Da alt ble digitalt, nærmest forsvant bryterne. Og de ble erstattet med noe helt annet.

«Piip! Piip! Piip!» «Pling!» Er det oppvaskmaskinen? Strykejernet? Eller er maten i stekeovnen ferdig?

Dagens hjem er fylt med hvitevarer og duppeditter som piper og plinger om kapp. Mitt eget er intet unntak.

Spol tiden 20 år tilbake. Vaskemaskinen og oppvaskmaskinen bråkte langt mer, men knottene og knappene laget kun mekaniske knepp. «Går det godstog i huset?» var en dårlig vits om sentrifugering for noen tiår siden. I dag har enhver hvitevare tastelyd og piper når de er ferdige.

Er det tilfeldig? Nei, sier ekspertene.

Har lydene en funksjon? Ja, sier ekspertene.

Kun noen få lyder er praktiske

Hvitevarene hjemme hos meg kunne holdt pipekonsert. Vaskemaskinen gir fra seg en liten fanfare hvert 20. sekund når den er ferdig - og den holder det gående en time om man ikke skrur av. Oppvaskmaskinen piper, vaffeljernet piper når det er varmet opp og når det mener vaffelen er ferdig. Tastene på platetoppen og komfyren piper, og robotstøvsugeren kommer med en fanfare ved start og slutt.

Noen få signaler er praktiske. For eksempel piper komfyren og strykejernet når de er varmet opp til ønsket temperatur og røykvarsleren piper når batteriet må byttes. Det er praktisk at sous vide-sirkulatoren piper når ønsket temperatur er oppnådd og at den gir beskjed når vannstanden er blitt for lav.

Alt annet burde jeg skru av.

Bryterne og knappene som forsvant

Pipingen har absolutt en funksjon, bekrefter professor Martin Steinert på NTNU, Institutt for maskinteknikk og produksjon.

Først og fremst fordi vi mennesker er avhengig av tilbakemeldinger. Vi tar inn verden ved å berøre, høre, se og lukte, forklarer Steinert.

For det andre behandler vi noen objekter, for eksempel PC-er, litt som mennesker. Kort sagt har vi et emosjonelt forhold til noen objektene våre og liker å kommunisere med dem. Objektene må derfor simulere menneskelig kontakt for at vi skal ha en god interaksjon.

– En PC som ikke gir respons, kan sammenlignes med et menneske som ikke beveger en muskel i ansiktet når du gir en beskjed. Da har dere skikkelig dårlig samspill. For å ha et godt samspill må man få tilbakemelding, sier Steinert.

Pipelydene er nåtidens tilbakemeldinger og et av produsentenes virkemidler for å gi oss et positivt forhold til produktene.

– Pipingen går meg på nervene. Brytere og knapper, derimot, gir god interaksjon. Du får umiddelbar tilbakemelding ved at bryteren beveger seg, at knappen lager lyd når du trykker eller at bryteren gir litt motstand når du vrir. Da alt ble digitalt, forsvant bryterne, sier Steinert.

Hvitevarenes kvalitet og brukeropplevelsen oppleves som bedre da de ga tilbakemelding, selv piper, ifølge Steinert.

– Lydløse bildører ble slamret igjen til de ble ødelagte

En vandrehistorie handler om en bilprodusent som lagde dører man ikke hørte når man lukket dem, forteller Anders Røe, assisterende salgssjef for husholdning i Elkjøp.

Forbrukerne smelte dørene igjen med økt styrke. Dørene ble ødelagt ettersom folk ikke fikk responsen de forventet. Produsenten skal ha lagt på lyden igjen.

Røe deler forbrukerne inn i tre grupper når det gjelder lyd: En gruppe synes lydene er en positiv bekreftelse eller respons fra produktene. Gruppe to irriterer seg over lydene og går hardt til verks for å fjerne dem. Den siste gruppen tenker ikke så mye over det.

– Vår opplevelse er at flere og flere forventer en respons på det som gjøres med produktene man eier, sier Røe.

For eksempel touchmobilene gir en såkalt haptisk respons, en liten vibrasjon, i tastaturet, for å bekrefte at man har berørt skjermen. Digitale kameraer lager også lyd når man fotograferer, selv om det egentlig ikke trengs.

Pipene kom med induksjonen

Pipelydene kom med induksjonstoppene for 10–15 år siden, mener Leif Eliassen-Neksum, produktekspert i Electrolux.

De fleste produktene kommer med pipelyd, men de fleste pipelydene kan også skrus av, forteller han. Bortsett fra pipelyder som er alarmer eller varsel om feil.

Men noe lager mindre lyd: Vaskemaskinene er mer stillegående nå fordi de fleste har inverter-motorer, forklarer Eliassen-Neksum. De gamle universal-motorene brukte børster, som ga en del støy. Hovedgrunnen til byttet handler mest om at de nye motorene kan brukes til å vaske sensitive tekstiler som ull og silke. Men lyden spilte også inn.

Nå klager vi på kjøleskapenes lyd

I dag kan de mest stillegående oppvaskmaskinene fra flere produsenter knapt høres.

Men flere klager på støy fra kjøleskap enn tidligere.

– Dette skyldes i hovedsak det nye kjølemediet som kom for 10–15 år siden. Det opererer under høyere trykk og avgir derfor ulike lyder. Det opplever vi at folk reagerer på, sier Eliassen-Neksum.

– I tillegg til dette er de nye No Frost-skapene slik at de avtiner frysedelen selv ved hjelp av vifter. Dette kan også oppfattes som litt støy, men alternativet er da å kjøpe et skap uten, og selv avtine skapet noen ganger i året.

Ikke helseskadelig, men irriterende

– Hvitevarenes lyder er ikke helseskadelige, men irriterende, mener Ulf Winther i Støyforeningen.

De opplever at det er en tiltagende bruk av lyder i samfunnet. For eksempel lydsignaler for stillegående kjøretøy, lyd fra trafikklys, ryggelyd på kjøretøyer og lydsignal kombinert med blinkende lys der trikk krysser vei.

Winther anbefaler folk å være oppmerksomme når de kjøper hvitevarer og sjekke om lydvarsling kan skrus av. På energimerket kan man sjekke vaskemaskinens lydnivå under vasking og sentrifugering, oppgitt i desibel.

– Gi beskjed til forhandleren. Der har man forbrukermakt. Flere har åpen kjøkkenløsning og lydene blir tydeligere. I det automatiserte hjemmet er det mange signaler, sier Winther.