Overveldet av sanseinntrykk

Ellinor Solvang er så følsom at hun ikke klarer å jobbe. Nesten hver femte person opplever sanseinntrykk mye sterkere enn andre.

Publisert Publisert
  • Halvor Ripegutu

Trude Sletteland står midt på Fisketorget, omgitt av lukter, lyder og mennesker. Hjernen hennes skanner millioner av inntrykk.

De japanske turistene, hva de har på seg, ansiktsuttrykkene deres. Alle språkene. Fransk, engelsk, estisk, norsk og portugisisk og flere andre. Lukten av maiskolber stekt i frityr.

— Denne frityrlukten er helt forferdelig. Jeg blir nesten kvalm, sier hun.

De frityrstekte maiskolbene gir fra seg ganske normal lukt i journalistens nese, men for Sletteland er opplevelsen tydeligvis en annen. Hun er høysensitiv. Det er et medfødt, genetisk karaktertrekk hos mellom femten og tyve prosent av befolkningen. En høysensitiv person tar til seg tre til fem ganger så mange inntrykk og stimuli som andre mennesker.

— Sansene mine er så utrolig godt utviklet, og det tar tid å fordøye alle inntrykkene.

— Men hvordan vet du at du merker ting sterkere enn andre?

FØLSOM: Trude Sletteland opplever sansene sine som utrolig god utviklet. På Fisketorget er det veldig mange forskjellige inntrykk. - Noen av inntrykkene er fantastiske, spesielt fiskelukten, men andre ting er fæle, sier hun.

— Det tok mange år for jeg fant ut av det. Men når jeg har snakket med folk som har opplevd det samme som meg, skjønner jeg at mine inntrykk nesten alltid er mer intense.

For egen regning driver Sletteland Impulssenteret i Bergen, et uavhengig karriereveiledningssenter for mennesker som sliter med å komme inn i arbeidslivet.

— Da jeg startet Impulssenteret, kjente jeg ikke til begrepet høysensitivitet, men jeg så at mange trengte andre impulser enn de man fikk i Nav-systemet. Senere forsto jeg at både jeg og de fleste som kom hit, var høysensitive.

Les også

– En veldig styrke

— Av og til føler jeg at jeg lever på feil klode, sier Ellinor Solvang.

I 2010 skjønte hun hvorfor hun i lang tid hadde slitt i arbeidslivet. Hun leste tilfeldigvis om høysensitivitet,

— Begrepet var helt nytt for meg, men jeg kjente meg veldig igjen med en gang. Å få tid til refleksjon er helt nødvendig for meg, hvis jeg ikke skal bli overveldet av alle inntrykkene, sier Solvang

Som sykepleier jobbet hun i et yrke med meget høyt tempo, der evnen til multitasking og høy effektivitet var viktig. Alle tids- og rapporteringskravene i sykepleieryrket kan være krevende for andre også, men for Solvang gjorde det jobben umulig. Hun ble utbrent og sykmeldt flere ganger i løpet av en tiårsperiode. Hun forsøkte å finne en jobb med færre arbeidsoppgaver og lavere tempo, men lyktes ikke.

— Jeg er ikke skapt til å kjøre i 120 kilometer i timen på en firefeltsmotorvei hele tiden. Jeg klarer ikke å sjonglere åtte baller på en gang, men det var det veldig vanskelig å få arbeidsgivere til å forstå. Slik sett føler jeg meg diskriminert i arbeidslivet.

I februar i år sa Solvang opp jobben sin.

FORFATTER: Den kjente bergenske psykologen og foredragsholderen Trond Haukedal var en av de første i Norge som snakket om høysensitivitet. Han skriver nå en bok om temaet.

Psykolog Trond Haukedal , som for tiden skriver bok om høysensitivitet, understreker at dette ikke er en diagnose.

— Høysensitive trenger mer tid til å bearbeide inntrykkene for å bli balanserte, men den tiden får man sjelden i dette samfunnet. Det dures på med inntrykk, fra mobiltelefon, internett, PC og andre steder. Da sier det seg selv at mange høysensitive blir overveldet. Jeg liker å si at det moderne samfunnet har ADHD, sier Haukedal.

Han er opptatt av å få frem at selv om høysensitivitet kan være et problem i noen typer jobber, er det en stor ressurs i andre.

— Jeg er sikker på at Edvard Munch og Edvard Grieg var høysensitive. De høysensitive har de fineste strengene, og evnen til å ta inn ting og uttrykke det på et helt annet nivå enn oss andre. De er empatiske og ressurssterke, men har et problem i det hurtigsamfunnet vi har i dag, sier han.

