Paret har så mye julepynt at det går over i naboens hage: – Ingen vil at vi skal slutte

Naboens julepynt: Hva gjør du når det tar helt av?

– Vi får typisk noen telefoner i desember hvert år. Det er som regel telefoner om at man synes naboens julepynt ser skjemmende ut, at man irriterer seg over det. Det er mer irritasjonsmoment faktisk enn fysiske plager, sier Morten Fæste, advokat i Huseiernes Landsforbund.

Kan man egentlig gjøre noe om man plages av naboens blinkende lyslenke eller enorme oppblåsbare snømann? Eller er man nødt til å lukke øyne og ører og håpe pynten tas ned rett etter jul?

– Det kommer an på hvor man bor. Er det snakk om en enebolig regulerer naboloven forholdet mellom naboene. Det er vanskelig å få gjort noe med julepynt og julebelysning i én bestemt periode, sier Fæste.

Mye tyder på at nordmenn pynter hage og fasade mer og mer. Fra 2016 til 2017 solgte Clas Ohlson 62 prosent flere lysslynger enn året før. I år er økningen på syv prosent foreløpig, ifølge pressekontakt Kine Dreyer.

Det selges også mer «vågal» pynt, som lysende reinsdyr og lyslenker i farger.

– Det er nesten litt amerikanske tilstander, sier Dreyer.

Har ni meter nisse – i naboens hage

Tore Karlsen og Bjørg Andresens naboer har gått med på å få både pynt og julelys i hagen. Paret bor i det som i nabolaget går under navnet «julehuset» på Vinterbro i Akershus. De har rundt 30.000 lys ute og cirka 1300 nisser ute og inne.

Hvert eneste år pynter Karlsen stadig litt mer på naboens eiendom. Det er ikke plass til noe særlig mer lys og nisser på deres egen eiendom.

– Vi har fått tak i en svær nisse på ni meter som vi har plassert hos naboen. Naboen sier han gjerne vil ha mer pynt. Et oppblåsbart togsett og en jernbane står også halvveis inne på eiendommen hans, sier Karlsen.

Også den andre naboen får hekken pyntet.

– Hva hadde du gjort om naboene reagerte på pynten deres?

– Da måtte vi bare kuttet det ut, men det er ingen som vil at vi skal kutte.

– Folk synes det er helt enestående og håper vi fortsetter så lenge helsen holder, sier Karlsen som egentlig ikke tenkte så mye på naboene da de startet pyntetradisjonen.

Vi har snakket med parets nærmeste nabo, Adam Mateusz Surdyka. Hans kommentar til pynten er:

– Det er kjempegøy!

Pynt i en begrenset periode

Man har en bestemmelse som sier at man ikke skal gjøre noe som er til urimelig eller unødvendig skade eller sjenanse for naboen eller naboeiendommen. I bestemmelsen ligger det en slags tålegrense, ifølge Fæste.

På et tidspunkt går man over grensen for hva naboene må tåle, men den ligger langt over vanlig julepynt og belysning, ifølge Fæste.

– At naboen er mer eksentrisk enn hva du hadde foretrukket – det må du leve med. Ekstreme tilfeller er mye lys og lyd. Julenisser, togsett, sleder med lyd. I ekstreme situasjoner kan man ha hjemmel i lovverket til å slå gjennom. Men pyntingen skjer i en begrenset periode. Pynten er nede igjen innen man har vært gjennom rettssystemet, sier Fæste.

Hørt om naboen som spylte nabodamen med hageslangen? Som hevn bygget hun et digert gjerde, fire meter høyt og ti meter bredt. Naboens side ble malt grønn. På den grønne bakgrunnen hun malte hun «Skrik» av Edvard Munch.

Har du tips om nabokonflikter? Send en mail til shm@schibsted.no

Enklere i sameier og borettslag

Tålegrensen er lavere i sameier og borettslag der man bor nærmere på hverandre, spesielt hvis man bor i blokk.

Styret eller generalforsamlingen kan i en viss grad styre pynten og belysningen gjennom vedtekter og ordensregler. Skjemmende julebelysning kan med andre ord unngås.

– Forsøk å gå i dialog eller send en klage til styret. Når man blir forbanna er det fort gjort å glemme at å snakke sammen kan løse mer enn jusen kan, sier Fæste i Huseierne.

Nabokrangler koster nærmere 30 millioner kroner i kostnader til rettshjelp hvert år, har beregnet Gjensidige seg frem til for et par år siden. Kostnadene er for alle norske forsikringsselskap.

Deler av denne artikkelen er blitt publisert tidligere.

Ute etter en tekno-julegave? Sjekk våre anbefalninger: