Drømmehuset fra 1838: - Det var fullstendig kaos da jeg kom inn, og midt oppi dette bodde vi

— Jeg ville ha et gammelt hus, og ikke et hvilket som helst gammelt hus heller. Helst fra før 1850, gjerne fra 1700-tallet, sier Bård Langvandslien.

LANG HISTORIE: For 300 år siden hørte også en gårdsplass med kjeglebane, uthus, fjøs, staller og en stor frukt- og urtehage med to lysthus til denne bygningen som ligger midt i hovedstaden. Folk dro hit og hadde selskaper i hagen, drakk vin og te, og nøt det gode livet på landet.
  • Karen Gjermundrød
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Han har vært opptatt av gamle hus fra han var fem år, og det er over 13 år siden han kom over en salgsannonse for den gamle løkkebygningen i Geitmyrsveien sentralt i hovedstaden.

Da var bygningen delt inn i fire personalleiligheter for Lovisenberg sykehus, og var veldig slitt.

Løkkene var feriehus for velstående Oslo-borgere i sin tid.

De fungerte som gårder for borgernes matauk med husdyrhold og grønnsaker, og store hageanlegg til forlystelse.

JULERØDT: - Stua var myntegrønn da jeg overtok, men etter hvert som vi undersøkte så ble det julerødt, og det var et lite sjokk med en gang. Egentlig er jeg ikke glad i varme farger. Men nå føles det naturlig og vi liker det. Generelt når du har et objekt som dette så må du ha litt tid til prosess og modning. Du må tørre å la deg overraske og ikke være helt fast bestemt på sluttresultatet, råder Bård Langvandslien.

I nyere tid har eiendommen i Geitmyrsveien riktignok blitt fylt av nyere bygninger som i dag omkranser det som engang var hovedhuset på løkka.— Det er ikke så mange hus fra før 1850 med hage innenfor ring 2. Og med en litt begrenset lommebok, så tenkte jeg at dette nok var en av de få mulighetene som ville komme, før jeg var for gammel til å gidde og gå på et prosjekt, forteller Bård Langvandslien som er arkitekt og har jobbet hos Riksantikvaren i 12 år.

RO: Patrik Åslund på trappen med katten Abbe, oppkalt etter den omsorgsfulle og snille fattiggutten i Astrid Lindgrens Madicken.

Prisantydningen var lav, og 140 personer var på visning.Bygningen var varslet fredet på tidspunktet og tryglet om en gjennomgående restaurering, med fire kjøkken og bad, alle med vannlekkasjer.

Les også

Har du gamle vinduer? Slik restaurerer du dem.

Omfattende restaurering

I samråd med Byantikvaren satte Langvandslien i gang restaureringsprosjektet som har pågått siden.

— Jeg hadde begrenset med midler, og fikk kun gjort det jeg kunne gjøre selv i starten. Det vil si, jeg hadde råd til et og annet malingsspann, men ikke til rørlegger og snekker, forteller han.

DE BESTE LØSNINGENE: Det er fullt mulig å bo godt i et fredet hus, forteller Bård Langvandslien. - Kulturminnemyndighetene var alltid med på å finne de beste løsningene som ivaretok både kulturhistoriske, praktiske og økonomiske hensyn. Byantikvaren var også en god samarbeidspartner, i en sak der det var lurt at flere hoder tenkte godt og konstruktivt sammen.
NÆR ORIGINALEN: Trappen er ensfarget og så nær originalen som mulig

I 2005 traff han Patrik Åslund, som snart flyttet inn i det250 m² omfattende restaureringsprosjektet Løkkeberg.— Jeg husker at det føltes godt at lasset ikke lenger hang på mine skuldre alene, forteller arkitekten.

Kjøkken og bad ble revet, fasaden malt. Vinduene ble skrapet og kittet opp igjen.

— Det var fullstendig kaos da jeg kom inn, og midt oppi dette bodde vi. I over et år var kjøkkenet vårt en vaskebalje i bunnen av dusjkabinettet, og en mikrobølgeovn på en stol på soverommet, minnes Patrik Åslund.

TRAPP: Trappen mellom 1. og 2 etasje fra 1838 er opprinnelig mahogniådret.

De tok ingen snarveier, og gjorde grundig alt de kunne gjøre selv. Profilerte lister ble bestilt fra et sagbruk. Håndverkere ble kun brukt på det som var mest nødvendig.— Her er ikke vinkel og vater det første man trenger, det er mye som er skakt. Vi erfarte at det var vanskelig å finne entreprenører og håndverkere som var villige til å ta det på seg og samtidig gjøre et presist nok arbeid, forteller Bård Langvandslien.

Les også

Fergemannen på Svinesund: - Det er ingen tvil om at stedet er unikt og at beliggenheten er fabelaktig

Sine rette eiere

Parets målsetning har vært å sette bygningen tilbake slik den sto etter en større ombygging i 1838, noe som passet hånd i hanske med kulturminnemyndighetenes ønske for bygningen.

— For en som kan hus fra denne perioden, så er dette huset litt snodig. Om man skulle ha beholdt alle endringene som er blitt utført oppigjennom historien hadde huset fremstått veldig fragmentert. Nesten som en gammel kåpe som er blitt sydd om og lappet på. Huset var veldig mye av alt mulig, og hverken fint eller brukbart lenger, forteller Bård Langvandslien.

