BT Magasinet

Derfor velger de hjemmelivet

Viktoria Vikene Hermansen er barnehagelærer. Hun mener sønnen Trym har det best hjemme til han blir to år. I Austrheim velger over halvparten av foreldrene å bli hjemme med kontanstøtte.

– Han er så liten enda. Barnehage er bra, men jeg tror små barn har det aller best hjemme de første årene, sier Viktoria Vikene Hermansen.

Hun smiler mot sønnen Trym på 10 måneder som snor seg i fanget hennes. De to har rolige dager sammen. Med venner og familie like i nærheten blir det mange besøk og turer i skogen. Slik skal det fortsette en stund til.

Etter sommeren går Hermansen tilbake på jobb i 80 prosent stilling som barnehagelærer, mens samboeren blir hjemme sammen med Trym. Kontantstøtten hjelper på familieøkonomien.

I Austrheim kommune i Nordhordland er det mange som velger det samme som familien Hermansen. Tall fra Nav viser at over 55 prosent av foreldrene i Austrheim med barn mellom ett og to år valgte å motta kontantstøtte i fjor. Det er langt over landsgjennomsnittet på 26,5 prosent.

– Vi har det ikke så travelt her ute. Jeg tror det er flere som ikke haster tilbake til jobb når de har fått barn, sier Hermansen.

Bildevisning

       FORNØYD: Viktoria Vikene Hermansen er for tiden hjemme i ulønnet permisjon med Trym (10 måneder). Til høsten skal han være hjemme med pappa.
FORNØYD: Viktoria Vikene Hermansen er for tiden hjemme i ulønnet permisjon med Trym (10 måneder). Til høsten skal han være hjemme med pappa.
Fred Ivar Utsi Klemetsen

Nesten 20 år etter at kontantstøtten ble innført, vekker den fortsatt sterke følelser. Mens noen mener at den først og fremst holder kvinner borte fra arbeidslivet og hindrer integrering av innvandrerbarn, hevder andre at den gir familiene valgfrihet.

KrF-leder Knut Arild Hareide har kalt 2017 et skjebnevalg for kontantstøtten. Han mener det er avgjørende for ordningen at KrF får innflytelse etter stortingsvalget.

Sterke følelser, både harme og hurrarop, var reaksjonene Åshild Hjørnevik Vatshelle fikk etter at hun skrev leserinnlegget «Blir mammarolla ofra i kampen for likestilling?» i BT. Innlegget handler blant annet om det hun mener er forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder omsorg for barn. Vatshelle forsvarer kontantstøtten og stiller spørsmål ved om barnehagen er det beste stedet å være for ettåringer.

– Jeg ble litt overrasket over temperaturen i debatten, men det handler jo om barna våre. Det viktigste vi har, sier den masterutdannede 36-åringen.

Bildevisning

       VIL VÆRE HJEMME: Da Åshild Hjørnevik Vatshelle ble mor for første gang tok hun det som en selvfølge at hun skulle tilbake på jobb etter ti måneder, men det ble for vanskelig. Nå nyter hun dagene sammen med Eiril, som ikke skal i barnehagen før høsten 2018.
VIL VÆRE HJEMME: Da Åshild Hjørnevik Vatshelle ble mor for første gang tok hun det som en selvfølge at hun skulle tilbake på jobb etter ti måneder, men det ble for vanskelig. Nå nyter hun dagene sammen med Eiril, som ikke skal i barnehagen før høsten 2018.
Tor Høvik

Hun går frem og tilbake over stuegulvet hjemme i Alversund og prøver å roe den småsyke datteren Eiril på ni måneder. Ved stuebordet sitter treåringen Solvor og perler. Hun er hjemme fra barnehagen hver fredag og tirsdag.

– På formiddagen hører jeg ofte på P2. Det var de politiske debattene om kontantstøtten som fikk meg til å sette meg ned og skrive. Det handler alltid om hvor viktig det er å få mor tilbake på jobb fortest mulig. Når de setter i gang på den måten kjenner jeg bare et stort NEI inni meg. Sånn ønsker ikke jeg å ha det: Jeg vil være hos barna mine, sier Vatshelle.

