Er du hipsteren, minimalisten, den tradisjonelle eller i den moderne, urbane familie?

Sjekk hvilken av julepynttypene du er.

DEN TRADISJONELLE: Det er den samme pynten hvert år. Det er arvepynt og gjerne ungenes gamle vattnisser. Den tradisjonelle er kanskje den mest vanlige typen.
  • Synne Hellum Marschhäuser
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Hva slags julepynter er du? Noen har

Les også

flere nisser i huset enn det er ansatte

i den norske stat, de må forsterke sikringsskapet før julen så huset kan lyse på flere kilometers avstand.

Andre igjen pynter en pen gren så diskret at den kan henge hele året.

Vi har, etter samtale med trendekspertene, delt inn i seks grupper:

  • De som ikke pynter
  • «Coca-Cola-julehjemmet»
  • Tradisjonistene
  • Den moderne, urbane familie
  • Kinfolk
  • Hipstergruppen

Hvilken pyntetype er du? Sjekk definisjonene lenger ned i saken. Der kan du også stemme på hvilken type du selv er.

— Hvordan vi pynter går på hvilken smak vi har. Det bunner ut i alle småtingene vi har. Julepynten er også en del av smaken vår, sier Gunn Helen Øye, sosialantropolog og trendforsker.

PYNTERNE.

Et eksempel er når minimalistens barn kommer hjem med filttrær og dorullnisser. Man liker selvfølgelig ikke at hjemmet er voldsomt julepyntet.— Man kommer i konflikt med seg selv. Vinner morshjertet eller designeren?

«Satanistiske» julestjerner vekker reaksjoner:

Les også

- Dette er bare helt feil

Øye er selv en minimalistisk pynter, «som ikke har ting», men hun lot barna slippe til med hjemmelaget pynt i sin tid. I år har hun hengt opp tre glasskuler med små trær inni. Hun har dessuten et hvitt 30 cm høyt designjuletre.

«Da får du eget tre på rommet»

Stol på din egen smak når du pynter, og bruk det du synes er hyggelig, anbefaler Helle Tjaberg, interiørekspert og redaksjonssjef i Maison Interiør.

Man trenger ikke gjemme bort alt som ikke passer inn. Mange blir så opphengt i at alt skal matche, erfarer Tjaberg.

— De tradisjonelle pynterne er veldig åpne for barnepynt, mens de mer urbane ofte får litt vondt når barna kommer hjem fra juleverksted. «Da får du eget tre på rommet», har jeg sett eksempler på, sier Tjaberg.

Generasjonen som nå er i 30-årene virker å ha den vakre, pene, gjennomarbeide julen, er hennes inntrykk. Men smaken utvikler seg, og spesielt mye skjer når man får barn.

— En liten del av meg drømmer selvfølgelig om det utrolig vakre pepperkakehuset med vakre glasurdekorasjoner i hvitt – men når pepperkakehuset mitt skal dekoreres er det jo i nært samspill med min fem og et halvt år gamle datter, noe som betyr seigmenn og non stop, en masse hvit og rosa glasur, og rundt huset yngler det av Lego Friends-figurer – med andre ord er det verdens fineste pepperkakehus!

Se hva denne moren har fått til:

Les også

Åtte pakkekalendere med tilsammen 192 gaver. Prislapp: under 500 kroner

Overlever du én julenisse?

I tingene vi fremviser som oss selv har vi både fremtiden og fortiden, forklarer Øye. I fortiden er arven, og fremtiden hvor vi ønsker å gå hen.

TRADISJON.

I tillegg blir man «smittet» av smaken til venner og de man omgår. Og det er klart sosial klasse og hvor man er fra har noe å si.— Det er fryktelig morsomt når noen av disse typene flytter sammen. Da oppdager man fort om man selv er raus. Overlever minimalisten én julenisse? Eller irriterer du deg over den hele julen?

Sjekk hva du bør kaste nå:

Les også

Ti ting det er på tide å bli kvitt

Her er pyntetypene:

1. De som ikke pynter

— Det er verstingene. Null ting, sier Øye.

Det er snakk om minimalister. Det er ikke mulig å se at det er desember hos dem. Det er neppe juletre, og det er ingen røde ting.

MINIMALISTISK.

Innen gruppen som ikke pynter finnes også de som har en politisk mening om julen, og som ikke pynter fordi de er motstandere av overflodssamfunnet.— Det er som Øye sier. Null pynt kan være en demonstrasjon mot et overflodssamfunn. Man har kanskje ikke noe godt forhold til jul, eller så er man ung og radikal. Men alle må få gjøre som de vil, sier Tjaberg.