Han nevner samtidig at det ville vært vanskelig å hindre en eier som hadde villet noe annet, i og med at den ombygde bygningen allerede var delt inn i fire leiligheter når den ble solgt.Med sine nye eiere har husets kulturminneverdi økt. Huset ble bygd i 1754, og ble bygd på i 1838. Bård og Patrik har planmessig og interiørmessig satt huset tilbake slik det var etter ombyggingen i 1838. — I 1838 var samfunnet preget av et ønske om en friere tid og en friere tenkning, noe som gjenspeiler seg i kultur, litteratur og arkitektur på akkurat den tiden. Derfor synes jeg den perioden er mer spennende enn den på alle måter stramme empire-perioden som preget årene før, forklarer Bård.

Les også

Funkishus i betong: Folk spør fremdeles om de skal sparkle og pusse betongveggene, men det skjer ikke

Man skal kunne lese forandringer

Når et hus er varslet fredet eller fredet, står det klart i vedtaksdokumentene du får hvilke endringer som må rapporteres.

I restaureringen av Løkkeberg ble de aller fleste forslag om tilbakeføringer og endringer som ble lagt frem godkjent, men det var et par ting kulturminnemyndighetene ikke ville gå med på.

Blant annet sa de nei til parets ønske om et takoppbygg med vindu på badet, et svar Bård hadde regnet med siden han vet hvor smertegrensen går.

Takoppløftet ville forandret den opprinnelige takformen og bygningskroppen for mye. Det arkitektoniske uttrykket ville bli for ulikt den opprinnelige ideen som lå bak utformingen av huset og taket.

LINOLJE: Ønsket var å sette huset tilbake slik det var planmessig og interiørmessig etter ombyggingen i 1838, også med fargene som opprinnelig hadde vært på veggene. Malingen som er brukt er linoljemaling, og det var utfordrende å finne de rette fargenyansene.

— Jeg fikk også tak i gamle dørklinker, ganske sikkert like de som opprinnelig hadde sittet i huset. De var antikvaren skeptiske til at jeg satte inn. Når det ikke var de originale dørklinkene, var ønsket at vi heller kjøpte nye slik at man kan se at de er nye. Man skal kunne lese forandringer, og det skal ikke være vanskelig for de neste beboerne å vite om dørklinkene har sittet siden 1838 eller om de kom i 2012, forklarer Bård.

De fikk også høre at de hadde laget en ny dør som så for original ut, selv om de ikke hadde hatt noen opprinnelig dør å kopiere.

— Det er ganske logisk, at når panel, dører og profiler, listverk og farger er fra en samtid, så henger huset sammen. Begynner man å endre litt og litt så smuldrer helheten opp. Jeg liker hus som henger sammen som en helhet. Jeg ønsker ikke at det ene rommet er én opplevelse, og det andre rommet en annen, slik at man skifter sinnsstemning ved å gå fra et rom til et annet. Henger rommene sammen oppleves hele huset roligere, mer harmonisk og større, understreker Bård.

DETALJ: Stuegulv der opprinnelig maling er bevart på et parti. Den nye fargen har kanskje blitt noe gulere enn den opprinnelige okerfargen.

Det har vært viktig for dem at bygningen har fått tilbake en slags verdighet og en flik av den storheten den en gang har hatt som bolig for det øvre borgerskapet, ettersom huset med tiden er blitt ribbet for den nesten 10 mål store eiendommen sin.— Vi har ønsket både å berge stemningen og litt av den sosiale settingen huset var en del av, med å ta vare på originalmateriale fra tiden. Samtidig har vi laget veldig stor vekt på det skal være funksjonelt brukbart hjem for to menn på 190 cm i 2016, konstaterer Bård Langvandslien.

Du trenger ikke stor plass hvis du er god til å planlegge:

Les også

Landskapsarkitektens frodige hage: Mye på liten plass

Lytt til huset

Om å gå på et tilsvarende prosjekt med et gammelt hus er deres beste råd å ta seg god tid, lytte til huset, og ta tidsperioden i betraktning.

— Sett deg ned og finn ut hvordan dere vil bruke huset. La huset legge premissene. Ikke alene, men ta huset på alvor uansett tidsperiode og respekter det. Ikke tving inn løsninger i huset som ikke faller seg naturlig. Skal det smake fugl må du være ganske dyktig eller ha hjelp av noen som er dyktige for å få et godt sluttresultat, råder Bård Langvandslien.

BARNEHJEM: På slutten av 1800-tallet fungerte huset også en periode som barnehjem. Den siste private eieren solgte til Oslo kommune. Huset ble totalrenovert i 1969, og ble flyttet 15 meter på jernbanesviller for å bygge fløyen på Lovisenberg sykehus.

Dette er ikke et prosjekt de anbefaler en småbarnsfamilie med begrenset overskudd og stram økonomi.— Det har vært en spennende og tidkrevende prosess. Små skritt, og mye jobb ligger bak før noe blir synlig. Vi har vært interesserte i dette og alt har vært nøye gjennomtenkt samtidig som vi synes det er gøy. Jeg er likevel sikker på at det var en fordel at vi var nyforelsket og glad i hverandre da vi gikk på. Vi er fortsatt ikke helt ferdige, men det tror jeg aldri vi blir, ler Patrik Åslund.

Publisert