De bygde 1200 liters akvarium i stedet for vegg

Det hender at nysgjerrige turgåere presser nesen mot vindusruten for å få med seg det eksotiske synet.

Publisert Publisert

AKVARIUM: Jan Sigve Bjerka og Inger Sofie Korbøl har investert i et levende kunstverk som de aldri blir lei av å se på. Foto: Paal Audestad

icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

— Jeg kan sitte her med et glass vin og bare se på fiskene. Det er balsam for sjelen, sier Inger Sofie Korbøl.Det som i utgangspunktet var ektemannens hobbyprosjekt, er bokstavelig talt blitt husets midtpunkt: et to meter langt, én meter høyt og 1200 liter stort akvarium.

De fargerike fiskene og korallene kan nytes fra så å si alle vinkler i huset – fra kjøkkenbenken, spisebordet, verandaen, ja til og med fra gangstien utenfor huset.

Når mørket senker seg ute, hender det nemlig at nysgjerrige turgåere presser nesen mot vindusruten for å få med seg det eksotiske synet.

— Jeg liker bedre å gjøre noe praktisk fremfor å lese en bok, og med dette prosjektet har jeg alltid noe å holde på med, sier Jan Sigve Bjerga nøkternt.

KATTELIST: Det hender bengalkatten Jones hopper opp på glasset i et forsøk på å fange fiskene, men stort sett passer han egne saker. Foto: Paal Audestad

Van(n)vittig idéSammen med to barn på 14 og 20 år bor paret i konas barndomshjem i Hafrsfjord i Stavanger, et atriumhus helt nede i strandkanten. Boligen ble bygget på midten av 70-tallet og da kjøkkenet og stuen skulle pusses opp, fikk Bjerga den hårete ideen om en akvarievegg.

Uten annen erfaring enn et lite akvarium fra barndomshjemmet, startet han planleggingen. To ting var sikkert, det skulle være stort, og det skulle være fylt med saltvann. For å hente inspirasjon surfet han rundt på ulike akvarieforum på nettet.

— Det er i saltvann du får de virkelig fine fargene og eksotiske fiskene, sier Bjerga, som har bygget akvariet selv.

Kjellerboden som er plassert rett under akvariet ble transformert til et teknisk rom, med egen strømkrets, slanger, filtre og pumper. Da selve karet sto klart, var neste steg å bygge opp fiskenes fysiske miljø.

Det gjorde han og kona på kjøkkenbenken, med korallsteiner fra Indonesia som byggeklosser. For å lage et vakkert og velfungerende akvarium bør man også kunne litt fiskepsykologi.

— Det er viktig at fiskene får gjemmesteder som de kan trekke seg tilbake til om natten. De bor blant annet i anemoner, akkurat som Nemo i filmen, sier Bjerga.

INTEGRERT: Jan Sigve Bjerka ville at akvariet skulle være en integrert del av interiøret, og sånn er det blitt. Akvarieveggene er laget av mdf-plater og malt i samme farge som Montana-hyllene i TV-stuen. Foto: Paal Audestad

KJØKKEN: Akvariet har fått samme farge som kjøkkeninnredningen, og er kledd med malte mdf-plater som er enkle å tørke av. - Det hender jo at det blir litt søl, sier Jan Sigve Bjerga. Foto: Paal Audestad

Forebygger fiskefighter

afp000792562-ivMzpLQDVX.jpg Foto: UNDERHOLDNING: Akvariet er både avslappende og underholdende. - Når du setter deg ned og ser, oppdager du stadig nye ting, sier Inger Sofie Korbøl.

En passe dose kriker og kroker forebygger dessuten slåsskamper fiskene imellom. Som ellers i dyreverdenen, gjelder nemlig regelen om survival of the fittest. De fem kirurgfiskene er for eksempel utstyrt med bitte små, skarpe knivblader like foran halefinnen. Føler de seg truet, nøler de ikke med å snu rumpen til og slå løs på en av sine samboere.— Fisker er territoriale og har temperament. Noen er rolige, andre er aggressive, og vi lærer dem å kjenne etter hvert, forklarer Bjerga.

Et par av fiskene har fått navn utover de latinske. Den grå og gule kirurgfisken skilte seg tidlig ut.

- Lars er en glad laks som er oppkalt etter en av nevøene våre, sier Korbøl.

Alltid på fiskejakt

Akvariet er bokstavelig talt er fargerikt fellesskap.

Her finnes hvit- og svartstripete klovnefisker fra Sør-Afrika, en gul kirurgfisk fra Hawaii, en keiserfisk fra Indonesia og bitte små gule gobier fra Maldivene.

VERDIFULL: Akvariet er bygd opp slik at fiskene skal ha godt med boltreplass, i tillegg til gode gjemmesteder mellom koraller og steiner. Denne prikkete skjønnheten er en ettertraktet og verdifull zebrasoma gemmatum. Foto: Paal Audestad

De fleste fiskene er kjøpt hos en lokal butikk i Stavanger, men Bjerga har også reist egenhendig til London i England og Mannheim i Tyskland for å hente sjeldne arter.— Jeg er alltid på fiskejakt, og når vi er i utlandet må jeg alltid innom akvariebutikker. Ulempen er at det fort blir dyrt, sier Bjerga og peker på en keiserfisk, en sjeldenhet som i dag er verdt rundt 20.000 kroner.

