Skal vi danse?

GOD HELG: De urokkelige hoftene deres prøvde sitt beste. Jeg var redd de kom til brekke, men sa at de var flinke.

Foto: Bjørn Erik Larsen

  • Sahara Muhaisen
Publisert Publisert

Klokken hadde knapt bikket tolv. Noen løp til klasserommet, andre gikk som om de bar fjell på ryggen.

En gutt stoppet meg i trappen og sa: «Vær så snill og vis meg håret ditt. Bare en gang. Kanskje slutter jeg å tenke på hvordan du ser ut uten hijab.»

«Så idiotisk», tenkte jeg først.

Men egentlig var Joakim en av de snilleste guttene i klassen. Tanken om at han ikke var farlig, snurret i hodet. Han var jo ikke venn med noen av innvandrergutta.

Jeg pustet inn og ut og sa at jeg ikke kunne ta hijaben av, men at jeg kunne vise ham et bilde fra en kvinnefest. Og jeg hadde en betingelse – det måtte bli mellom oss.

Hver gang veiene våre krysset eller blikkene møttes, smilte Joakim respektfullt. Han følte seg spesiell fordi det han så, fikk ingen andre gutter lov til å se.

Les også

Vordann havnir bran i magin?

En annen dag satt vi i engelsktimen. Læreren var hipp og kul, men av og til himla rar. Når vi hadde Tove, likte jeg og flere andre å spise i klasserommet.

Den dagen tok jeg med makrell i tomat, helt bevisst. Jeg hadde et behov for å ikke føle at jeg kom fra en helt annen planet.

Men det varte ikke lenge.

Ut av det blå ropte læreren navnet mitt og spurte om jeg kunne vise henne magedans.

Alle som hørte det, stakk hodet ut av matboksen sin.

– Tove! Jeg er ikke klovnen din, svarte jeg.

Læreren ble satt ut.

Jeg ville rydde opp, så jeg forklarte at jeg ikke kunne danse for noen, men at alle kunne danse sammen.

Det var bare jenter som satt der.

I løpet av ett minutt stilte en opp som dørvakt. En annen rakte ut hånden fra tre meter unna, plasserte telefonen rett foran øynene mine og sa «spill en sang!». De andre omringet meg som fugler som ventet på brødsmuler.

Faktisk tenkte jeg at det var litt søtt, selv om det var teit.

– Vent! Jeg må hente Joakim, sa jeg og løp ut.

Da vi kom tilbake hånd i hånd, kunne jeg lese i øynene som stirret mot oss at de lurte på hvorfor Joakim var halal, mens alle andre gutter var haram.

For meg var han bare en av jentene.

Festen startet. Jeg tok hijaben fra hodet, festet den rundt livet og begynte å vrikke på rumpa.

Alle andre ville også riste løs. Det var en dårlig idé. Deres urokkelige hofter prøvde hardt å gå opp og ned. Jeg var redd de kom til brekke, men sa at de var flinke.

Friminuttet var ferdig. De andre elevene begynte å strømme inn. Vi løp til plassene våre og lot som ingenting.

Les også

Sakte, men sikkert gikk det opp for meg hvorfor gjesten ikke hadde latt seg sjarmere av mitt intense vertskap.

Å skrive om dette tar meg til tilbake til barndommen. Som femåring spurte farmor hva jeg ville bli når jeg ble voksen.

«Raqqasa (danser)», sa jeg uten tvil. Hun skvatt og fikk helt panikk.

Farmor åpnet kjolehalsen sin, spyttet tre ganger i brystet og sa: «Spytt ut av munnen din før du sier noe sånt. Vil du bli lege eller ingeniør?».

Jeg begynte å danse i hemmelighet, for jeg trodde det var noe helt forferdelig.

Hver gang kroppen måtte bevege på seg, låste jeg døren og tok ned persiennene. Det fantes ingen ørepropper den gangen, så volumet på radioen måtte jeg skru ned. Veggene hadde ingen øyne, men de hadde jo ører.

Senere skjønte jeg at jeg kunne danse, kun der menn ikke fantes.

Kvinnefestene ble min store scene. Der satt mange potensielle svigermødre og stirret på oss, unge pikene. Den som vrikket best, men snakket minst, var den mest populære.

Tydeligvis hadde Joakim og Tove rett. Jeg kommer fra en annen planet. Eller kanskje er det de som gjør det?

Publisert
  1. God helg
  2. Dans
  3. Hijab
BT anbefaler

Familie på fire husløse etter brann: – Dette er så tragisk

– Dette er så tragisk, sier nabo som var vitne til brannen.

LES SAKEN

Mest debattert

  1. Kritiserer «hyttemafiaen»: – E16 er en av de beste veiene på Vestlandet

  2. – Klimakuttene kan skade mer enn de hjelper

  3. «Kva er poenget med eit forsvar, om Russland skal stå for vedlikehaldet?»

  4. – En stenging av Bryggen for privat­bilisme kan bli en suksess