Teknikken i huset minner om kontrollrommet på skip

Solcellepanelene på taket til familien Tolo Haugland gir så mye overskuddsstrøm at den videreselges til Hafslund.

KRAV. Passive hus har ofte små vindusflater. Arkitektene hos Lund Hagem Arkitekter valgte det motsatte, uten at dette har ført til store energitap.
  • Arve Henriksen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Heidi Tolo og ektemannen Bjørn K. Haugland hadde egentlig ikke behov for å flytte fra huset de eide. Vel å merke var det kanskje ikke verdens mest miljøvennlige hus.

Eneboligen fra 1984 hadde panelovner som eneste energikilde og standard isolasjon på ti cm i veggene, som var normen den gang.

Da drømmetomten dukket opp i 2009, rett i sjøkanten på Nesøya i indrefileten langs Oslofjorden, begynte imidlertid tanken om en ny bolig å modnes, og ikke hvilken som helst bolig heller.

— Vi hadde begge en interesse av å kunne skape noe selv. På bakgrunn av yrkene våre valgte vi derfor å gjøre det til et prosjekt, og se hva vi kunne få til. Målet var å bygge et hus med fin arkitektur, samtidig som det skulle være miljøvennlig, uten at det bare skulle være et tradisjonelt passivt hus, sier Tolo.

Hun jobber til daglig som interiørarkitekt i IARK, han jobber som konserndirektør i DNV GL (Det Norske Veritas) med ansvar for blant annet miljø, klima og bærekraft. Det bærer også huset preg av.

PROSJEKT: For Heidi Tolo var det viktig med store lyse flater da det nye huset skulle bygges. Takket være solcelleteknologien på taket, unngår familien at vinduene gir store energitap.

— Dette er selve nerven i huset, forklarer Bjørn K. Haugland i det han viser oss ned i kjelleren. Mange får sitt første møte med boligen nettopp i husets tekniske rom. Mens kona har tatt hånd om det arkitektoniske, både utvendig og inne, sammen med Lund Hagem Arkitekter, har ektemannen fått boltre seg med det tekniske.

Hvilken farge har din bolig?

Les også

Fargeforsker skeptisk til nordmenns gråmalte hus

«Skipskontrollen»

— Jeg elsker dette rommet. Jeg er utdannet skipsingeniør og når mine gamle skolekamerater kommer innom, så må vi alltid ned hit en tur, sier han ikke så lite stolt.

Husets tekniske rom kan umiddelbart minne om et kontrollrom på et skip. Hit ned legger han ofte turen for å kontrollere at alt fungerer, hvis han da ikke styrer det via en egen app på mobilen.

Les også

Han ville ha solenergi, men har feil farge på taket

SOKKEL: Huset til familien Tolo Haugland er i utgangspunktet en betongsokkel, som utgjør underetasjen, og med en trekasse på toppen. Her er første del av trappen.

Metervis med rør, kontrollpaneler og andre tekniske innretninger gir lett følelsen av at du trenger minst fire års utdanning ved NTNU for å betjene alt sammen.— Ja, jeg har fem år, da, humrer Haugland.

Da huset sto ferdig i fjor høst hadde de også mottatt en god slump penger i støtte fra Enova.

Forklaringen på det ligger tre etasjer lenger opp, på taket. Nedfelt i gesimsen, på det flate taket, ligger 26 solcellepaneler som på sommerstid produserer 7000 kilowatt timer strøm.

Det er nesten en tredjedel av hva familien bruker på ett år.

På taket står også to solfangere, hvis eneste oppgave er å varme opp vannet som strømmer rundt i husets mange gulv. Oppvarmingen i huset skjer utelukkende med gulvvarme i alle etasjer.

Fra huset kan familien Tolo Haugland og sønnen Brede se rett bort på farens arbeidsplass i Det Norske Veritas.

Kunne du tenke deg det samme?

Les også

I denne boligen bruker de bambus overalt

Eget kraftverk

Ved hjelp av både varmepumpen tilknyttet bergvarme og solfangerne på taket har man kunnet bestrebe en mest mulig effektiv måte å varme vannet med fornybar energi.

