Koronafast i Bergen
Vi skulle feiret kvinnedagen med å løpe halvmaraton i Roma, men endte koronafaste her hjemme.
Denne artikkelen er over tre år gammelVi er seks damer som har planlagt i flere måneder. Trent. Fablet om viner. Bestilt hotell og gode restauranter. Søndagens halvmaraton i Roma skulle være mest gøy, og pittelitt slit. Noen skulle ikke løpe engang, men være med som heiagjeng og generelt bare ha det fint.
En av oss skulle debutere på halvmaraton – trolig i sin beste form på mange år.
Men i stedet for å feire ferdig løp på en deilig fortauskafé i vakre Roma, sitter vi innendørs på en restaurant i Bergen og ser på regnet.
- Les også: Kronisk midtlivskrise
I løpet av vinterferien skjønte vi at det kunne bli trøbbel for turen. Koronaviruset gikk sin seiersgang over Nord-Italia. Men vi trodde vel egentlig ikke at det skulle gå i vasken.
På et tidspunkt begynte samtalen i vår sosiale planleggingskanal å endre karakter fra begeistring og glede, til begynnende uro og angst.
«Bare ett tilfelle i Lazio så langt. Vi får håpe de klarer å låse dette inne i Nord-Italia.»
En annen satte sin lit til at Italia lot seg inspirere av Kina:
«La oss håpe på kinesiske tilstander når det kommer til å isolere og kontrollere!»
I skrivende stund er ikke selve løpet avlyst. Men da arbeidsgiveren vår bestemte seg for å gi 14 dagers karantene til ansatte som hadde satt sine føtter en eller annen plass i Italia, var det kroken på døren.
Og treningen virker litt forgjeves.
- Les også: Fire dager i Roma
Det er nesten det kjipeste. Å vite at du har trent, er i nokså grei form, og så ikke få tatt det ut. Det hadde den folkelige og løsningsorienterte blant oss et svar på:
«Jeg kan lage et uoffisielt halvmaraton i Fyllingsdalen. Forbi Oasen, rundt fotballbanen, en guidet tur med selve livet som tema. Mellom blokkene. Helt flatt!»
Fristende, men vi andre takket nei. Det har liksom ikke samme sjarmen: Et løp i en av verdens vakreste byer, som skulle ende helt ute mot Middelhavet. Underveis med tilskuere og heiing, drikkestasjoner og god stemning.
Å løpe rundt for seg selv i Bergen, uten heiagjeng, sludd og med null medalje når du kommer i mål, blir ikke helt det samme.
Et ørlite bedre forslag var å løpe til Os og ta inn på Solstrand. Men også det ble fort nedstemt. For må vi egentlig løpe? Kan vi ikke bare gå rett til premien?
Det er tross alt 8. mars og viktig å feire, ikke henge med hodet. Og om vi absolutt må løpe, kan vi alltids melde oss på Bergen City Marathon i april.
Det gjelder bare å håpe at ikke det blir avlyst på grunn av korona. Viruset sprer seg for tiden tross alt raskere i Bergen enn i Roma.
OPPDATERING! Arbeidsgiver bestemte plutselig at Roma er trygt likevel. Så kanskje er vi likevel i Roma likevel når du leser dette.
Hvis avbestillingen på flyet kan gjøres om, da.
OPPDATERING 2! Løpet er blitt avlyst. Det er mulig at vi skal gå rett til premien.
