Eier hytte med broren: – Iblant synes den ene parten at «jeg gjør alt her»

Å eie hytte sammen kan være konfliktfylt. Slik kan man suksessfullt dele feriested med familie og venner.

Hytta på Liseleje i Danmark er en typisk sommerhytte som stenges om vinteren. Annette Bischoff har eid den med broren i åtte år. De har klare regler og kontrakt. Annette Bischoff / Peter Jørgensen

Danskfødte Annette Bischoff eier en halv hytte på Nordsjælland i Danmark. Broren og svigerinnen eier den andre halvparten. Hytta ligger der de vokste opp, og gir søsknene et sted å komme hjem til etter at moren deres døde.

Søskenparet inngikk en sameiekontrakt da de kjøpte for åtte år siden. Tenkelige og utenkelige scenarioer med løsninger er skrevet ned i kontrakten. De har så langt ikke trengt å bruke kontrakten som konfliktløser.

Bischoff har noen personlige eiendeler på hytta, som gummistøvler og vindjakke, men etterlater ikke fullt hus. Hytta rengjøres nøye ved overlevering. Annette Bischoff

– Vi har en stilltiende avtale om at de bruker hytta første halvdel av sommeren og jeg den andre halvdelen. Også har vi noen dager sammen på midten, så barna våre kan være sammen. Det fungerer veldig fint, sier Bischoff, som bor i Norge og jobber som instituttleder ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Er dere litt like?

– Nei, vi er ikke like. En typisk samtale kan lyde slik: «Kan vi ha disse stolene i stedet for de stygge, grønne?» Svaret er gjerne «neeeei.» Vi har forhandlinger, men vi har takhøyde for å si hva vi liker og ikke, ler hun.

Les også

To måneder etter at familien overtok hytta, måtte den rives og bygges opp igjen: – Vi har egentlig aldri lyst å dra herfra.

Planer for fremtiden og arvinger

Hun forteller at det slett ikke er uproblematisk å eie hytta sammen.

– Iblant synes den ene parten at «jeg gjør alt her», og den andre «det er alltid jeg som stenger hytta». Det er krevende å dele. Man må gi slipp på hvordan man selv vil ha det, sier Bischoff.

Deleierne setter opp et budsjett og blir enige om hva som bør gjøres hvert år. Penger settes inn på en sommerhuskonto. Maling, nye vinduer og forsikringer betales med kontoen. Søsknene er enige om at de ikke foretar dyre investeringer uten at det er avtalt på forhånd.

– Har dere begynt å tenke på hva dere gjør i fremtiden når barna tar over som eiere?

– Vi har tenkt og skrevet ned. Sønnen min overtar min halvdel og deres døtre overtar deres halvdel. Hvis jeg går bort før storebror, arver sønnen min. Vil han ikke overta, får tre meglere gjøre en verdivurdering og selge til broren min, sier Bischoff.

Les også

Ekteparet har pusset opp en vernet fritidsbolig i Hurum: – Noen synes det er kjempekult, andre synes det er blitt stygt.

Skal selv bringebærsyltetøyet tas med hjem? Hytter langt fra allfarvei bør kanskje inneholde visse tørrvarer, så man slipper å dra fem kilometer for å få kjøpt olje til steking, tipser sosialantropolog Marianne Lien. Noen deleiere har hver sin eske med personlige eiendeler stuet under sengen. Magnus Knutsen Bjørke

Slik deler fire familier hytta uten store krangler

Sosialantropologene Marianne Lien og Simone Abram har intervjuet hyttefolk i alle mulige situasjoner. Ett landsted på Sørlandet har 38 deleiere, en hytte i Arendal blir delt mellom fetter og kusine ett år av gangen. Resultatet er blitt boken «Hytta. Fire vegger rundt en drøm.»

Her er fire ulike løsninger for deleiere.

