Etter glede kommer skepsis
Følelsen av å ha vunnet i Lotto går raskt over når du innser at de slett ikke har vunnet pengene, men brukt dem.
Denne artikkelen er over fem år gammelJeg husker ennå følelsen jeg hadde da jeg fikk de lyse, semskede skoene jeg hadde ønsket meg. Stoltheten og gleden varte kort.
Lyse sko er ikke så praktisk, særlig ikke i en by som Bergen.
Noen ting er bare sånn. At den umiddelbare gleden blir erstattet med en eller annen form for skepsis eller konsekvenstankegang. Kanskje er skepsisen egentlig sunn, jeg vet ikke.
Les også: Slik lager du absolutt ikke pepperkakehus
Det kan minne mye om følelsen da jeg første gang skulle hoppe fra timeteren i ADO Arena. Som journalist utfordret jeg andre til å hoppe, og jeg fikk (fortjent, antar jeg) utfordringen i retur. Jeg vet egentlig ikke hva som var verst, å hoppe fra timeteren eller å stå i badedrakt i en videoreportasje. På vei opp trappene til stupetårnet kjente jeg likevel på den barnslige gleden. Og da en av datidens ledende politikere mumlet om å hoppe fra tremeteren og femmeren først, bare fnyste jeg. «Helt til topps!»
Den enorme entusiasmen og gleden fikk en liten demper sånn cirka ved øverste trinn. Det virket liksom så mye lenger ned enn det hadde virket opp da jeg sto trygt der nede. Men gjort er gjort, sagt er sagt, og alt det der. Så jeg hoppet, jeg. For uansett hvor vondt det eventuelt kunne ha gått ved en litt skjev landing, ville det ikke være like vondt som skammen av å snu.
Jeg kan lett la meg rive med, og jeg kjenner ofte på entusiasme og begeistring. Det ligger i blodet.
Sånn var det også da jeg lot meg overtale til å bli med i et spøkelseshus med noen av spillerne jeg trener.
Jeg vet jo utmerket vel at akkurat det ikke er noe for meg, og imaget mitt fikk seg nok en kraftig trøkk etterpå. Type pinlig pluss, vil jeg si.
Les også: Mellomnavnet skjemmer ingen
Det er med andre ord ikke alt som kjennes bra etterpå, som er det siden.
På denne listen havner boligkjøp. Etter å ha sittet og irritert seg over sms-ene som tikker inn der det står at noen har overbydd deg, så kommer plutselig sms-en der det står at budet ditt er akseptert. Det blir umiddelbar hallelujastemning i 30 sekunder, og nesten så man begynner på «seieren er vår.» Det føles som om man nettopp har vunnet i Lotto, så går det opp for deg at du absolutt ikke har vunnet pengene. Du har brukt dem.
Jeg var fortsatt høyt oppe da min mann var landet for lenge siden. Det var ikke noe «woohoo» der i gården, for å si det sånn. Det virket nesten som om det nærmet seg dommedag, selv om vi hadde fulgt planen, og slett ikke hadde gjort noe overilt. Han stirret tomt fremfor seg, konsekvenstenkningen var begynt.
Jeg følte meg snytt. Med mitt konkurranseinstinkt ville jeg gjerne feire seieren litt til.
Les også: «Uvêr? Nja, det er ikkje noko å skrive heim om.»
Jeg landet først dagen etter, mest sannsynlig påvirket av min manns reaksjon. Det var da Lotto-følelsen deiste ned midt i fleisen på meg.Sannheten var at jeg aldri før hadde brukt så mye penger.
Kolleger og andre fortalte at det var helt normal reaksjon, men da jeg tok opp telefonen for å sende melding til min mann om at også jeg kjente meg overveldet - tikket det inn en selfie med et særdeles fornøyd glis.
«Sjekk her, jeg har kjøpt ny og større TV. Knallpris på Black Friday!»
Måtte han kjenne seg jysla «overveldet» resten av året!
