

Babyen gråt og gråt

Lenge før termin var alt klart. Linn Engebakken (33) og Magnus Nysveen (33) så for seg hvor hyggelig det skulle bli: sitte i den grå ørelappstolen inne på det nyoppussede barnerommet hjemme i Brumunddal og amme. Lange trilleturer. Pludring på stellebordet.

Det føles fjernt nå som de to døtrene leker og ler i hagen. Men Linn Engebakken og Magnus Nysveen husker fortsatt skrikene til deres førstefødte.

Men gråtingen startet allerede på sykehuset. Etter to uker skrek datteren nesten uten stans.

– Vi var ikke forberedt, sier Engebakken.

Datteren Ella er nå blitt fire år, men moren husker ennå skrikene.

På helsestasjonen spurte paret om råd. «Rugg vognen», sa var svaret. «Vær nær. Bær henne i sele. Legg henne ved siden av dere om natten. Virker det ikke? Hold henne over armen mens hun ligger på magen.»

Men Ella var utrøstelig.

Noen få rolige øyeblikk var det, husker Linn Engebakken.

Om natten gikk den nybakte faren rundt i åttetall på stuegulvet slik at Linn skulle få noen timers søvn. Men Ella bare fortsatte å gråte.

Så fikk Linn Engebakken høre om fotsoneterapi.

– Jeg var jo desperat, for det er jo helt umenneskelig knapt å få sove.

Terapeuten la Ella ned på de myke håndklærne på benken og begynte å massere føttene hennes. På en hylle sto flasker med olje, kremer og tente stearinlys. Det gikk et kvarter og enda et kvarter, og Engebakken sto ved siden av og ventet bare på at datteren skulle begynne å gråte.

Men Ella gråt ikke. Da timen var over og Engebakken hadde betalt 550 kroner, la hun jenten i vognen. Der sov hun i to timer.

Linn Engebakken ble desperat av knapt å få sove.

Men allerede dagen etter fortsatte skrikingen.

To uker senere dro de til terapeuten igjen. Men denne gangen virket ingenting på kolikken.

– Jeg tror det rett og slett var tilfeldig at hun sov så godt etter den første gangen. For det er jo ganske sprøtt å ha troen på at det skal være så enkelt, sier Linn Engebakken i dag.

– Normale tilstander sykeliggjøres

Elisabeth Selvaag i Barnelegeforeningen har forståelse for at familier søker alternativ hjelp. Men hvis foreldre mener barnet er sykt, må de alltid kontakte lege først, sier hun.

Hun mener det handler om dette: Normale tilstander hos barn sykeliggjøres. Lommebøkene til velmenende, men engstelige foreldre blir tynnere.

Men mest av alt:

– Det skjer sjelden, men av og til får et barn en forsinket diagnose av en alvorlig tilstand fordi man gikk til alternativ behandler i stedet for å oppsøke lege.

– Hva om man har vært hos lege først, uten at legen fant noe galt?

– Hvis foreldrene fortsatt mener at barnet er sykt, bør de oppsøke lege på nytt.

De alternative behandlerne som er intervjuet i denne saken, sier de spør om barnet har vært hos lege før det kommer til dem, og at de ber foreldrene gå tilbake til legen om noe virker galt. Derfor mener de at diagnoser ikke blir forsinket, slik Selvaag er bekymret for.

De kjenner seg heller ikke igjen i at de håver inn penger på de yngste pasientene.

Ikke farlig i seg selv

De fleste alternative behandlinger i Norge i dag anses ikke som farlige for barn, ifølge informasjonssjef Ola Lillenes i Nafkam.

Bør de likevel være forbudt for de minste, slik de er i Sverige?

I Barnelegeforeningen er det delte meninger om svaret. Leder Selvaag mener at særlig alternativ behandling til de minste bør reguleres. Men et forbud vil bare føre til mindre åpenhet, tror hun.

– I stedet vil det foregå i mørke rom som ingen vil fortelle om.

Foreldrene til Lukas forteller gjerne. Johanne Halvorsen og Kenneth Danielsen har anbefalt naprapati både til venner med babyer og i en foreldregruppe på Facebook.

Etter å ha gått til naprapat med Lukas tok de også imot gratistilbudet om fysioterapeut på helsestasjonen. – Det er jo et bra tilbud, men tar litt lengre tid enn å gå privat og fikse problemet selv, sier Johanne Halvorsen.

I skrivende stund er sønnen deres ni måneder og krabber smilende rundt, forteller de. Til sammen var de på tre behandlinger med ham hos naprapat. I begynnelsen sov babyen godt, men da han var fire måneder, var han igjen urolig om natten.

Men det viktigste for dem er at hodet ikke lenger er skjevt. Om det ville gått over av seg selv? Halvorsen og Danielsen tror ikke det.

Men det får de heller aldri vite.


Vil ikke kalles alternative behandlere

Lederen i Norsk Osteopatforbund ønsker ikke å svare på hvordan medlemmene behandler barn og hvilken effekt de ser. Etter loven er osteopatene alternative behandlere, men de vil ikke å kalles det, heller ikke i denne saken.

– I ytterpunktet på skalaen finner du healere, krystaller og andre rariteter. Vi ser på oss selv som helsepersonell og krever at medlemmene våre har fullført fireårig Nokut-akkreditert fulltidsutdanning eller tilsvarende, sier leder Tomas Collin.

Han poengterer at i Danmark, Finland og Island er osteopater offentlig regulert som helsepersonell. Forbundet jobber for at også osteopater i Norge skal bli autorisert.

Collin ønsker ikke å kommentere hva de baserer behandlingen de gir barn, på, men svarer generelt:

– Utdanningen er god og helsefaglig relevant, særlig for muskel- og skjelettplager, og den bygger på kunnskapsbasert praksis. Dette er bekreftet i Helsedirektoratets første vurdering av vår autorisasjonssøknad.

Også Norges Naprapatforbund og Akupunkturforeningen jobber for autorisasjon. Generalsekretær Mariann Fuglerud i Norges Naprapatforbund sier de er lei av å bli kalt alternative behandlere.


Publisert

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    «Små føtter setter dype spor», sto det på en siste hilsen. Da Monica mistet sønnen, bestemte hun seg.

  2. BT MAGASINET

    – Det er masse tanker og følelser i musikk

  3. BT MAGASINET

    – Provoserende og lite forståelsesfullt

  4. BT MAGASINET

    Da flere ville ha furuen, sa Vilhelm nei. – Noen ganger kan man ikke bare tenke penger.

  5. BT MAGASINET

    Her forsker de på hvordan hjernen til Magnus kan utvikle seg raskere

  6. BT MAGASINET

    – Tanten min som døde i fjor, inspirerer meg til å spille hardingfele

  1. Alternativ behandling
  2. Barn
  3. Akupunktur
  4. Homeopati
  5. Forskning