Droppet ferdig byggesett – ringte arkitekt i stedet:

Les også

Steinars hagestue har fått internasjonal oppmerksomhet

2. «Coca-Cola-julehjemmet»

Denne gruppen pyntere skiller seg helt fra gruppen som ikke pynter.

Det er full lyssetting av huset fra 1. desember. Det er masse nisser i hagen.

— Man kommer nesten ikke inn døren, for det er «JUL». Det er ikke en stol ledig, for nissene sitter overalt, sier Øye.

Denne pyntetypen bor ofte på landsbygda, mener hun. Man ser ikke denne typen i Holmenkollåsen.

PYNTERNE.

Tjaberg har sett typen i Ullevål Hageby, en lysende julestjerne i hvert vindu – i november.— De sniker seg inn overalt. «Over the top»-julen dukker opp der man minst venter det, sier Tjaberg.

Hun synes det er morsomt med storforbruk av lyslenker og nisser.

— Vi har ledd av det overdrevne og de lysende reinsdyrene, plutselig innser man at det har kommet hit. Man får det på Europris, Nille og Clas Ohlson. Noen har vel blitt bygdas skrekk eller glede, sier Tjaberg.

De har aldri angret:

Les også

Slik så det ut før: - Folk sa til oss at vi måtte ikke finne på å kjøpe gården

3. Tradisjonistene

Det skal være trygt og godt. Det skal være slik det var i fjor, og året før det. Og året før det ...

TRADISJON.

Den tradisjonelle, nostalgiske pynteren tar frem de gamle dorullnissene og den arvede pynten. Det er ikke sikkert de egentlig orker å ha dorullnissene fremme lenger, men de vet at barna kommer hjem og lurer på «hvor er akkurat DEN nissen?».— De er fortidsorienterte «sånn har det vært, og sånn skal det alltid være», sier Øye.

Veldig mange er av den tradisjonelle typen, mener Tjaberg.

— I glossy magasiner ser julen veldig fancy og moteriktig ut, men Hjemmet er vel fremdeles Norges mestselgende ukeblad? Den røde og grønne julen står sterkt, men vises nok ikke så mye frem.

4. Den moderne, urbane familie

Kos er hyggelig for den urbane familien, men de har kontroll gjennom mor. Det er ofte hun som pynter.

— Vi bruker mye penger på hjemmene våre. Vi er opptatt av interiør, sier Tjaberg.

Det skal være pent, og «her er det full kontroll», «her er det harmoni».— De har en lun smak, men det er relativt beige. Man blir ikke overveldet når man kommer inn. Man kan gjerne se denne typen i interiørblader, sier Øye.

Smaken er litt norskorientert, og det er viktig at julepynten passer inn i interiøret ellers.

12 typer verktøy du må ha:

Les også

Dette bør du vite før du flytter hjemmefra

5. Kinfolk

Alt være naturlig. Alt skal være nedtonet, beige.

— Det skal være tre og ekthet. Ingenting fra Ikea, sier Øye.

Denne gruppen har aldri blitt kalt glorete. De er urbane, og alderssnittet ligger på mellom 32 og 37 år.

KINFOLK.

Kinfolk er blitt et begrep på grunn av magasinet Kinfolk.— De som startet magasinet ville leve et saktere liv med gode råvarer. Slow living. Mange er opptatt av det. Men det er fremdeles en ganske liten gruppe, sier Tjaberg.

Man binder en hyssing rundt en kvist. Litt organisk keramikk. Det skal være håndlaget og kortreist.

Tjaberg tror denne gruppen vil endre seg, og ta imot mer farger.

Mener de fant Norges verste nabo:

Les også

Derfor kan naboer bli erkefiender

6. Hipstergruppen

Her er interiøret allerede preget av mye brukt. Man har kanskje et dyrehode på veggen, som gjerne også blir pyntet. I dette hjemmet, som ofte er et kollektiv, er det en god blanding av stiler og pynt og ting.

Det er tullete, fritt og spøkefullt. Man kan godt pynte med fargerike julekuler og lys.

HIPSTERGRUPPEN.

— I blikket til en minimalist er dette vulgært, sier Øye.- Men i hipsterhjertet ligger det «jeg er jo glad i jul». Man liker disse morsomme tingene, sier Tjaberg.

Mange i hipstergruppen koser seg nok med å dra hjem til den tradisjonelle julefeiringen, tror hun.

Les også:

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Det var ikke vi som begynte å ta inn trær og pynte dem...

  2. Tre årsaker til at det er høysesong for brann nå

  3. Et ekte kunsterhjem: Hun har gjort Per Ungs atelier til sitt hjem

  4. Disse triksene tetter vinduene dine

  5. Hvilken av de syv ulike snapchatterne er du?

BT anbefaler

Fjordkraft solgte ham maks­pris på strøm. Plutselig ble det dobbelt så dyrt.

LES SAKEN