Fremdeles er det lenge til Åshild Hjørnevik Vatshelle skal tilbake på jobb hos Fylkesmannen i Hordaland. Det er hun veldig glad for. Ut året blir det ulønnet permisjon og kontantstøtte. Først høsten 2018 skal lille Eiril begynne i barnehagen. Lavt forbruk og økt boliglån må til for at det skal gå rundt økonomisk.

– Småbarnstiden er kort og går veldig fort. Jeg er veldig sikker på at jeg ikke vil angre på at jeg var hjemmeværende disse månedene. Tid til å jobbe blir det masse av senere, sier Vatshelle.

Bildevisning

       TROR PÅ FORSKJELLER: Menn og kvinner kan ha ulike roller overfor barna, mener Åshild Hjørnevik Vatshelle. Men hun har full respekt for kvinner som ønsker å komme raskt tilbake til arbeidslivet etter fødselen. Her med døtrene Solvor og Eiril.
TROR PÅ FORSKJELLER: Menn og kvinner kan ha ulike roller overfor barna, mener Åshild Hjørnevik Vatshelle. Men hun har full respekt for kvinner som ønsker å komme raskt tilbake til arbeidslivet etter fødselen. Her med døtrene Solvor og Eiril.
Tor Høvik

Tanken om å være mer hjemme kom først etter at hun fikk sitt første barn. Solvor var ti måneder da pappa Øyvind Vatshelle skulle ta over stafettpinnen. De to koste seg hjemme, men hos Fylkesmannen satt mamma på jobb med vondt i magen og gråten i halsen. Etter hvert begynte ektemannen også å lengte tilbake til arbeidslivet.

– Tror du ikke kvinner også kan synes det er ensformig å være hjemme i permisjon?

– Jo, det er klart. Men jeg tror det er flere kvinner enn menn som koser seg hjemme med de minste barna. Noe av dette skyldes kanskje biologi. Menn og kvinner har en ulik funksjon overfor barna. Den første tiden er mor viktigst. Men det er det liksom ikke lov til å si.

Vatshelle mener det er store motsetninger i hvordan vi ser på kjønn i samfunnet. I arbeidslivet og familielivet legges det opp til at det ikke skal være noen forskjell på menn og kvinner. Samtidig dyrkes stereotypiene med ulike farger, leker og klær fra barna er bitte små.

Tobarnsmoren understreker at hun har full respekt for mødre som ønsker å komme raskt tilbake til arbeidslivet etter fødselen. Det hun etterlyser er at foreldre selv skal kunne velge sine løsninger uten å bli stigmatisert.

– I dag er løpet på mange måter lagt på forhånd. Etter noen måneder skal mor tilbake på jobb og far skal ta ut sin del av permisjonen. Så sendes barnet i barnehage. Dette passer for noen, men ikke for alle. Derfor liker jeg kontantstøtten. Selv om det ikke er så mange penger, så er den med på å legalisere valget vårt, sier Vatshelle.

Bildevisning

       ER SIKKER PÅ VALGET: Åshild Hjørnevik Vatshelle er helt sikker på at hun ikke kommer til å angre på tiden hun velger å være lenger hjemme med barna Eiril og Solvor.
ER SIKKER PÅ VALGET: Åshild Hjørnevik Vatshelle er helt sikker på at hun ikke kommer til å angre på tiden hun velger å være lenger hjemme med barna Eiril og Solvor.
Tor Høvik

Med en mastergrad fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås er Åshild Hjørnevik Vatshelle ingen typisk hjemmeværende forelder. Ifølge førsteamanuensis Brita Bungum ved NTNU er det nemlig en sterk sammenheng mellom yrkestilknytning og kontantstøtte.

Tall fra Nav viser også at over halvparten av dem som mottar støtten tjener under 350.000 kroner i året (2014)

– Dette har vi sett spesielt innenfor noen innvandrergrupper der kvinnene jobber lite. Men det kan nok også gi utslag i kommuner der deltidsarbeid er utbredt, sier Bungum.

Andelen kontantstøttemottakere er høyest utenfor de største byene. Bungum peker på at det noen steder utvikles en kultur for at småbarna blir hjemme lenger.

– Flere i samme nabolag påvirker hverandre. De har kanskje også et nettverk med besteforeldre i nærheten som gjør det lettere å ha barna hjemme. Veien til barnehagen kan være lang, samtidig som lavere boligpriser gjør det lettere å leve på redusert inntekt, sier Bungum.

Brita Bungum trekker også frem at det kan være klasseforskjeller på forståelsen av hva som er god barneomsorg.

– Mens øvre middelklasse synes det er viktig å få barna tidlig ut i verden, har kanskje arbeiderklassen og nedre middelklasse en mer morsorientert tilnærming til barns behov for omsorg. Det kan for eksempel være et større fokus på betydningen av mors omsorg og symbiosen mellom mor og barn, sier hun.

Ifølge forskeren er det forsvinnende få kvinner med høyere utdanning som foretrekker kontantstøtte fremfor barnehage og det å være i jobb.

– Jeg tror det er fordi de ønsker å jobbe. Det er sikkert et økonomisk spørsmål også. Mange synes det går fint å være en god mor og samtidig benytte en barnehageplass, sier Bungum.

I Austevoll er det mange kvinner som ønsker å jobbe. Kommunen er helt på bunn i Hordaland når det gjelder mottakere av kontantstøtte. Bare 15,5 prosent av foreldrene bruker ordningen.

Hvorfor forskjellen er så stor, kan ikke ordføreren i Austevoll svare på, men han tror det har sammenheng med sysselsettingen.

– At foreldre går tilbake til arbeid etter at foreldrepermisjonen er over, er en logisk slutning av at vi har høy deltakelse i arbeidslivet. Vi har veldig god barnehagedekning. Hvor lønnsomt kontantstøtte er for husholdningsbudsjettet, og sosialisering av unger, kan også spille inn, sier Morten Storebø.

Bildevisning

        GULLUNGEN: Johanna på ti uker sover godt i mammas armer. – Å bli mor er helt fantastisk, sier Rebekka Aga. Hunden Alonso er oppkalt etter en spanjol som spilte fotball for Liverpool.
GULLUNGEN: Johanna på ti uker sover godt i mammas armer. – Å bli mor er helt fantastisk, sier Rebekka Aga. Hunden Alonso er oppkalt etter en spanjol som spilte fotball for Liverpool.
Tor Høvik

Småbarnsmamma Rebekka Aga er enig med ordføreren når det gjelder stå-på-viljen til austevollingene.

– Austevollinger er arbeidsfolk, de liker å jobbe. De fleste jeg har gått i klasse med, har gått videre på høyskoler og universitet. Det er kreative folk her ute. Stå-på-viljen fra gammelt av har gått videre i generasjoner, slår Rebekka Aga fast.

Bildevisning

        LUFTETUR: Rebekka Aga har ikke vurdert kontantstøtte verken før eller etter at hun fikk datteren Johanna. Hunden Alonso har sett en særdeles interessant pinne, og vil derfor ikke gå over veien.
LUFTETUR: Rebekka Aga har ikke vurdert kontantstøtte verken før eller etter at hun fikk datteren Johanna. Hunden Alonso har sett en særdeles interessant pinne, og vil derfor ikke gå over veien.
Tor Høvik

Nå er hun på trilletur med hunden Alonso. Trygt i vognen ligger Johanna, som kom til verden for snart tre måneder siden. Når hun fyller ett år, er både Rebekka og pappa Alexander Dale tilbake i full jobb. De har allerede søkt om barnehageplass til datteren.

– Kontantstøtte har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Jobben min er utrolig spennende. Jeg arbeider med sikkerheten til dem som er ute på anlegg, forteller Aga som er HMS-koordinator hos Lerøy Sjøtroll.

