Arvet småbruksdrømmen: Fredelig og strevsomt småbruksliv

Når Lars og Marianne Kollerøs vil trekke seg tilbake fra en hektisk arbeidshverdag i storbyen, går turen til familiens idylliske småbruk. De jobber riktignok mye der også.

SPISER UTE: Marianne og Lars Kollerøs elsker livet på gården, som ligger ved innsjøen Langen i Ski kommune. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

  • Bjørn Hugo Pettersen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel

— Vi legger nok ned rundt 500 arbeidstimer her hvert år. Det går mye tid til restaurering av bygninger og vedlikehold av skog og mark. Vi holder på fra morgen til kveld, men likevel slapper vi veldig av her. Dette er fristedet vårt, sier ekteparet om småbruket Lars Kollerøs arvet for 15 år siden.

Da så det falleferdig ut på gården ved den lange, smale innsjøen Langen i Akershus.

Våningshuset, vognhuset, stabburet, redskapshuset, fjøset og låven har i ettertid blitt rehabilitert – og det mest forfalne er blitt gjenreist fra ruiner.

Det aller meste er i dag tilnærmet slik det så ut der i gamle dager.

LANDLIG IDYLL: Det er blitt vakkert på småbruket til Lars og Marianne Kollerøs, men det ligger årevis med arbeid bak restaureringen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

— Vi pusser opp i den stilen som var. Det skal være nøkternt og gammeldags her, fastslår de. Dagen etter at familien ga opp husdrømmen, kom drømmetomta for salg:

Les også

Luftig på landet

Hovedhus fra 1600-tallet

Det heter seg at Tøyen hovedgård, som ligger i Botanisk hage i Oslo, sannsynligvis er den eldste bevarte tømmerbygningen i Oslo og Akershus – utenom tilflyttede bygninger, som dem på Norsk Folkemuseum.

Den eldste delen av Tøyen hovedgård er fra 1679.

BOLIGEN: Førsteetasjen av våningshuset, minus den ytterste delen til venstre, er fra slutten av 1600-tallet, ifølge Lars Kollerøs. Huset ble bygget på for rundt 200 år siden. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

TUNET: Det er en fin samling med gamle bygninger på småbruket, som ligger på Kollerøys i Ski kommune i Akershus. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Deler av våningshuset på Kollerøys i Ski – der småbruket til Lars og Marianne Kollerøs befinner seg – er også fra slutten av 1600-tallet, forteller ekteparet.— Jeg vet ikke nøyaktig hvilket år den eldste delen ble bygget, men bestefar sa alltid at dette huset var den eldste bevarte tømmerboligen i Oslo og Akershus. Det er i hvert fall en av de eldste tømmerbygningene i Oslo-området, fastslår Lars Kollerøs.

Innvendig er det meste som det var da hans forfedre bodde der.

Blant de største forskjellene er innlagt vann og strøm, noe som ble gjort en gang på 1900-tallet.

  1. PÅ GAMLEMÅTEN: Gården til Lars og Marianne Kollerøs er mer enn 300 år gammel. Innlagt strøm og vann er en relativt ny greie, men ellers er det stort sett som det var her på 1700-tallet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

  2. GÅRDSHESTEN: Traktoren brukes til mye av arbeidet Lars og Marianne Kollerøs gjør på gården, som å trekke opp røtter, dra hjem trestokker og holde grøfter ved like. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

På 1800-tallet fikk dessuten huset to etasjer, samt et tilbygg med gang og en trapp opp til andre etasje.— Vi måtte bytte gulvene i to rom i første etasje, blant annet på kjøkkenet. Der var gulvplankene helt råtne. Vi valgte å legge furugulv, som står godt til den gamle stilen. I stuen tror vi det er det opprinnelige gulvet, altså at gulvet er mer enn 300 år gammelt, sier Marianne Kollerøs.

Men den er ikke solgt:

Les også

Dette er årets mest populære bolig

Utekjøkken, utedo, utedusj

Det er imidlertid utendørs – på gårdstunet, i hagen, i skogen og ved vannkanten – de oppholder seg mest når de tilbringer dager på gården.

De er der stort sett bare fra mai til september, og plukker bær, sopp og annet spiselig fra hage og utmark.

Bak vognhuset bygde Lars og Marianne utekjøkken, blant annet med langbord og vedfyrt pizzaovn.

FRED OG RO: Det er ikke så ofte Marianne Kollerøs har tid til å sitte her og slappe av. - Til det er det altfor mye som skal gjøres, sier hun. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Langbordet er plassert over en rørovn, som sørger for behagelig temperatur når sommerkvelden ikke er så varm som man ønsker den.Rundt det delvis åpne utekjøkkenet gir flere gamle sprossevinduer utsyn til innsjøen, der kajakkpadlere og sportsfiskere i robåter glir fredelig forbi hver eneste dag i sommerhalvåret.

På den andre siden av vognhuset ligger gårdens eneste do, en utedo, som dermed ikke er et brudd med den tradisjonelle stilen.

UTEKJØKKEN: Utsikt mot innsjøen der det ikke er tillatt med motorbåter. Kanoer, kajakker og robåter – med noen i – glir derimot ofte stille forbi. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Nedenfor utekjøkkenet er Lars og Marianne i gang med et prosjekt av den mer moderne typen: En platting med vedfyrt stamp og en tilhørende utedusj med varmt og kaldt vann.— Litt luksus må vi jo ha, smiler de.

Den gamle utedusjen synger nemlig på det siste verset.

