Slik ble Norge verdensledende på mobiltelefoni

Dette er historien om hvordan bitte lille Norge la grunnsteinen for hvordan verden kommuniserer i dag.

Hvordan så din første telefon ut? Var det en Elektrisk Bureau-versjon med den klassiske nummerskiven eller en tastafon? Eller kanskje en Nokia 6110, den første mobilen med spillet Snake?

Vi har alle et forhold til telefonen, enten den hang fast på veggen eller lå i lommen, og i dagens samfunn tar man den mer eller mindre for gitt. Vi forventer at vi kan kommunisere med hverandre hvor som helst.

Men det er en lang og utfordrende historie – som begynte for over 160 år siden. En historie som i dag har resultert i at Telenor ikke bare har Norges raskeste mobilnett, men også verdens raskeste.

Så hvordan kom vi hit? I historien om verdens sprekeste 50-åring, mobiltelefonen, og utviklingen av et mobilnett i verdensklasse møter du:

• Mannen som fant opp telefonen
• En nyvinning som har preget hundretusener av norske liv.
• Ulykkespåsken i 1967 som satte mobilens viktighet på kartet.
• Mannen som fikk mobiltelefon FØR kong Olav.
• Fremtidens mobilnett som er spådd til å bli en ny tidsalder.

Opplev verdens raskeste mobilnett

SE VIDEO: Kan verdens raskeste 4G-nett hjelpe «juksemakerne» til seier over to av Norges mest erfarne quizere?

Var skeptiske til telefonen

Det begynner 1. januar 1855. Mellom Drammen og Christiania opprettes den første telegraflinjen av det som etter hvert blir Telenor. I Norge blir det sett på som en revolusjon.

– Tidligere kommuniserte man med varder og optisk telegraf. Nå kunne man på sekunder kommunisere over lange avstander. Det hadde en enorm betydning for sikkerhet, presse, næringsliv og handel, sier Laila Andersen, avdelingsleder på Teknisk museum.

I årene fremover bygges det derfor telegraflinjer rundt om i landet og telegrafen blir et viktig kommunikasjonsmiddel for nordmenn. Det var derfor ikke like revolusjonerende da Alexander Graham Bell demonstrerte telefonen for første gang i 1876.

– Da telefonen gjorde sitt inntog, var Telenor skeptiske. Man hadde brukt så mye penger på å bygge telegraftråder fra nord til sør. I tillegg mente næringslivet at forretninger ikke bare kunne foregå via tale, sier Andersen.

Til tross for nordmenns skepsis, skyter utviklingen fart: Året etter legger Telenor den første telefonkabelen mellom to norske byer, og i 1880 ble Norges første offentlige manuelle telefonsentral satt opp i Christiania.

– Da hadde man en sveiv på telefonen og du måtte via en manuell sentral hvor en telefonistinne satte deg over, forteller Andersen.

Med en utvikling som raser fremover, er Norge i 1893 et av landene i verden med aller flest telefoner pr. innbygger.

Telefonkiosken

Så, i 1901 får Den norske stat drive telefontjenester eksklusivt i Norge og frem til 1974 kjøper Telenor opp de private telefonselskapene. Dette er bare den spede begynnelsen på telefonen som allemannseie og et landsomfattende telefonnett.

De neste seksti årene fortsetter utviklingen: I 1920 settes den første manuelle telefonsentralen opp uten at man må via en telefonistinne, som første av sitt slag i Nord-Europa. Etter hvert får vi også telefonforbindelse med både USA og England.

Etterspørselen etter telefonen er nå stor og det er opptil to års venteliste på å få en. Samtidig har det over hele landet dukket opp en innretning som blir viktig i livet til nordmenn: Den røde telefonkiosken «Riks».

Bildet til venstre viser den første røde telefonkiosken på kaja til Den norske Amerikalinje i 1932. I 2007 ble 100 av disse kioskene vernet, og de kunne ringes til helt frem til 2016. Bildet til høyre viser en av de vernede kioskene.

Den første mobiltelefonen

I 1966 lanseres den aller første manuelle mobiltelefonen i Norge. Likevel blir den ikke allemannseie før på nittitallet, og de fleste må fortsatt kommunisere ved hjelp av telefonkiosken eller brev. På samme tid har Telenor fem basestasjoner mot dagens om lag 10.000.

OLT-telefonen, også kalt «radiotelefon», var en bilradiotjeneste der man kunne ringe fra vanlig telefon til telefon i bilen. En liten ulempe med systemet var at alle kunne høre alle.

Men det forhindrer ikke at den etter hvert blir populær. Når 16 personer omkommer i snøvær i ulykkespåsken 1967, får man øynene opp for at mobiltelefonen kan være et viktig redskap for å øke sikkerheten i samfunnet.