Dette er den første ordentlige jobben til 23-åringen. Den fire år eldre samboeren hennes arbeider som røkter i et oppdrettsfirma. Paret liker å reise, men ønsker at datteren skal få vokse opp i trygge omgivelser i Austevoll, slik de selv gjorde.

Bildevisning

        TAKK FOR I DAG: – Nå gir jeg meg for i dag, sier Margrethe Utkilen til sjefen på nabokontoret.
TAKK FOR I DAG: – Nå gir jeg meg for i dag, sier Margrethe Utkilen til sjefen på nabokontoret.
Tor Høvik

I kontorlokalene til DOF Management på Storebø, er personalkoordinator Margrethe Utkilen i ferd med å avslutte arbeidsdagen. Nå venter 15 minutters kjøretur til Kolbeinsvik, der fire og et halvt år gamle Lloyd og lillebror Arthur (1) går i barnehage. Eldstemann liker egentlig ikke å bli hentet tidlig, men lille Arthur lyser opp da han får øye på mamma.

– Kontantstøtte har aldri vært aktuelt. Prinsipielt synes jeg det er feil å motta penger for ikke å ha ungene i barnehage. Det blir litt rart, konstaterer Margrethe Utkilen.

I full fart springer Lloyd mot porten utenfor barnehagen. I en skråning like nedenfor går et lam og gresser. Mens Margrethe Utkilen spenner minstemann fast i barnesetet, åpner Lloyd bildøren og klyver inn i setet sitt. Barnefamiliens nye murhus ligger høyt og fritt til. Pål-Christian Utkilen har selv bygget det.

Bildevisning

        KLAR FERDIG GÅ: Lloyd er klar for å komme hjem, mamma Margrethe Utkilen har yngstesønnen Arthur på armen.
KLAR FERDIG GÅ: Lloyd er klar for å komme hjem, mamma Margrethe Utkilen har yngstesønnen Arthur på armen.
Tor Høvik

Konen legger ikke skjul på at hun syntes det var godt å gå tilbake på jobb da den førstefødte var blitt fire måneder. Siden vinteren vanligvis er en rolig periode i betongfirmaet til barnefaren, var det mest praktisk å gjøre det slik.

– Det var deilig å være seg selv igjen, og ikke gå oppi tiss, bæsj og amming. Men jeg nøt å være hjemme med Lloyd fra han var syv måneder og frem til han begynte i barnehagen. Det var en litt gøyere alder, sier den 33 år gamle tobarnsmoren.

Bildevisning

        TID FOR MAT: Ekteparet Pål-Christian og Margrethe Utkilen serverer pastasalat til middag til fire og et halvt år gamle Lloyd og ett år gamle Arthur.
TID FOR MAT: Ekteparet Pål-Christian og Margrethe Utkilen serverer pastasalat til middag til fire og et halvt år gamle Lloyd og ett år gamle Arthur.
Tor Høvik

Fungerende familiepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Arild Grande følger også arbeidslinjen. Han er trebarnsfar. Med stortingspolitiker Lene Vågslid har han datteren Frid som nylig fylte ett år. Da hun var tre måneder tok Arild Grande ut den første måneden med farspermisjon. Siden vekslet han og samboeren på å ha permisjon med datteren annenhver måned, inntil permisjonstiden var over.

– Ettersom regjeringen ikke har somlet seg til full barnehagedekning, bytter besteforeldre og oldeforeldre på å komme til Oslo for å passe jentungen. Vi er i en privilegert situasjon, men prisgitt familiemedlemmer, slår Grande fast.

– Hvorfor ønsker ikke Arbeiderpartiet kontantstøtte?

– Vi mener det viktigste er å prioritere foreldrepermisjon det første året som sikrer at både mor og far tilbringer tid med barnet. De aller fleste ønsker barnehageplass, men altfor mange står i kø og venter. Ofte er det kvinner og innvandrere som tar ut kontantstøtte, sier Arbeiderpartiets fungerende familiepolitiske talsmann.

