Naboens julepynt: Hva gjør du når det tar helt av?

Sterk økning i salget av utendørs julebelysning. Tore Karlsen pynter til og med den 90 år gamle naboens hekk.

Publisert Publisert

SUPERGLAD NISSE: Utenfor julehuset i Vinterbro i Akershus er det rundt 30.000 lys. Naboene er positive, forteller huseier Tore Karlsen til oss. Nå pynter han også den nærmeste naboens hekk. Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Vi får typisk noen telefoner i desember hvert år. Det er som regel telefoner om at man synes naboens julepynt ser skjemmende ut, at man irriterer seg over det. Det er mer irritasjonsmoment faktisk enn fysiske plager, sier Morten Fæste, advokat i Huseiernes Landsforbund.

Kan man egentlig gjøre noe om man plages av naboens blinkende lyslenke eller enorme oppblåsbare snømann? Eller er man nødt til å lukke øyne og ører og håpe pynten tas ned etter jul?

– Det kommer an på hvor man bor. Er det enebolig regulerer naboloven forholdet mellom naboene. Det er vanskelig å få gjort noe med julepynt og julebelysning i én bestemt periode, sier Fæste.

Man har en bestemmelse som sier at man ikke skal gjøre noe som er til urimelig eller unødvendig skade eller sjenanse for naboen eller naboeiendommen. I bestemmelsen ligger det en slags tålegrense, ifølge Fæste.

Ifølge kilder Budstikka har snakket med har trenden med utendørs julebelysning vært økende i mange år.

– Vi merket en markant økning i salget i fjor. Men i år har det virkelig tatt helt av, sier butikksjef for Clas Ohlson Slependen, Fredrik Lerdahl til avisen.

Naboene begynner å mase tidlig i august og september om vi skal begynne å sette opp julepynten.

På et tidspunkt går man over grensen for hva naboene må tåle, men den ligger langt over vanlig julepynt og belysning, ifølge Fæste i Huseierne.

– At naboen er mer eksentrisk enn hva du hadde foretrukket – det må du leve med. Ekstreme tilfeller er mye lys og lyd. Julenisser, togsett, sleder med lyd. I ekstreme situasjoner kan man ha hjemmel i lovverket til å slå gjennom. Men pyntingen skjer i en begrenset periode. Pynten er nede igjen innen man har vært gjennom rettssystemet, sier Fæste.

Hørt om naboen som spylte nabodamen med hageslangen? Som hevn bygget hun et digert gjerde, fire meter høyt og ti meter bredt. Naboens side ble malt grønn. På den grønne bakgrunnen hun malte hun «Skrik» av Edvard Munch.

Har du tips om nabokonflikter? Send en mail til shm@schibsted.no

Noen ganger kan forholdet bli så ille at man bruker septiktanken mot naboen: Her er tre ekstreme nabohistorier fra virkeligheten

SNAKK SAMMEN: Hvis naboens pynt plager deg – prøv å snakke med naboen om det. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Tore i julehuset: – Naboen synes det er fint

Tore Karlsen bor i det som i nabolaget går under navnet «julehuset» på Vinterbro i Akershus. Han og kona Bjørg Andresen har rundt 30.000 lys ute og mellom 1000 og 1100 nisser ute og inne.

– Jeg har ikke orket å telle i år. Forrige dagen kom noen på besøk med en hel bærepose med nisser, sier Karlsen til oss.

Karlsen og Andresen har én nabo 30–40 meter unna huset og en annen nabo 50–70 meter unna.

– Han nærmeste er over nitti år, og han synes det er fint. Vi pynter hans hekk også, for det vil han. De litt lenger bort er polske og pynter litt selv ute. De synes det er kjempefint, sier Karlsen.

JULEHUSPARET: Det er mye lys, men lite lyd. Det er kun en julenisse som gir beskjed når noen går forbi inngangsdøren. Tore Karlsen og Bjørg Andresen pynter hus og hage mer enn folk flest i desember. - Det startet i det små for 17-18 år siden. Deretter har det bare blitt mer for hvert år, fortalte de oss for noen år siden. Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix

– Hva hadde du gjort om naboene reagerte på pynten deres?

– Da måtte vi bare kuttet det ut, men det er ingen som vil at vi skal kutte. Naboene begynner å mase tidlig i august og september om vi skal begynne å sette opp julepynten.

– Folk synes det er helt enestående og håper vi fortsetter så lenge helsen holder, sier Karlsen som egentlig ikke tenkte så mye på naboene da de startet pyntetradisjonen.

Eiendomsmegler dømt til å betale kjøper 1,7 millioner i erstatning: Årsak: En kommunal vannledning midt på tomten

Enklere i sameier og borettslag

Nabokrangler koster nærmere 30 millioner kroner i kostnader til rettshjelp hvert år, har Gjensidige beregnet seg frem til. Kostnadene er for alle norske forsikringsselskap. Dette er de tre vanligste tingene vi krangler om.

Tålegrensen er lavere i sameier og borettslag der man bor nærmere på hverandre, spesielt hvis man bor i blokk.

Styret eller generalforsamlingen kan i en viss grad styre pynten og belysningen gjennom vedtekter og ordensregler. Skjemmende julebelysning kan med andre ord unngås.

– Forsøk å gå i dialog eller send en klage til styret, sier Fæste.

– Forsøk å løse det med dialog. Når man blir forbanna er det fort gjort å glemme at å snakke sammen kan løse mer enn jusen kan, sier Fæste.

Det er lov å klage, heter det i en pressemelding fra NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund).

– Det finnes ingen lover og ordensregler som handler konkret om dette med julelys. Men borettslagsloven har generelle regler som sier at boligen ikke må brukes på en slik måte at det er til urimelig ulempe for naboen, sier advokat Henning Lauridsen i NBBL i pressemeldingen.

– Vanlig vei er å gå til styreleder og klage sin nød. Det beste er likevel å snakke med naboen direkte. Da kan du for eksempel få til en ordning der lysene slukkes ved 10-11-tiden om kvelden når folk skal legge seg, sier advokaten.

Kan ha funnet Norges verste nabo: Tre spesielle historier om underlige naboforhold

Får kun pynte med hvite lys

«Utvendig belysning på balkonger skal være hvit eller nyanser av hvit. Lyslenker med skiftende farge/blinkende er til sjenanse for naboer og gir et dårlig estetisk uttrykk av husets fasade.», skriver et borettslag på Adamstuen i Oslo.

I husordensreglene heter det nå at belysningen skal være hvit eller i nyanser av hvit.

Vi har ikke fått tak i styreleder for en kommentar.

Publisert