Bondelederen er bekymret for ensomme bønder. Selv lette hun etter kjærligheten på tv.

– Jeg kan være kjempesliten, men samtidig smile fordi jeg har det så fint rundt meg, sier Marianne Nordhus (38).

  • Einar Aarre
  • Tor Høvik (foto)
Publisert Publisert

Det er gått syv år siden hun søkte lykken og ble landskjent på spleiseprogrammet «Jakten på kjærligheten».

– Det var en gylden mulighet til å treffe noen. På slike plasser som dette er det jo ikke så mange å velge mellom, sier Marianne Nordhus.

Melkebonden på Fjelbergøy i Sunnhordland fant seg kjæreste i beste sendetid. Men forholdet varte bare et halvt års tid.

Nå er Nordhus singel bonde med 30 melkekyr og 270 dekar dyrket mark. Den ferske nestlederen i Vestland Bondelag driver jorden og har dyrehold på Fjelbergøy og Borgundøy, midt i Sunnhordlandbassenget.

– Da jeg ble med i «Jakten på kjærligheten» satte jeg noen klare grenser. De krysset jeg aldri. Det er jeg veldig glad for i dag, sier Nordhus.

Regnbygene farer tett over Fjelbergøy. Slektsgården kan spores tilbake til 1600-tallet. Den gang var det folksomt på øysamfunnet.

Nå er det 18 fastboende igjen.

Forbindelsen til fastlandet er fire faste daglig fergeavganger. Men på fergekaien henger telefonnummeret til fergen. På spørsmål svinger fergen innom også utenfor de faste avgangene.

Det er to muligheter for å få fergen til å stoppe på Fjelbergøy utenom fire faste anløp: Trykke på knappen som utløser en blinkende lampe på kaien, eller ringe direkte til fergen.

– Den største utfordringene med å bo og drive her, er logistikken, sier Nordhus.

For det er for få fergeavganger. Hun håper på bro både til naboøyen Borgundøy i sør og til allerede brofaste Halsnøy i øst.

Hun har sett flere som har forsøkt å etablere seg på øyene, men gitt opp.

– Fergeavgangene styrer for mye av hverdagen. Man må nok være vant med å leve slik for å trives, sier Nordhus.

Som styreleder i veiselskapet Fjelbergsambandet AS er hun opptatt av bedre kommunikasjon. Som nestleder i Vestland Bondelag er hun også opptatt av den psykiske helsen til vestlandsbonden.

For det er ikke bare gøy på landet. Mange bønder bekymrer seg for lang avstand mellom naboene, driften og fremtiden til jordbruket.

– Det er nå viktig for bondeorganisasjonene å bygge møtesteder, kontaktpunkter og et faglig miljø som kan motvirke ensomhet, sier Nordhus.

Regnet siper ned. Geitekillingene og kalvene som står i innhegning på gårdsplassen strekker halsen etter mer mat.

– Se på disse bakkene her. Matjorden må tas vare på. jordbruket på Fjelbergøy er liv lage i mange år fremover, mener Marianne Nordhus.

Det er ni år siden Marianne Nordhus flyttet hjem til Fjelbergøy for å drive gård sammen med broren Anders. Selv flyttet hun fra barndomshjemmet bare 16 år gammel for å gå på videregående skole. Deretter tok hun gartnerskole i Ulvik, flyttet videre til Bergen der hun først jobbet som anleggsgartner, og deretter i barnehage og Åsane Gårds friluftsbarnehage.

Tilbake på Fjelbergøy savnet hun selskap i huset og i melkefjøset.

– Inntektene må opp om jordbruket på Vestlandet skal leve videre, mener Marianne Nordhus.

– Det var kollegene mine i barnehagen som meldte meg på «Jakten på kjærligheten». De synes vel jeg trengte en partner her, sier Nordhus.

Det ble klaff med Stian Lauluten fra Tessungdalen i Tinn i Telemark – også han bosatt på gård, og odelsgutt ved siden av jobb på anlegg.

For noen år siden skrev Se og Hør om brudd for «jakten»-par. Et av dem var nettopp melkebonden fra Kvinnherad og kjæresten.

Men Marianne Nordhus angrer ikke. Hun synes også TV-konseptet er bra for bondeyrket, folks oppfatning av bønder og single bønders mulighet til å treffe nye folk.

– Deltakelsen økte jo mine muligheter for å få klaff. Dessuten er det jo et feelgood-program, der arbeidet på gården blir fremstilt på en fin måte.

Det blir til god stemning og gode tv-bilder.

– Bonusen er at en bonde finner seg en partner.

– Synes du det er vanskelig å drive som singel bonde?