Han er opptatt av kvinners posisjon i arbeidsmarkedet.

– Vi er bekymret for at det vil begrense deres muligheter i arbeidsmarkedet. Med de store velferdsutfordringene trenger vi alle på dekk. Derfor blir det feil å betale folk for å være hjemme, sier Grande.

Arbeiderpartiet ønsker også å øke pappakvoten.

– Fedrekvoten er blitt kuttet, og andelen fedre som tar ut permisjon går ned. Vi vil øke fedrekvoten, slik at begge foreldrene kan kombinere jobb og omsorg. Jo mer tid du har mer barna, jo mer tid ønsker du å tilbringe med dem, sier han.

– Det er merkelig, det vi nå ser når det gjelder fordeling av fødselspermisjon. At de fleste av våre politikere oppfører seg som om mann og kvinne gjør samme innsats for å frembringe et nytt barn, sier Gro Nylander.

Hun er ekspert på amming og arbeidet i mange år som fødselslege ved Rikshospitalet. I vår vakte det harme da hun og psykolog Torild Skard gikk ut og sa at barnehagepolitikken har gått for langt, hvis alle ettåringer skal begynne i barnehage.

Nylander kjenner flere fagfolk som ikke lenger orker å delta i den offentlige debatten.

– Du blir høvlet ned hvis du mener noe så politisk ukorrekt som at det er stor forskjell i byrden og belastningen på kvinner og menn, når det gjelder å frembringe nye barn, sier hun.

– Hvorfor vekker slike synspunkter så sterke reaksjoner?

– Jeg tror det handler en del om dårlig samvittighet. Man er så sårbar når man får barn. Tanken på å velge noe som ikke er optimalt for barnet, er nesten ikke til å holde ut. Da er reaksjonen å bli veldig sint på den som gir deg dårlig samvittighet, forklarer Nylander.

Hun forteller at angrepene kommer fra to kanter. Både fra det hun beskriver som illsinte menn og fra hennes medsøstre, feministene.

– Har likestillingen gått ut over familielivet?

– Ja, til en viss grad. Da vi kjempet for at far skulle komme hjem, mente vi ikke at begge foreldrene skulle jobbe lange dager. Min agenda er at kvinner og menn aldri blir like, all likestilling til tross. Det er aldri så tydelig som når det gjelder å få barn, sier hun.

Bildevisning

       VIL BEHOLDE KONTANTSTØTTEN: – Ettåringer har det best med de få menneskene de er glad i og trygge på, mener pensjonert fødselslege og ammeekspert Gro Nylander.
VIL BEHOLDE KONTANTSTØTTEN: – Ettåringer har det best med de få menneskene de er glad i og trygge på, mener pensjonert fødselslege og ammeekspert Gro Nylander.
Heiko Junge / NTB scanpix

Da de to yngste barnebarna hennes skulle begynne i barnehagen, tok Gro Nylander seg fri for å være med dem den første tiden. Det hun da observerte, gjorde inntrykk.

– Jeg så noen av de minste sitte som små zombier i sandkassen og stirre tomt foran seg. Ettåringer som lå med hele ansiktet dekket av sand, fulle av tårer og snørr. En liten gutt som bare gråt og gråt. Men da den engstelige moren ringte for å høre hvordan det gikk, trøstet personalet med at han hadde sluttet å gråte like etter hun forlot barnehagen, forteller Nylander, som understreker at uansett hvor dedikerte barnehagepersonalet er, så har de bare ett fang hver.

Hun mener det er et godt alternativ å beholde kontantstøtten inntil barnet er halvannet år, og heller vente med å la ungen begynne i barnehage.

– Det er stor forskjell på en språkløs, krabbende ettåring og en på 18 måneder, som kan gå og si både ja og nei. Ettåringer er i en viktig tilknytningsfase, hvor de har det best med de få menneskene de er glad i og trygge på. Det å begynne i barnehage så tidlig, er neppe gunstig for alle, sier hun.

– Men mange foreldre har ikke råd til å bytte ut lønnen med kontantstøtte?