Trude Sletteland understreker at en høysensitiv kan ikke ta en hvilken som helst jobb.

— Hvorfor ikke?

— Fordi mange bare visner av det som for dem oppleves som meningsløst arbeid. Andre kan bli overstimulert og møte veggen. Jeg hadde jobb som sekretær, som for meg bare ble meningsløs papirflytting. Jeg følte jeg døde innvendig. Vi høysensitive har andre behov, men får vi lov til å gjøre ting på vår måte, kan vi utrette det utroligste.

Erfaringene Sletteland har fra Impulssenteret er at høysensitive er sterkt overrepresentert blant jobbsøkere, sykmeldte og de som jobber deltid.

— Det å være følsom og pliktoppfyllende blir sett på som negativt både i skolen og i arbeidslivet. Man skal helst være litt hardbarket og ha spisse albuer, men høysensitive merker bedre hvordan andre har det. Derfor er mange av oss mye mer forsiktige i måten vi omgås andre mennesker på.

Tidlig på 90-tallet begynte den amerikanske psykologen og forskeren Elaine Aron å undersøke fenomenet "sensitivitet". Det var godt kjent i psykologmiljøer at rundt 20 prosent av befolkningen var født høysensitive, og Aron ville finne ut hvilke psykologiske konsekvenser dette kunne ha for livene deres.

— Det er viktig å understreke at det er veldig store forskjeller mellom høysensitive, men mange reagerer negativt på en bråkete arbeidsplass med åpne kontorlandskap og mye lys. De bør heller ikke ha harde, kritiske tilbakemeldinger, fordi de reagerer mye sterkere på dem, og de vet som regel når de har gjort noe galt allerede, sier Aron, som har skrevet syv bøker om karaktertrekket. Den første av disse, "The Highly Sensitive Person", ble i april utgitt på norsk av Cappelen Damm.

I USA og i økende grad også i Norge blir personlighetstester benyttet både ved ansettelser og oppsigelser. Formålet er å finne ut hvem som er best egnet til jobben og hvem som kan unnværes. Ifølge Aron er det nok en grunn til at mange høysensitive faller utenfor arbeidslivet.

— Høysensitive blir lett overanspent. Når de blir evaluert, blir de veldig stresset, noe som gjør at de faller gjennom på slike tester. Slik kan bedriftene miste noen av sine beste ansatte. Det er et enormt tap, både for bedriften, de ansatte og samfunnet, sier Aron.

Kåre Olavsen er psykologspesialist ved Sykehuset Østfold og har skrevet en doktorgradsavhandling om temperament. Han mener arbeidsgivere bør bli mye flinkere til å tilrettelegge for forskjellige typer mennesker i arbeidslivet.

— Slik kan man levere sitt beste ut fra sine forutsetninger. Innenfor hva som er normalt kan det være veldig store variasjoner. De høysensitive utgjør rundt 20 prosent av befolkningen, men problemet er at kunnskap om den typen egenart er altfor lite utbredt blant arbeidsgivere og lærere, sier han.

HSP-MØTE: Én gang i måneden møtes høysensitive på Impulssenteret i Bergen for å snakke om karaktertrekket sitt. Fra venstre: Unni Bergesen, Vigdis Alice Angell, Trude Sletteland og Kari Fjeldstad.

Det snakkes rolig og nedtonet over fem bord på Impulssenteret. Seksten damer og to menn er samlet. De fleste er i førti— eller femtiårene, noen få er yngre. Alle er selverklært høysensitive.

Hver måned arrangerer Impulssenteret et møte for høysensitive, hvor de diskuterer et tema knyttet til høysensitivitet.

— Da jeg hørte om det for første gang på et radioprogram, ble jeg bare stående og måpe. Det var som å høre meg selv bli beskrevet, sier deltaker Unni Bergesen.

— Slik er det for veldig mange, skyter Vigdis Alice Angell inn. Hun er leder for Foreningen for høysensitive personer, som hun startet i 2009 og driver fra Rådal.

Angell kan noen uker få opp mot 100 henvendelser fra folk som har oppdaget at de har karaktertrekket.

— Hvordan skjønner man egentlig at man er høysensitiv?

— Det kan være litt vanskelig å forstå for dem som ikke er det, men det er veldig merkbart for oss. Vi har alltid følt oss annerledes, og når vi hører om begrepet, kjenner vi oss igjen med en gang, sier Angell.

Bergesen hadde alltid følt visuelle inntrykk sterkere enn andre. Lyd- og lysinntrykk kunne hun oppleve så kraftig at hun ble overveldet.