–Jeg hører ikke til blant dem som sliter mest med ensomhet. Jeg driver sammen med broren min, og har min far i samme hus. Men jeg ser jo at andre som driver alene sliter. Lange dager, ting skjer. Alt er ikke like kjekt. Man skal ha sterk mental helse for å klare det. Jeg er nok av den optimistiske typen. Jeg kan være kjempesliten, men samtidig smile fordi jeg har det så fint rundt meg, sier Nordhus.

Forsker Brit Logstein i Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning – er også opptatt av utfordringene med ensomme bønder. Logstein har dokumentert at dårlig psykisk helse ser ut til å være noe mer utbredt blant bønder nå enn hva tilfellet var for noen tiår siden.

Andre studier har funnet at bønder som yrkesgruppe har en dårligere psykiske helse enn andre grupper.

– Mange har kanskje et inntrykk av at bønder er einstøinger – at de jobber alene og trives med det. Vår forskning viser at bønder er som andre. Tilgangen til nære venner og sosiale treffpunkter er avgjørende for den psykiske helsen, sier Logstein.

Økt press på økonomi, høyere lån og større arbeidspress, kombinert med å være alene om arbeidet, har resultert i gradvis dårligere psykisk helse for bønder.

– Strukturendringene i landbruket har gitt færre bønder, lengre mellom arbeidskolleger og større investeringer. I tillegg kommer bekymringer for klimaendringer, for været og avlingsskader. Bondens risikobilde er blitt annerledes, sier Logstein.

– Jeg sitter tilbake med gode opplevelser etter å ha deltatt i «Jakten på kjærligheten». Noen bieffekter må man tåle – å bli gjenkjent og få en del meldinger fra ukjente. Det finnes jo alltid noen som har en litt annen agenda.

Foruten trivselen til bønder, er det en sak som står høyt på agendaen til Bondelaget i Vestland: Innen 2034 skal alle fjøs med melkedyr ha såkalt løsdrift. Det blir slutt på båser, og kyrne skal bevege seg fritt.

Det betyr store investeringene for vestlandsbonden, der bare 30 prosent av fjøsene så langt er bygd om.

Bøndene er bekymret for at statlige støtteordninger ikke strekker til.

– Vi har regnet litt på det, og for oss er det snakk om investeringer på seks millioner. Det er mye penger. En avgjørelse som er et være eller ikke være for gårdsdriften. Jeg mener staten må bidra med mer penger, sier Marianne Nordhus.

Den gode nyheten for henne i koronatiden, er at melkeforbruket har økt. Tine etterspør mer melk. Den andre melkebonden på øyen frakter hver tredje dag melken fra de to brukene over fjorden, der melkebilen venter.

– Tror du melkeproduksjon på Fjelberg er liv laga i fremtiden?

– Selvfølgelig. Se på disse fine bakkene her. Det handler om å ta vare på matjorden og bruke ressursene i distriktene, sier Nordhus.

– Er planen fremdeles å få en partner til å bosette seg her hos deg?

– Ha ha ha! Vi får se!

Publisert

Les også

  1. Først måtte han grave opp 600 vinstokker. Så var han i politiavhør. Til slutt kom kulden.

    Først måtte vinbonden Bjørn Bergum grave opp over 600 vinstokker og flytte plantene.
  2. Han mener seks tiltak kan kutte bøndenes klimautslipp

    Peder Nærnes’ oppskrift på klimakutt: Kumøkk til biogassanlegg, tidligere slåttonn, bedre grøfting av jordene og en egen…
  3. Snart skal driften på hver eneste gård sjekkes. Gunnlaug Røthe er prøvekanin.

    Melkebonde Gunnlaug Røthe på Voss har regnet på klimautslippet sitt. Dette ble svaret: Jorden bør forbedres og kyrene…

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    Når pasientene deres blir friske, feirer de med flagg

  2. BT MAGASINET

    «Nå ringer vi bestemor, hun som bor inne i ipadden, vet du»

  3. BT MAGASINET

    – Kanskje de sier noen pene ord om oss i morgen

  4. BT MAGASINET

    Smitte truer villrein på Hardangervidda – nå må tusenvis av dyr skytes

  5. BT MAGASINET

    Den store elsparke­sykkel­testen: Én klar vinner

  6. BT MAGASINET

    – Vi klarer nesten ikke å vente til vi er sammen igjen

Mest lest

  1. Slik så det ut i Nygårdsparken i morges

  2. Siste nytt om korona

  3. Debatt: – Vil kommunen virkelig legge en motorvei over et drikkevann?

  4. Følg trafikken i vårt direktestudio

  1. Landbrukspolitikk
  2. Sunnhordland
  3. Se og Hør
  4. Økonomi