Vinner du budrunden i Sverige, trenger du ikke kjøpe boligen

Danskene har angrerett, og svenskene kan vinne budrunden uten at det forplikter. Slik fungerer boligsalg i Danmark og Sverige.

Fem punkter om boligsalg i Sverige og Danmark.

Eksperten: Christian Vammervold Dreyer

Bakgrunn: Utdannet eiendomsmegler

Jobber som: Administrerende direktør i Eiendom Norge

1. Sverige: Kan gi høyeste bud uten at det er bindende

Den store forskjellen mellom boligsalg i Norge og Sverige, er at bud ikke er bindende i Sverige. Hvis budrunden ender med kjøp, er ikke kjøper bundet av budet. Man er først bundet når man skriver under på kontrakten.

– Gjennomføring av kontraktsmøtet er helt essensielt. Kjøper dukker ofte ikke opp på kontraktsmøtet. Da må selger undersøke om noen andre vil ha boligen eller legge den ut på nytt. Ordningen skaper større usikkerhet for selger, sier Dreyer.

Fordelen er at kjøperen får se boligen på nytt mellom budrunden og kontraktsmøtet, forklarer Dreyer. Da kan kjøper gå gjennom boligen med en fagperson.

Den svenske salgsmodellen minner ellers mye om den norske. Eiendomsmegleren har oppdraget om å legge ut boligen og er mellommann mellom selger og kjøper. Deretter er det budrunde.

2. Danmark: Lukkede budrunder

I Danmark er salgsprosessen veldig ulik både Norge og Sverige, forteller Dreyer:

– Eiendomsmegleren er kun selgers representant og skal ikke ivareta kjøperen. Derfor har gjerne også kjøper en betalt representant. Dét er kostnadsdrivende.

– Selger bestemmer selv hva vedkommende vil selge for. Man skal være villig til å akseptere prisen man legger ut. Hvis selger mener boligen er verdt 5 millioner kroner, legges den gjerne ut til høyere pris, for eksempel 5,5 eller 6 millioner kroner. Deretter nedjusteres prisantydningen jevnlig til selger treffer markedet.

– Hvis flere vil ha boligen til prisantydningen, har man en lukket budrunde. Budgiverne legger inn hvert sitt hemmelige bud og selger kan velge det høyeste. Hvis flere har lagt inn samme bud, kan selger velge hvem som får tilslaget.

– Det er vanligere å selge før man kjøper bolig. Mange banker krever det. Grunnen er at man gjerne bruker fire-fem måneder på salg. I Norge tar det cirka en måned. Det er mer krevende å flytte på seg og derfor langt færre boligtransaksjoner enn i Norge, mener Dreyer.

3. Danskene kan angre på boligkjøpet

Etter loven har man angrefrist når man kjøper bolig i Danmark. Man betaler en prosentandel av kjøpesummen hvis man angrer seg.

Angrefristen er lite i bruk, ifølge Dreyer. Folk bruker heller noe som kalles advokatforbehold.

– Man bruker en kjøpsmegler, som er advokat eller megler. Vedkommende går gjennom boligen og all dokumentasjonen. Da kan kjøper eventuelt angre seg og bruke advokatforbehold. Det er en kostnadsfri angrefrist, som må skje kort tid etter at handelen har funnet sted.

4. De dyreste byene

I Sverige er boligprisene langt høyere i byene enn på landet. Stockholm, Göteborg og Malmö skiller seg ut med høye boligpriser, og spesielt førstnevnte, ifølge Dreyer.

København har naturlig nok det høyeste prisnivået i Danmark. Også Århus og Ålborg ligger høyt.

Boligprisnivået er jevnt over høyere i Oslo enn den danske og den svenske hovedstaden.

5. Nivået på boligprisene

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank i Norge, forteller at boligprisene de siste to årene har steget cirka 4 prosent i Norge, 10 prosent i København og har sunket 4 prosent i Stockholm.

– Tallene viser at det er Oslo og Stockholm som har høyest prisnivå. København virker mye billigere selv når man tar hensyn til valutakursen. Men tallene for København er for eierleiligheter og det er langt flere andelsleiligheter, sier Jullum.