Hva skjer om du taster feil i banken?

Du kan miste pengene. Her ser du hvordan du reduserer sjansen for det.

– Taster du inn feil kontonummer og dermed betaler til en feil mottaker, har du ingen garanti for å se pengene dine igjen, sier Hans Jacob Brekke i Sparebanken Sør.

Da må du sette din lit til at mottakeren er en samvittighetsfull sjel, og vil tilbakeføre summen, opplyser han.

For å forhindre tastefeil, har bankene lagt inn noen sikkerhetsventiler i systemene sine. Blant annet en formel som skal kontrollere at kontonummeret som er tastet inn, er gyldig.

– Og du må minst taste to sifre feil for å treffe et annet gyldig kontonummer, sier Brekke.

Kontonummeret blir heller ikke blir godkjent dersom det er tastet inn for få eller for mange sifre.

Feil KID-nummer

For å redusere sjansen for feiloverføring av høye beløp, bør du passe på at du alltid får faktura med KID-nummer. Dette må stemme overens med kontonummeret på fakturaen, og gjør det ikke det, vil du få feilmelding.

– Jeg kan fort bli oppgitt dersom KID-feltet på fakturan er fylt helt opp, sier Brekke og fortsetter:

– Spesielt hvis det er 16 like tall etter hverandre. Da gjelder det å konsentrere seg litt ekstra. Så jeg pleier å dobbel- og trippelsjekke mot nummeret på fakturaen, sier han.

Men hva skjer egentlig, dersom du bytter om ett og annet tall i det lange KID-nummeret? Eller om du skriver en null for mye?

– Som regel veldig lite, svarer han og forklarer at ti sifre i KID-nummeret, tilsier at det er 3,5 milliarder mulige kombinasjoner av disse tallene. Og med 25 tall i KID-nummeret, øker kombinasjonsmulighetene til 717 trilliarder.

– Derfor er sannsynligheten for å taste inn noen andres KID forsvinnende liten, sier han.

Les også Fjellhyttene har steget med seks prosent i pris siste år

Bruk eFaktura!

Men også her har bruker bankene en avansert formel til å kvalitetssikre tallene som er skrevet inn.

– KID sjekkes ut fra et kontrollsiffer bakerst i nummerrekken. Har du fått alle de riktige sifrene på plass, får du betale. Hvis ikke dukker det opp en feilmelding, sier Brekke.

Likevel, av og til hender det at feil KID-nummer slipper gjennom nåløyet. Men dersom kontonummeret er riktig, kommer betalingen uansett frem til riktig mottaker.

– Men for å minimere nummertastingen bør du imidlertid bruke eFaktura og avtalegiro på de regningene som kommer jevling. Da slipper du både taste inn kontonummer og KID. Du trenger bare å godkjenne betalingen, og du er sikker på at det blir riktig, sier han.

Skjer relativt ofte

– Vi har nok tre-fire slik feilbetalingssaker i måneden, sier kommunikasjonssjef i Skandiabanken, Leif-Kjartan Bjørsvik.

Når feilen er skjedd, forsøker banken å hjelpe kunden med å kontakte mottakerbanken, og få dem igjen til å kontakte kunden om fullmakt til å returnere beløpet.

– Vi har da fått tillatelse til å oppgi kontonummer og navn til den kunden pengene skal returneres til. Det er som oftest ikke noe problem å få pengene i retur. På samme måte hjelper vi andre banker som kontakter oss, sier Bjørsvik.

Av og til har mottaker allerede tatt ut pengene, eller nekter å betale dem tilbake til avsender.

– Vi kan da ikke gjøre annet enn å råde kunden til å politianmelde «tyveriet». Ved betalinger til utlandet kan man i de fleste tilfeller anse beløpet som tapt hvis mottaker nekter å returnere pengene.

FAKTA

- KID-nummer, eller kundeidentifikasjonsnummer, brukes ved regningsbetaling.

- De kan bestå av 2 til 25 sifre. Siste siffer er et kontrollsiffer.

- KID har vært brukt i Norge i over 30 år.

- Åpner for at giroene kan leses maskinelt.

- De fleste nettbanker har lagt inn et kontrollbilde som kunden må godkjenne, før betalingen sendes. Det er en gylden anledning til å sjekke at kontonummer, beløp, dato, KID-nummer eller melding til mottaker er riktig.

- Banken har ikke lov til å tilbakeføre et beløp uten samtykke fra kontoeier. Eneste unntaket er hvis det er banken som har gjort feil, da kan vi trekke tilbake pengene i løpet av tre dager.

Kilde: Wikipedia, Store Norske Leksikon, Sparebanken Sør, Skandiabanken