Norsk hytte vekker internasjonal oppsikt
Hytta er en av over 100 norske prosjekter som skal vises frem.
Denne artikkelen er over seks år gammelVenezia-biennalen regnes som verdens mest prestisjefylte arkitekturutstilling. Tilsammen elleve norske hytteprosjekter er plukket ut til årets biennale.
En av hyttene er eid av arkitekten Lars Hamran. Han har tegnet den selv, i samarbeid med sin kollega André Severin Johansen.
— Vi er selvfølgelig veldig stolte over oppmerksomheten og at prosjektet nå skal vises frem i Venezia, sier Johansen.
Ny der gammel sto
Hytta i Laksvatn er inne i sitt andre leveår. Den ligger ved et ferskvann litt sør for Tromsø og er omgitt av skog og fjell og fjorder.
— Hele familien på fem trives veldig godt der. Vi bor i Oslo, men jeg kommer fra Tromsø, og har sterk tilknytning til hytteområdet spesielt og den nordnorske naturen generelt. Det vil jeg også at barna mine skal ha, forteller Lars Hamran.
Hun lovet arkitekten ikke å gjøre endringer:
Svever over byen
Hyttetomten har vært i Hamran-familiens eie i fem generasjoner, takket være Lars Hamrans oldefar, som først kjøpte tomt på stedet.
— I 1942 ble det bygget en liten hytte der dagens hytte nå står. Den gamle måtte rives, men utformingen av den nye hytta har flere hint til den som sto der i 70 år. De mest fremtredende likhetstrekkene er takformen, hjørnevinduer og den utvendige kledningen, såkalte weatherboards, forteller Hamran, som mener gammelhytta var moderne for sin tid.
Vinduer hele veien rundt
Dagens weatherboards er tre cm tykke og 45 cm brede limtrepaneler, skrudd opp i hele lengder – svakt skråstilt og med overlapp.
Hjørnene er gjæret, altså skråskåret slik at de møtes i en spiss vinkel. Panelene er satt inn med milebrent tretjære, det samme som mange av stavkirkene ble impregnert med.
Fire store takvinduer, to på hver side av skråtaket av bølgeblikk, gjør det mulig å kikke på sol, skyer, stjerner, nordlys og andre himmelfenomener fra de tre soverommene i andre etasje.
De mange vinduene i første etasje går som en bord rundt hele hytta. Det gir lys inn fra alle kanter – og samtidig utsikt i alle retninger.
Vinduene er for øvrig limt til selve reisverket, noe som gjør at man unngår vinduskarmer, utforinger og lister. Stendere og losholter – som vanligvis skjules – utgjør vindusrammene.
— Vi ønsket at skillet mellom ute og inne skulle være minst mulig. Derfor valgte vi å ha mange vinduer – uten vinduskarmer. Det gir en følelse av å være nærmere naturen, sier Lars Hamran.
Her kan alle syv være sammen uten å gå oppi hverandre:
Huset som favner den nye storfamilien
Innvendig kledning er ubehandlet og kvistfri furu, mens detaljer i interiøret har grønnfarger hentet fra landskapet utenfor. Den innvendige trappen, som er laget av ni stålplater som stikker ut fra kjøkkenets bakvegg, har eksempelvis en bladgrønn farge. Sofaputene har en mosegrønn nyanse.
Kompakt og smart
Hyttas grunnflate er på 35 kvadratmeter, mens det målbare arealet i andre etasje er 14 kvadratmeter. Arkitekt Hamran holdt seg under 50 kvadratmeter med hensikt, blant annet for å unngå energikrav.
— Hytta er først og fremst tilpasset våre behov og ønsker. Vi trenger ikke så stor plass, og er dessuten mye ute når vi er der oppe. Samtidig har vi ni sengeplasser, og andre løsninger som gjør at det er stort nok for to familier der, forteller Hamran.
Og hytta; den er 300 kvadratmeter :
Hytta hans er som et eventyrslott
Sittebenker og reoler er bygget av det som ble igjen av limtrepanelene – satt sammen og plassert på en måte som gjør at alt er funksjonelt, men plassbesparende.
At hytta har vekket mye positiv interesse, både i Norge og utlandet, skyldes flere ting, tror medarkitekt André Severin Johansen. Han tok selv noen flotte bilder av hytta en høstkveld det var stor nordlysaktivitet over Laksvatn.— Hytta har tydeligvis både et utseende og en beliggenhet som tiltaler mange. Det setter vi naturligvis pris på. Vårt ønske var å lage en praktisk og fin hytte som står godt til landskapet, forteller han.
- Noe unikt for Norge
Det har trolig aldri skjedd før at så mange norske arkitekturprosjekter vises frem samtidig på samme sted. Årets arkitekturbiennale i Venezia teller mer enn 100 norske prosjekter i mange kategorier, som rasteplasser, boligkomplekser, eneboliger, skoler, kontorbygninger og konserthus.
Kuratoren David Basulto, arkitekt fra Chile og sjefredaktør for ArchDaily, har også funnet plass til elleve privateide hytter i den norske samlingen av prosjekter.
Felles for mange av hyttene er at de er bygget i tre, at de ligger i fantastiske naturområder, og at de bevisst er tilpasset sine omgivelser, fastslår Nina Berre, arkitekt og direktør ved Nasjonalmuseets arkitekturavdeling.— Det er ikke vanskelig å forstå at David Basulto har plukket ut denne type arkitektur til å representere «Recognition», som er en av de tre kategoriene utstillingen i den nordiske paviljongen er ordnet etter. Norske arkitekter har lange tradisjoner med å bygge i krevende terreng, og det kan, kanskje særlig fra folk med bakgrunn i tette byområder i verden, oppleves eksotisk å se enkeltstående bygninger med høy kvalitet satt inn i store friområder, sier Berre.
Se, hva arkitektstudentene har laget:
Denne hytteidyllen kan du leie - helt gratis
Hun kjenner ikke til at norske hytter har blitt vist frem på arkitekturbiennalen tidligere.
— Men slike moderne hytter har ofte fått internasjonal oppmerksomhet i magasiner. Hyttene illustrerer arkitektens evne til å bygge i samspill med natur- eller kulturlandskapet, og de er ofte godt utført når det gjelder materialer, detaljering og håndverkskvalitet. Funksjonen eller romprogrammet – det enkle hyttelivet – er ikke like kompleks som mange andre byggeoppgaver. Konsept og arkitektonisk kvalitet kan derfor rendyrkes i større grad, sier hun.
Disse 11 norske hyttene vises frem i Venezia:
Hytte Laksvatn (Troms), 2014, Hamran & Johansen Arkitekter: HAJA
Hytte Lyngen (Troms), 2008, Stinessen Arkitektur
Manshausen Island Resort (Steigen), 2015, Stinessen Arkitektur
Hytte ved Femunden (Røros), 2015, Aslak Haanshuus Arkitekter
Log House (Oppdal), 2012, Jarmund/Vigsnæs Arkitekter
Split View Mountain Lodge (Geilo), 2013, Reiulf Ramstad Arkitekter
V-Lodge (Ål i Hallingdal), 2013, Reiulf Ramstad Arkitekter
Micro Cluster Cabins/Mikrolandsbyen (Larvik), 2014, Reiulf Ramstad Arkitekter
Hytte Norderhov (Ringerike), 2014, Atelier Oslo
Knapphullet (Sandefjord), 2014 Lund Hagem Arkitekter
Woody15 (flere steder), 2014, Marianne Borge
Interessert i arkitektur? Da kan vi foreslå disse sakene du kan fortsette med:
Slik forvandlet de atelieret
Arkitektens grep førte familien nærmere hverandre
De opphevet skillet mellom ute og inne
Se hvordan denne byen får flere inn på boligmarkedet
På baksiden skjuler det seg et tilbygg utenom det vanlige
Mange drømmer om å bo i en borg. De færreste bygger en selv
Lyst på enda mer inspirasjon? Sjekk ut vår instagram-konto: @boligoghjem