— Da jeg hørte om høysensitivitet, var det som om jeg endelig hadde funnet kartet til mitt terreng. Det var fantastisk.

KORTHOBBY: Høysensitive Unni Bergesen jobber til vanlig i en bank. - Av og til lurer jeg likevel på om jeg har havnet på rett hylle, sier Bergesen, som på fritiden maler og lager gratulasjonskort.

Bergesen har i lengre tid jobbet i bank. I starten var hun på kundesenteret, og mottok rundt 80 henvendelser hver dag, noe hun synes var overveldende og veldig vanskelig. Etter hvert fikk hun en jobb som er mer tilbaketrukket. Hun arbeider nå inngående med enkeltsaker.

— Nå klarer jeg i større grad å bearbeide inntrykkene jeg får i løpet av dagen. Men av og til lurer jeg likevel på om jeg har havnet på rett hylle, sier Bergesen.

KORTKREATØR: Unni Bergesens kortkreasjoner er laget etter egen design, og er både hobby og en liten ekstra inntektskilde.

På fritiden maler hun og lager gratulasjonskort. Hun drar frem mobilen og viser bilder av smakfullt dekorerte og forseggjorte kort, fulle av blomster, lys og farger.

— Hadde jeg kjent til høysensitivitet tidligere, tror jeg livet mitt kunne vært veldig annerledes.

Anne Mari Torgersen er temperamentsforsker og pensjonert førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. På 1970-tallet begynte hun å forske på sensitivitet hos barn. Da oppdaget hun at noen barn var det hun kalte "høysensitive".

— Noen spedbarn var for eksempel veldig vare for lyd eller veldig sensitive for smak. Eldre barn ble også kvalme av dårlig lukt, og kunne brekke seg. Hvor sensitiv du er, er medfødt og ligger i genene. Vi reagerer forskjellig fordi kroppene våre er forskjellige. Graden av sensitivitet kan endre seg over tid, men du kan aldri få noen fra den ene enden av skalaen til den motsatte, sier Torgersen.

Torgersen kjente ikke til forskningen til Elaine Aron før BT fortalte om den. Hun understreker at sin egen definisjon av høysensitivitet ikke nødvendigvis er sammenfallende med den til Aron.

— Det er viktig å understreke at selv om du er født høysensitiv, vil personligheten variere veldig både med tanke på hvilke andre personlighetstrekk du har og hvilken barndom du hadde. Det er heller ikke sånn at hvis du er sensitiv på et område, så trenger du være det på alle andre også. Det finnes veldig mange forskjellige kombinasjoner, sier førsteamanuensen.

I Morvik er Ellinor Solvang usikker på hva hun skal gjøre med arbeidssituasjonen. Hun har ikke søkt om arbeidsledighetstrygd, og har dermed ingen inntekter. Nå er mannen den eneste forsørgeren i hjemmet.

— Jeg er litt ambivalent til dette. Jeg er fri fra kravene og presset på jobben, men det betyr at jeg ikke får brukt mine ressurser. Jeg er sykepleier og kunne tenke meg å fortsette med det, men jeg kan ikke jobbe etter stoppeklokken.

Solvang beskriver seg selv som observant og veldig var for forskjellige stemninger.

— Jeg mener at jeg har ressurser som er nyttige i arbeidslivet, som at jeg tenker langsiktig, er samvittighetsfull og verdibevisst. Men slik det er nå, blir de ikke verdsatt. Jeg har fått høre at det er flott med verdier, men at vi har en jobb å gjøre som må bli ferdig kjapt. Hadde vi brukt litt lengre tid på arbeidsoppgavene, ville vi fått færre klager og ro i rekkene. Over lengre tid tror jeg at det ville lønt seg.

Høysensitivitet er fortsatt en ukjent problematikk for de fleste offentlige instanser. Da BT tok kontakt med Nav, ble vi anbefalt å kontakte Arbeidstilsynet i stedet. De kunne heller ikke uttale seg om problematikken, men viste videre til Den norske legeforening – som igjen viste videre til Haukeland universitetssjukehus.

Her opplyser avdelingsleder Tor Aasen at noen pasienter angir overfølsomhet og allergi utviklet i yrket som grunn til helseplager. Han vet imidlertid ikke hvorvidt noen av disse tilfellene skyldes høysensitivitet.

– Vi har ingen spesiell relevant erfaring med akkurat dette, men jeg er enig at dette er et forsømt område, sier Aasen, som oppfordrer oss til å snakke med en psykolog eller psykiater.

Publisert