INGEN LUKSUS: Kjøkkenet i hovedhuset er av den nøkterne sorten, med utslagsvask, vedovn og platetopp med gammeldagse kokeplater. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I GANGEN: Marianne Kollerøs har valgt ut den gammeldagse og lyseblå fargen i gangen i våningshuset. Midt i bildet er det en stokk med en påmontert soppkurv. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Den ble for øvrig plassert på et ganske så vindutsatt sted, og vannstrålen fyker utenfor dusjveggene når det blåser lett bris.

STUA: Her har det vært folk i mer enn 300 år, ifølge ekteparet Kollerøs. De tror gulvet kan være det opprinnelige. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Den feilen skal de ikke gjøre igjen.

Klippet ut og puslet sammen biter av post-it-lapper til han var fornøyd:

Les også

Han planla hytta på post-it-lapper

«Ny» låve fra Hallingdal

Stabburet, som er fra 1827, er det nyeste av byggverkene på gården.

Da er ikke de tre gjenreiste bygningene regnet med. Redskapshuset måtte gjenoppbygges for noen år siden.

STUE PÅ LÅVEN: Låven ble gjenreist med laftetømmer fra en bygning som sto i Ål i Hallingdal. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det samme måtte gjøres med grisefjøset, som Lars laftet sammen med sønnen sin – bare for moro skyld, for å se om de klarte å lafte sånn noenlunde bra.Tak og vegger i den ene delen av låven hadde rast sammen da de overtok gården i 2001. I dag er låven den mest eksklusive bygningen på gården, med storkjøkkenløsning, to ildsteder og bordplass til cirka 40 personer.

— Vi har to årlige fester her – 4. juli med amerikansk vri og en høstfest med pinnekjøtt, forteller de.

Den «nye» delen av låven ble bygget opp av laftetømmer fra en gammel stue fra Ål i Hallingdal.

Peisen, som Lars har murt opp selv, er en kopi av ildstedet i en av bygningene på Norsk Folkemuseum.

I den andre delen av låven står småbrukets viktigste redskap. Det er en Massey Ferguson-traktor fra 1961. Den fant de på Finn.

  • Men det er disse boligene vi vil ha: - De fleste kjøper ikke småbruk

DEKOR: En gammel traver er blitt utepynt. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

— Vi er «finnianere». Nesten alt vi trenger til gården – dører, vinduer, bølgeblikkplater, tømmer, møbler og mye annet – er kjøpt på Finn. Hele gården er stort sett bygget og innredet med brukte gjenstander som har fått plass sammen med det som var her fra før, forteller Marianne.De kjøper til og med høner til småbruket via Finn. Om somrene går hønene rundt på tunet, og om høsten gir de dem bort til bønder som vil ha dem.

Hagestuen har blitt populær:

Les også

Sjarmerende hagestue ved siden av huset: - Vi har funnet mye på retrobutikker og på Facebook

Skal gi bort butikker

Til daglig driver Lars og Marianne Kollerøs distributørselskapet og nettbutikken LAMA.

De designer og importerer interiørgjenstander, som små møbler, lamper, lyslykter, matter og tekstiler.

ANTIKVITET: Gammel plakat som hedrer kroningen av kong Haakon og dronning Maud i 1906. Plakaten er typisk for stilen på låven til Lars og Marianne Kollerøs. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

— Gården er absolutt ikke noe showroom for LAMA, men naturlig nok er det noen av våre gjenstander her og der, på steder der de passer inn, sier hun.De har, og har hatt, flere andre prosjekter og foretak.

De eier eksempelvis interiørbutikkjeden Annen Etage, men de er nå i ferd med å gi bort butikkene til dem som driver dem.

GAMMELT OG GRÅTT: Stabburet på småbruket i Ski er fra 1827. Stabburstaket er blant de neste prosjektene for Lars Kollerøs. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Én av betingelsene er at butikkene går med et visst overskudd i fem år.

— For noen år siden fant vi ut at vi hadde litt for mange prosjekter å holde styr på. Derfor bestemte vi oss for å legge en plan for Annen Etage sammen med dem som driver butikkene. Den første av de fem butikkene klarer sine mål i år, og den andre ser ut til å klare målene til neste år, forteller Lars og Marianne.

Hva ekteparet skal bruke nyvunnet fritid på, er delvis avgjort.

BRATT TRAPP: Gamle fotografier og gjenstander har fått plass i trappeoppgangen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det innebærer blant annet litt mer tid til forefallende arbeid på småbruket ved Langen i Ski.— Vi har jo bare denne gården til låns. Vi elsker dette stedet, og vil levere det videre til neste generasjon i litt finere stand enn da vi fikk det, fastslår de.

Publisert
  1. Hjemme hos
  2. Småbruk
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Nå skjerpes smitte­vern­reglene for barna. Det kan bety mer hjemmeskole.

– Vi forholder oss til de smittevernfaglige rådene, men det vil få konsekvenser, sier kommunaldirektør i Bergen…

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Se nå: Vil forlenge intervallet mellom dosene

  2. Mann pågrepet etter villmanns­kjøring i Fjellveien

  3. Det er ett år siden korona kom til Bergen. Sjekk siste tall for din bydel her.

  4. 14 tatt i kontroll ved Kjøkkelvik skole

  5. Betyr en vaksine at du kan dra på sommer­ferie utenlands?

  6. «Paffen» ble forelsket i Brann i 1987. Men det sitter langt inne å ville gå inn i styret.