– Mange tror de må ha to fulle inntekter, reise til Syden hvert år og ha hytte, men kanskje kan man prioritere annerledes den korte tiden det gjelder, sier Nylander.

Valgfrihet er en av hjertesakene til Gunhild Maria Hugdal. Hun er stipendiat ved Det teologiske menighetsfakultetet, feminist og har skrevet mye om likestilling og familieliv. Hun forsvarer likevel kvinners rett til å velge tradisjonelt.

– Jeg ønsker ikke at mine døtre skal bli stående utenfor arbeidslivet. Det ideelle er etter mitt syn at far og mor fordeler tiden hjemme mellom seg. Men jeg ønsker likevel å respektere de som velger annerledes, sier hun.

Hugdal mener dagens ordninger for småbarnsforeldre ikke er gode nok. I mange familier er hverdagen preget av tidsklemme, stress og dårlig samvittighet. Derfor ønsker hun seg både 18 måneders fødselspermisjon, med en solid fedrekvote, og kortere normalarbeidsdag i småbarnsfasen.

– Familien blir som et korthus. Et skadet barn, en syk voksen eller en slektning som trenger hjelp er nok til at alt raser og blir kaos. Å gi god omsorg til de minste krever mer enn et par timer på ettermiddagen. I tillegg er det mye som tyder på at barnehagestart ikke er det beste for alle ettåringer. Da bør foreldre ha mulighet til å velge noe annet for sitt barn.

– Hvordan skal disse ordningene finansieres når staten allerede sliter med høye offentlige utgifter?

– Det finnes alternativer til fortsatt forbruksvekst og lange arbeidsdager. Redusert arbeidstid vil også kunne bremse forbruket og slik sett være viktig i et miljøperspektiv. Og hvorfor skulle dagens ordninger representere historiens høydepunkt?

Bildevisning

I Austrheim er ordfører Per Lerøy (Ap) ikke helt fornøyd med at en såpass høy andel av småbarnsforeldrene i kommunen mottar kontantstøtte, selv om det gir dem bedre tid.

– Vi har lagt vekt på gode barnehager med høy kompetanse blant de ansatte. Nå planlegger vi også å bygge en ny barnehage i nærheten av Mongstad. Dette er tunge investeringer som vi selvsagt ønsker at innbyggerne våre skal bruke, sier han.

Lerøy tror både arbeidsledighet og en relativt høy andel av flyktninger kan ha betydning for hvem som velger kontantstøtte.

– Hvis dette er knyttet til integrering, er det noe vi bør ta tak i. Jeg er opptatt av at barn av flyktninger og innvandrere skal komme raskt ut sammen med andre barn, sier han.

Bildevisning

       KOS MED PUS: Med tre nydelige kattunger i huset er det ikke rart at Tryms første ord var «pus». Mamma Viktoria Vikene Hermansen er glad for at hun fremdeles er hjemme i permisjon.
KOS MED PUS: Med tre nydelige kattunger i huset er det ikke rart at Tryms første ord var «pus». Mamma Viktoria Vikene Hermansen er glad for at hun fremdeles er hjemme i permisjon.
Fred Ivar Utsi Klemetsen

I leiligheten like ved kommunesenteret sitter lille Trym på gulvet og leker med husets tre viltre kattunger. Mamma Viktoria Vikene Hermansen synes ikke det er det minste rart at hans første ord var «pus».

Som barnehagelærer var hun tett på både småbarn og familiene deres før hun selv ble mor. De erfaringene var viktige da hun og samboeren bestemte at Trym skulle være hjemme til han fyller to år.

– Hvis alt fungerer og alle ansatte er på plass, så kan ettåringene ha det veldig bra i barnehagen. Men slik er det jo ikke alltid i praksis, sier hun.

Aller helst vil Hermansen ha høyere kontantstøtte eller lenger permisjon.

– Selv om det hadde blitt dyrt, tror jeg samfunnet ville tjent på det. Glade barn og glade foreldre er også viktig, sier hun.

widget-list