Har skrapt seg gjennom lag på lag med tapet og maling

Det forfedrene har gjemt i kasser og kister, leter Marit Sandnes Skrede frem igjen. Hun er femte generasjon i det ærverdige huset.

– Jeg ser ikke på meg selv som eier, men som en forvalter av eiendommen. Jeg er en i slektsrekken som tar seg av det, før det går videre til neste generasjon, sier Marit Sandnes Skrede.

Gården huset står på, er på folkemunne kalt Tyvelgarden, etter lensmann Thyvold som i sin tid eide den. Men det er slett ikke der det ble oppført: Ifølge dagens eier sto huset først på sorenskrivergården Leikvin seks kilometer lenger vest i Eid kommune.

Etter en konkurs, ble det flyttet mer sentralt. Nå står det i sjøkanten, noen hundre meter fra Nordfjordeid sentrum.

– Noe skal spøkelsene bo i

– Min slekt kom hit som bygslere midt på 1800-tallet. De kjøpte gården rundt 1870. Siden har den vært i familien. Ingen vet nøyaktig hvor gammelt huset er, sier Skrede.

Huset er satt sammen av fire «nordfjordstover», slik at alle delene av huset ikke er like gamle. En øyenvitneskildring i Ålandboka, en lokal historiebok, sier at huset i alle fall sto her i 1840.

Skrede elsker å åpne gamle kasser og kister. Ting som tidligere generasjoner har stablet bort, blir nå tatt frem fra glemselen. Hun har ikke noen definert stil som skal gjennomføres absolutt. Det eneste kriteriet, er at hun liker det.

– Noe skal jo spøkelsene bo i! Det kan være gamle ting som har tilhørt forfedrene mine som jeg har funnet på loftet her. Eller det kan være mine egne plastengler. Det som betyr noe er at jeg liker det.

Får hjelp fra Kulturminnefondet

Da Skrede vokste opp her, var det tradisjonell gårdsdrift med 12 melkekyr. Nå har boligbyggere tatt over innmarken, mens Skrede tar seg av huset og hagen.

Hun kaller prosjektet Skårhaug. Facebook-siden, der hun legger ut oppdateringer om forvaltningen, har nå 500 følgere. Skrede prøver å gjøre vedlikeholdet så autentisk som mulig.

Hun har skrapt i lag med tapet og maling. På den måten har hun funnet opprinnelige materialer og tilbakeført farger og mønster til slik det var i tidligere tider.

Kjøkken og to bad er i moderne stil, men bygget på en slik måte at det glir fint inn i det gamle.

Fargene grønn og blå er mellom annet slike hun har funnet under lag med annet, lengst inn mot tømmeret.

Det er kostnadskrevende å ta vare på et slikt bygg. Og eieren roser den statlige tilskuddsordningen Kulturminnefondet som har gitt henne god hjelp.

– Mange bygninger er blitt ødelagt fordi eierne ikke har hatt mulighet til å ta seg av dem. Når man har ansvar for slike ting, er det avgjørende å få hjelp fra det offentlige. Det handler om vår nasjonale kulturskatt.

Renoverte 268 vindusruter

I 2015 gjennomførte hun en stor renovering av alle de 268 vindusrutene i bygget. Metoden som ble brukt var spunsing, det vil si bare de delene som var ødelagt, ble skiftet.

Resten ble bevart. Lars Munthe-Kaas i bedriften Historiske Hus utførte det omstendelige arbeidet.

Skrede fikk 300.000 kroner fra Kulturminnefondet til arbeidet, noe som var avgjørende for å komme i gang.

– En representant fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane var på besøk her, og det var han som sa at vi måtte komme i gang før det ble ødelagt. Han orienterte også om tilskuddsordningen. Jeg laget en søknad og den gikk gjennom.

Et prosjekt hun vil søke Kulturminnefondet om nå, er skifte av takrenner. De er av tre, lekker og trenger renovering.

Åpner for cruiseturister

Skrede har også fått tilskudd fra næringsfondet til kommunen. For i sommer har hun åpnet huset for cruiseturister i et forsøk på å skaffe nye inntekter til forvaltningen av huset.

– Da jeg så at det skulle komme cruisekai her, ble jeg glad. For jeg skjønte at det kunne være en mulighet for meg. Vi har hatt 150 cruisegjester her av de 200 plassene vi har tilbydd. Det synes jeg er flott.

– Jeg tror turister har et ønske om å komme inn i slike hus for å se hvordan man lever og har levd. Man må avgrense og holde det på et fornuftig nivå, men det kan gi et bidrag til å ta vare på huset.

Tippoldemoren er forbildet

Guider fra Geiranger & Nordfjord Cruise Handling møter turistene på cruisekaien i sentrum, guider dem via vikinggraver og kirken til Skårhaug, der de får mat, kaffe og forfriskninger i stuen – før Skrede viser dem rundt.

– Da forteller jeg om Eline Glomnes og Ole Johannessen som var de første fra min slekt som kom hit på 1850-tallet. De tok etternavnet Skårhaug.

Eline er et forbilde for Skrede.

– I tillegg til å oppdra sine egne barn, tok hun seg av seks barnebarn etter at svigerdatteren døde av tæring 37 år gammel, sammen med det yngste barnet. Eline ble 98 år, hun så alle barna og barnebarna vokse opp og komme seg i godt arbeid.