Fem spørsmål og svar om allergivennlig hage.

Ekspertene:

Tonje Waaktaar Gamst, redaktør og kommunikasjonssjef i Det norske hageselskap.

Hallvard Ramfjord, forsker ved NTNU og pollenanalytiker i Norges astma- og allergiforbund. Har skrevet boken Gode råd er grønne sammen med Marianne Bjerke.

EKSPERTENE: Tonje Waaktaar Gamst, redaktør og kommunikasjonssjef i Det norske hageselskap, og Hallvard Ramfjord, forsker ved NTNU og pollenanalytiker i Norges astma- og allergiforbund.
Emilie Gamst / NTNU

1. Hvilke blomster, busker og trær er verst for allergikere?

– Vanlig forekommende planter med høy produksjon av vindtransportert, allergenbærende pollen er de mest problematiske. Aller verst er bjørka. Den har nemlig alle disse egenskapene, forklarer Ramfjord.

Or og hassel er heller ikke favoritter blant allergikere.

– Or- og hasselpollen er veldig like bjørkepollen i strukturen, disse spres det også mye av. Selje, som er en art av løvtre, produserer en type pollen som mange bjørkeallergikere reagerer på.

Ramfjord legger til at også gress er problematisk.

– Fra begynnelsen av juni til midten av august finner man gresspollen rundt om i landet. Verst er det fra St. Hansaften og til midten av juli.

2. Hvilke blomster, busker og trær er uproblematiske?

– Planter med lav pollenproduksjon og med pollen uten allergener, sier Ramfjord.

Han nevner lønn, rogn og asal som gode alternativer. De fleste nåletrær, som for eksempel gran, er også greie.

– Når det gjelder blomster, er rosefamilien uten allergener og dermed uproblematiske.

– Allergikerne må få frikort mot gressklipping. Det er ikke bra for dem, mener Tonje Waaktaar Gamst.
Shutterstock / NTB scanpix

3. Hva bør man tenke på for å få en allergivennlig hage?

– Utenfor soverom og der du vil oppholde deg mest, er det ekstra viktig å plante vekster som ikke forårsaker problemer. Dette betyr at du må velge planter uten plagsomme pollentyper, råder Ramfjord og fortsetter:

– Frukt, bær og grønnsaker sprer ikke pollen med vinden, da de er insektsbestøvende. For en allergiker betyr dette at de, med noen unntak, er «snille» valg som anbefales i en allergivennlig hage.

Overfølsomhet mot duft kan være en utfordring for folk med allergi. Et råd kan derfor være å unngå planter med god lukt eller plassere dem unna sitteplassene i hagen.

– Bregner, urter og grønnsaker kan erstatte disse blomstene, forteller Gamst.

Ekspertene råder allergikere til å planlegge hagen med så lite som mulig eller helst helt uten gress. Gresset bør holdes kort.

– Ta en titt utenfor hagegjerdet, også. Mange har ugresset burot voksende langs utsiden. Dersom du luker vekk disse før de kommer i blomstring, kan du begrense allergiplagene. Kast dem gjerne i lukkede søppelsekker, sier Gamst.

Riktig beplantning kan dessuten beskytte mot uønsket lufttransport av pollen. Et tips er å se hvor store bladene på plantene er og hvor godt de dekker hverandre før man bestemmer seg.

– Generelt er rogn, asal, hestekastanje, lønn og lind å anbefale blant treslagene. Ønsker man nåletrær, finnes det mange varianter innen gran og furu å velge mellom, samt lerk og barlind. Kornell, mispler, rips, snøbær, svartsurbær, surbær-arter og nyperose gode alternativer innenfor busker, tipser Ramfjord.

Kløver et allergivennlig alternativ til gress.
Lene Li Dragland

4. Finnes det alternativer til gressplen for dem som er allergiske?

– Det er godt mulig å benytte det som vanligvis er plen i hagen, til andre formål. Et alternativ er dyrking av bær og grønnsaker. Åpne, hellelagte plasser eller en terrasse kan være en avveksling i dette landskapet, sier Ramfjord og tilføyer:

– Deler av eller hele plenen kan også erstattes av markdekkende urter eller krypende busker. Kløver er et eksempel på en plante som fint kan fungere som et allergivennlig alternativ til gress.

5. Hvor stor betydning har hagen for helsen til allergikere?

– En allergivennlig hage er av stor betydning for luftkvaliteten og dermed nærmiljøet for allergikerne. Omtrent halvparten av bjørkepollenet faller ned innenfor 10-15 meter i omkrets rundt treet. Det gjør at fjerning av lokale allergenkilder har reell betydning, sier Ramfjord.