Marianne E. Lien er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hun eier selv en hytteandel i et sameie med 27 eiere. Gode felles minner sammen gjør det enklere å dele hytte, tror hun. Sturlason

1. Søskenbarn har ett år av gangen

Reidun deler hytte i Arendal med fetteren, de har hytta ett år hver. Det nye året begynner midt på sommeren, fordi det er en typisk sommerhytte. Reidun og fetteren har litt ulike oppfatninger og liker ulike ting. Det er for eksempel gardiner i vinduene når Reidun disponerer hytta, og hun har egne pledd, bilder og puter. Det går raskt å fjerne interiøret og det gir minimalt med irritasjon for begge parter, forteller Reidun.

2. Tre søsken deler sommeren hvert år

Astrid, Vidar og Per eier hytte i Kragerø sammen. De tre søsknene har hytta to uker hver om sommeren, perioden rullerer fra år til år. I tillegg har foreldrene deres bruksrett to uker. De overnatter gjerne med hverandre i overgangene, men hytta er klappet og klar klokken 12 når neste familie skal overta. Ellers i året avtaler de bruken over tekstmeldinger. Astrid forteller at hytta og anliggende rundt hytta er en sak mellom henne og brødrene, og at svigerinnene holder seg unna, selv om de har et godt forhold.

Noen hytter er blitt så kostbare at de færreste har råd til å kjøpe ut slekta. Da velger man heller å dele hytta. Bilde fra Hvaler i Østfold. Monica Strømdahl

3. Fjellhytte med syv deleiere

Nina deler hytte i Valdres. Hun og broren eier hver sin tolvtedel, mens fem andre slektninger har en sjettedel hver. Gjengen har dugnad hvert år, noe som gir mulighet til å knytte bånd med eiere og fremtidige eiere.

4. Landsted med 38 deleiere og hyttestyre

Viken Sameie består av 38 personer som eier en hytte på Sørlandet sammen. To barnløse søstre ga landstedet til sine søsken og deres familier. Stedet styres av et hyttestyre, som stort sett finner en løsning sammen. Grunnen til suksessen er at slektningene ser på stedet som en gave, og at det er viktig å ha felles omsorg for hverandre og stedet, forteller de.

Les også

Arkitektparet kjøpte hyttetomt der «ingen» trodde det var mulig å bygge: – Det var egentlig bare en knaus, og det var heller ikke noe sted å komme i land

Hvordan deler man på sommeridyllen? Shutterstock / NTB scanpix

Tre ting deleiere må diskutere

På bakgrunn av samtaler med hyttesameier som samarbeider bra, kan Marianne E. Lien kan gi noen råd til folk som vil dele hytte.

Det er tre ting som må diskuteres, mener hun: Når og hvor mye man skal bruke hytta, hva slags standard det skal være og nivået av vedlikehold og investeringer.

Det er ikke sikkert man skal ha nøyaktig like mange dager på hytta.

– For noen er kun påsken viktig, og de er da fornøyd med annenhver påske. Alle brukerne må få mene noe, sier Lien.

Standarden er også viktig: Hvor ryddig skal hytta være? Hvor mange ledige hyller skal man ha?

Nivået av vedlikehold og investeringer bør bestemmes på forhånd. Noe nødvendig vedlikehold og forsikringer må man betale for. Men hva om noen vil legge inn strøm og vann og bygge om soverommene? Hvordan løser man at folk helt sikkert har ulik betalingsevne?

– Når man skal diskutere regler, bør man være i forkant og ha litt fantasi. Hvilke problemer kan dukke opp? Hvis man er søsken med en eierandel hver, bør man vurdere om partneren skal dras inn. Dét kan være viktig å lufte på forhånd i brukergruppen, anbefaler Lien.

Først og fremst må man sette seg ned og snakke om hva som er viktigst for de ulike eierne. Ikke begynn med regler, understreker Lien.

– Hytta fyller mange forskjellige funksjoner for ulike folk. Det kan være vanskelig for en selv å forestille seg at hytta er noe annet for søsteren, kusinen eller tanten sin, sier Lien.