100.000 på venteliste

1977: Norge har nå 110 basestasjoner og 10.244 mobiltelefoner.

Samtidig stiger ventelisten for å få fasttelefon. I 1979 når 100.000 personer står på venteliste, er mobiltelefonen nærmest luksus. Utstyret koster mellom 8.000 og 12.000 kroner, og brukes derfor først og fremst av helsevesen, politi og transport.

Nå lanserer også Telenor NMT-standarden, også kalt 1G-nettet. Med det nye systemet er sentralene og kø etter hvert en saga blott: nå kan du bare løfte av røret og slå nummeret uten å bli satt over.

– Her var Norge fremst i verden og Telenor hadde en stor stab som forsket på dette, forteller Andersen.

Den første som brukte det nye systemet, var distriktslege Harald Lystad i Hemsedal. Han hadde et apparat som kostet hele 32.000 kroner og som veide 17 kilo. Telefonen ble derfor levert med en ryggsekk og bæremeis.

Grunnen til at distriktslegen ble førstemann ut, var den store pågangen som førte til en loddtrekning om hvem som skulle få det første mobilabonnentet. Den vant Lystad. Mobilabonnent nummer to var kong Olav.

I 1985 stenges derfor den siste manuelle telefonsentralen, og dette blir slutten for telefonistinnenes lange fartstid.

Trafikken på telefonnettet i Oslo-området er nå i gjennomsnitt 22.000 samtaler daglig, og ofte møtes man med beskjed om at nettet er overbelastet – spesielt mellom klokken 14 og 16.

Mens det var lange venteliste for bestilling av telefonlinje, jobbet Telenor på spreng med å automatisere telefonsentralene. I denne videoen med Olsenbanden ber de om tålmodighet:

Verdensledende på mobiltelefonen

For å snakke sammen på telefon, kreves det felles standarder slik at utstyret kan snakke sammen. Mens radiotelefonen var et rent nasjonalt system, var NMT utviklet sammen av de nordiske televerkene.

Med det kunne mobilabonnenter i Norden nå kommunisere direkte med hverandre. Modellen vekker oppsikt. Hverken de store europeiske landene eller USA har systemer som gjør samtaler over landegrensene mulig.

NMT og den nordiske modellen blir veien mot digitale 2G, som blir et globalt gjennombrudd for mobilen i 1993. Telenor leder lanseringen i Europa, og setter med det en internasjonal standard. Nå kan nordmenn for første gang sende SMS til hverandre.

– Vi har vært verdensledende, spesielt på mobiltelefon. NMT var på den tiden regnet som det aller beste innen mobiltelefoni, sier Andersen.

Nå blir mobiltelefonen også virkelig allemannseie. Mens åttitallets mobiler ofte var så tunge som 12 til 13 kilo og skjult i stresskofferter eller ryggsekker, er nittitallets mobiler små og lette. Og ikke minst rimeligere.

Klassikere som Nokia 6110, den første telefonen med spillet Snake, lanseres. I 1998 eier over halvparten av den norske befolkningen en mobil, og det er like mange mobilabonnementer som fasttelefonabonnementer.

Slik reklamerte Telenor for NMT-telefonen i 1987:

Ingen hadde sett for seg hvor avhengige vi ville bli

Med 2G tok mobilen steget inn i den digitale tidsalderen, og alle senere systemer som 3G, 4G og 5G bygger på Telenors versjon fra 1993. Mens 2G muliggjorde tale og SMS, var det WAP som koblet mobilen og internett sammen.

Når 3G blir lansert i 2001 øker også hastigheten. Etter hvert blir det for første gang mulig å gjennomføre videosamtaler og se TV på mobilen. Nå skyter også antall mobilabonnementer virkelig i været.

I 2007 kommer mobilen slik vi kjenner den i dag. Da lanserer nemlig Apple den første Iphonen. Lite visste man da om at de fleste nordmenn om ti år ville eie en smarttelefon.

– Jeg tror ingen hadde sett for seg hvor avhengig vi er av smarttelefonen i dag for bare noen år tilbake. Det er ingenting som har gått så raskt som utviklingen av telekommunikasjon, sier Andersen.

Dette preger også utviklingen av mobilnettet. I 2012 lanserer Telenor 4G-nettet som gir langt bedre hastigheter. I 2015 setter Telenor fart på utbyggingen, og året etter er operatøren klart størst på 4G.

I 2018 viser målinger med hastighetsappen «Ookla Speedtest» at arbeidet opp gjennom har gitt uttelling: Telenor har verdens raskeste mobilnett av over 190 land.

Og nå? Når 5G introduseres for fullt rundt 2020, er det spådd at det vil bli som å tre inn i en ny tidsalder. Det er ikke godt å vite hvor teknologien ender. Men vi vet at akkurat nå er verdens raskeste mobilnett norsk. Og det er utviklet av Telenor.