Det var faren som bygget sengene til døtrene. Leiligheten i Bergen hadde små rom, og faren satte opp sengehemser til jentene, sånn at de hadde plass til skrivebord under. Der lå de, på hver sin side av en tynn vegg, og ventet, forteller de. Ventet på at faren skulle komme inn til en av dem, klatre opp stigen til sengehemsen. Begge lå fullt påkledd i sengen, presset inn mot veggen. Lengst mulig unna farens hender.

– Men han klarte alltid å komme til likevel, sier den eldste av søstrene. I voksen alder omtaler hun fortsatt faren sin som «monsteret».