— Dette er vårt eget lille kraftverk. Vi er koblet til det vanlige strømnettet om vinteren, når solcellepanelene ikke virker så godt. Utover vår og sommer produserer de etterhvert så mye strøm at vi selger tilbake til nettet. Avtalen med Hafslund er at de kjøper når vi har overskudd på strøm, dog ikke til innkjøpspris, sier Haugland.

Da panelene ble montert i fjor sommer, var anlegget ett av de største private solcelleanleggene som hadde blitt levert i Norge.

Dansk: Den danske møbeldesigneren Erik Jørgensen har produsert møbler siden 1954. Hans «Corona» og «Ox Chair» er blant hans mest kjente stoler og har fått en sentral plass i stuen hos familien Tolo Haugland.

— Men utviklingen går i raskt tempo, så nå er det kommet enda større anlegg, sier han.Derfor er det gjort plass på taket til flere paneler i tilfelle behovet dukker opp.

Visste du dette?

Les også

Fem ting du bør vite om smarte strømmålere 

Batterier det neste

— Vi vurderer å installere batterier. I stedet for å selge strømmen videre, så kan vi lade batteriene når vi er på jobb og bruke strømmen vi ellers ville ha solgt, på kveldene, sier Haugland.

TURRETUR: Vannet i disse rørene tar først turen opp på taket , hvor det blir varmet opp via husets to solfangere, før vannet fortsetter ferden tilbake i huset og gir familien varmt vann både i kraner og i gulv.

Flere ganger om dagen er han inne på appen for å sjekke strømforbruket og strømproduksjonen i huset.Ekteparet er av natur nysgjerrige på hva som skjer innenfor fornybar energi og arkitektur. Etter mange år i utlandet, i både Korea og Kina, har de også sett hvordan store miljøutfordringer griper inn i folks hverdagsliv.

— Norge er et land med ressurser til å sette seg i førersetet. Det økonomiske har nødvendigvis ikke vært drivkraften for oss, men vi ønsket å gå foran som gode eksempler, samtidig som vi ønsket å teste ut nye tekniske løsninger, sier Haugland.

Huset er forlengst blitt en snakkis i området. Mange forbipasserende stopper opp for å se, andre ber om å få komme inn for å studere de tekniske miljøtiltakene.

— Vi ønsket å lage et miljøhus, men det skulle ikke fremstå som lukket. Ideelt skal jo miljøhus være det, men vi mente at god arkitektur ikke trengte å gå på bekostning av miljøtiltakene og omvendt. For meg er det en god følelse å kunne bidra med gode miljøtiltak når vi først skulle bygge nytt. Om det blir en økonomisk gevinst av dette, det tviler jeg nesten på, sier Heidi Tolo.

Det tok dem 28 år:

FLERBRUK: Badet i underetasjen kan enten brukes som nettopp bad, eller bare som en gjennomgang mellom TV-stuen og trappen opp til hovedetasjen.
SKJULT. Ved første øyekast er det lett å tro at kjøkkenet til Heidi Tolo, Bjørn K. Haugland og Brede ikke inneholder kokeplater. De åpenbarer seg dermot først når skapdørene dras til side.

— Føles riktig

Bare solcelleanlegget kostet familien 130.000 kroner. Fra Enova fikk de støtte til jordvarme, solcelle og solfangere.

— Det er mange som spør hva dette har kostet og om det lønner seg. Da pleier jeg bare å svare at det føles riktig, sier Bjørn K. Haugland.

STEIN:Trappen i huset er en kombinasjon av eik og aluminium. Under trappeløpet er det lagt inn pukk, som gir det hele et litt grovt uttrykk.

Innvending fremstår eneboligen på sine 180 kvadratmeter som lys og luftig. De store glassflatene lokker Oslofjorden og naturen rett inn i stuen. Gulvene i underetasjen og på badene er i slipt betong, alt annet, vegger, tak og gulv er av douglasgran fra Tyskland. Dette nåletreet kan bli opptil 120 meter høyt.— Dette ga oss muligheten til å få gulvbord uten skjøt. Hvert gulvbord er derfor 16 meter langt. Det å velge slike løsninger er litt det å være interiørarkitekt, sier Tolo.