Ved første øyekast er det lett å tro at akvariet kun består av fargerike koraller og fisker, men livet i karet er langt mer mangfoldig enn som så. Her finnes det også termitter, snegler, sjøstjerner, anemoner, polypper og bitte små fisker som sørger for å rense sanden.

DYRT: Det er fett å være fisk i disse omgivelsene. Jan Sigve Bjerka har sluttet å regne på hva hobbyen har kostet ham. - Generelt vil jeg si at du bør legge til en null på det opprinnelige budsjettet ditt, sier han og ler. Foto: Paal Audestad

— Alt dette tilsammen utgjør et økosystem som må fungere optimalt, forklarer Bjerga, som påpeker at man som akvarieentusiast også må være forberedt på noen nedturer innimellom.- På nettforumene ser du bare de flotte bildene, aldri hva som skjer hvis akvariet totalkrasjer.

Selv har han opplevd at strømmen gikk på et kritisk tidspunkt, slik at alt oksygenet i vannet ble spist opp av et stoff han akkurat hadde tilsatt.

— Resultatet ble at alle fiskene døde. Det var trist, det er tross alt snakk om dyr som vi bryr oss om.

TEKNISK ROM: - Dette er Jan Sigves rom, sier kona Inger Sofie Korbøl om kjellerboden som har blitt teknisk rom for akvariet. - Fordelen med eget rom for alt utstyret er at vi slipper lyden av pumpen i stuen, sier han. Foto: Paal Audestad

STORE VINDUER: Noe av det første beboerne gjorde da de overtok huset, var å sette inn store vinduer slik at de virkelig kan nyte synet av fjorden. Foto: Paal Audestad

FiskesnakkisBjerga anslår at han bruker i snitt en time om dagen på akvariedriften. I lange perioder kan karet være så å si vedlikeholdsfritt, andre ganger må han bruke lang til på å finne årsaken til for eksempel algevekst.

— Å ha et så stort akvarium er mye jobb, men gleden er helt klart større, sier han bestemt.

Også sosialt sett er fiskene en hit.

- Når vi har middagsgjester blir alltid akvariet et tema, spesielt blant gutta. Og når svigermor kommer på besøk vil hun aldri gå igjen. Hun vil se på fiskene.

Ekspertens beste kom i gang-tips

Dette bør du tenke på før du kjøper akvarium:

Saltvann eller ferskvann? Generelt koster det mer tid og penger å få til et fint saltvannsakvarium. Ferskvannsakvarier er mest vanlig, og de fargerike fiskene fra Malawisjøen er spesielt populære.

LARSEFISK: Fisken Lars & co. har en upåklagelig utsikt. Innimellom får de nytt vann fra fjorden utenfor huset. Foto: Paal Audestad

Hvor stort skal det være? Det finnes akvarier i alle størrelser, fra fem liter og oppover. Mange starter med et akvarium på 60 liter. Merk: Det er ikke nødvendigvis sånn at et lite kar er enklere å vedlikeholde enn et stort.Hvor mye tid vil du bruke? Tommelfingerregel: Et stort akvarium med få fisker krever lite vedlikehold, et mindre akvarium med mange fisker krever hyppige vannskift og mye vedlikehold. Har du et kar på 60 liter bør du sette av 30–60 minutter én gang i uken på å bytte vann.

Hvor mye penger vil du investere? Et nybegynnerkar på 60 liter ferdig satt opp med fisk koster rundt 2000 kroner. Et saltvannskar er gjerne dobbelt så dyrt som et ferskvannskar.

Vil du vite mer? Det finnes mange ulike forumer og nettsider, men disse tre er gode utgangspunkt: akvarieklubb.org (Norsk Akvarieforbund), akvaforum.no, saltvannsforum.no

Kilde: Lars Knutsen i Webzoo

_Følg oss på Twitter, @synnehm

Følg oss på Instagram, @boligoghjem_

Les også:

De bor i en grønn hule i sentrum

Slik forvandler du hagen med lys

I denne hagen har selv humla eget hus

Innred hagen med noe som tåler å stå ute

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Ingemund fikk tarmkreft som 42-åring: – Jeg burde reagert tidligere

– I ettertid er det lett å se at jeg burde reagert tidligere, sier Ingemund Holen, som fikk tarmkreft 43 år gammel.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Smittetallene øker etter denne kvelden: – Det var svett og klamt

  2. Vennene nektes båtreise fra Bergen. – Rare regler, medgir Fjord Line.

  3. Nå er han sendt fra Bergen til Polen: – Jeg kommer til å dø i fengsel

  4. Deltavarianten har tatt over. Disse grafene viser hva som nå kan skje i Norge.

  5. Lei av å slå plenen? Kvifor ikkje gjere som Sigmund (91)?

  6. Her bør du sikre deg bord i sommer: – Dette er en fantastisk plass