Hver en krok i huset er nøye tilpasset. En sluse i taket i kjøkkenavdelingen gir naturlig lys rett ned, på kveldstid har familien stjernehimmelen rett over hodet mens de lager mat. Både komfyrplate, vaskerom og garderobeskap er bygget inn i veggene for å spare plass. I taket i hele huset er det lagt inn trespiler.

— På grunn av de store vindusflatene og betongen var jeg litt redd for akustikken. Derfor valgte vi å legge inn akustisk demping i himlingen. Det er blitt en veldig behagelig lyd her inne, sier Tolo.

Les også

Er det farlig å drikke varmt vann rett fra springen?

— En spennende kombinasjon

PROSJEKT: For Heidi Tolo var det viktig med store lyse flater da det nye huset skulle bygges. Takket være solcelleteknologien på taket, unngår familien at vinduene gir store energitap.

— Det som gjør dette huset spennende, er at familien har kombinert mange ulike løsninger i ett. De har bygget et hus for fremtiden, sier Anna Barnwell, markedssjef bolig hos Enova.Gjennom Enovatilskuddet har alle boligeiere i Norge rett til å få tilbake deler av utgiftene når du investerer i en rekke energismarte løsninger i boligen din. I 2015 ga Enova økonomisk støtte til 3858 energitiltak i privatboliger.

— De fleste velger å søke om ett og ett tiltak. Det er ikke så mange som kombinerer flere av disse ulike miljøtiltakene.

I mange tilfeller er det gjerne de store boligprodusentene som implementerer miljøtiltak i sine bygg.

— Det er ikke så ofte at privatpersoner som bygger egen bolig gjør tiltak som det vi ser på Nesøya, sier Barnwell.

Les også

Ny Ikea-katalog klar: Derfor fenger den trykte katalogen fremdeles

SMALT: Langs hele huset har arkitekten tegnet inn en svalgang som gjør at familien kan gå rundt hele huset uten å berøre bakken.

Arkitektene simulerte tilstanden i huset

Arkitektene i Lund Hagem tok i bruk et dataprogram for å simulere tilstanden i huset.

KASSE: Disse ståldragerne har ingen annen funksjon enn at det er arkitektur, ifølge ekteparet Tolo Haugland.

— Slik kan vi underveis i prosjekteringen forbedre byggets form og materialbruk til det beste innen energi- og miljø. Dette har gitt oss frihet til å prioritere store åpne rom og glassflater hvor huset behøver det. Godt isolerte vegger og tak andre steder veier opp mot varmetapet, sier Jon Nordberg hos Lund Hagem Arkitekter.Ved å benytte moderne tre-lags gassfylte vindusglass, reduseres varmetapet betraktelig i forhold til tradisjonelle to-lags glass.

— Mot sør er det takutkraginger over glassflatene som vil forhindre høy sommersol i å overopphete rommene innenfor, mens lav vintersol med sitt ønskelige varmetilskudd filtreres gjennom trespilene foran svalgangen utenfor, sier Nordberg.

Få flere saker om hus, interiør og oppussing:

Derfor bør du ikke bruke høytrykksspyler:

Publisert
  1. Trend
  2. Strømpriser
  3. Teknologi
  4. Hjemme hos
  5. Bolig

Les mer om dette temaet

  1. Ekspertenes beste tips for vask av utemøbler

  2. Megler får kritikk for falske flammer

  3. Bør du velge matt eller blank maling?

  4. Laget kopi av eget hjem: - Det har gått med mange netter. Prosjektet har kostet litt søvn.

  5. Den hemmelige takhagen

  6. Det var brune strievegger, trehvitt tak og vegg til vegg-teppe da de flyttet inn

BT anbefaler

Pilotstreik i SAS: – Meget alvorlig

Innstilte flyruter, timelange flyplasskøer og passmangel – her får du siste nytt om reisesommeren 2022.

LES SAKEN