Sognehytten invaderer Norge

Den er 15 kvadratmeter, inspirert av telt og har verdens minste bibliotek. – Det har vært et eventyr, sier Atle Skrede om hjertebarnet.

Telt, helikopter og gammer har vært med på å gi dagsturhyttene sin form. Foto: Jan M. Lillebø

  • Paal Kvamme
  • Jan M. Lillebø (foto)
Publisert Publisert

Hun har pepperkaker i sekken, kveldssol i øynene og beina godt plantet på Norges vestligste fastlandspunkt.

– Det er kjekt at man gjør litt stas på plassen. Jeg synes at den har blitt moderne og veldig fin, sier Ruth-Linda Lerøy Kjenes (34) om Vardetangens nye attraksjon.

Den evig ulåste hytten er et gratis lavterskeltilbud til turgåere både med og uten kondisjon. Her kan man kan gjemme seg for vestlandsværet, få varme i kroppen og spise kvikklunsjen - eller bla i nynorskbøkene som utgjør planetens kanskje minste bibliotek.

Familien til Ruth-Linda Lerøy Kjenes (34) besøker ofte Vardetangen. Foto: Jan M. Lillebø

– Nå har ikke jeg greie på arkitektur, men jeg synes at hytten passer godt inn her. Den er ikke stor, men veldig koselig, sier Kjenes.

Familien hennes har brukt Vardetangen som turmål i mange år, og er glad for den lille hytten med den storslåtte utsikten.

– Min far er 73 år og dårlig til beins, så dette er perfekt for ham. Hytten er lett tilgjengelig og ikke så langt fra parkeringsplassen, så dette passer for både eldre og barnevogner, sier hun.

Ruth-Linda Lerøy Kjenes fyrer opp i vedovnen, som har blitt standardutstyr. Foto: Jan M. Lillebø

– Vi som er fra Austrheim er veldig stolt over Vardetangen, sier Ruth-Linda Lerøy Kjenes.

– Kanskje dette vil være med på å trekke turgåere fra andre plasser?

Den brunsvarte hytten på Vardetangen kommer ikke alene. Etter at samtlige 26 kommuner i tidligere Sogn og Fjordane har fått opp sine dagsturhytter, flommer kliss like hytter nå inn over eks-Hordaland. I løpet av vinteren kan hammerslagene høres over Os, Bømlo, Kvam, Samnanger, Vaksdal, Sveio, Austevoll og flere andre kommuner. Totalt vil rundt 30 dagsturhytter etableres i tidligere Hordaland. Bare et fåtall kommuner har sagt nei, blant dem Askøy, Granvin og Bergen.

Store vinduer og særpreget arkitektur gjør dagsturhyttene lett gjenkjennelige. Foto: Jan M. Lillebø

– Det er klart jeg er stolt! Jeg hadde aldri drømt om at det skulle ta sånn av, sier Atle Skrede.

Fire år har gått siden ideen slo ned i dagsturhyttens far. Skrede var rådgiver for fysisk aktivitet i Sogn og Fjordane fylkeskommune, og glad i å snøre på seg turskoene og sette kursen mot skog og mark. Men som far til fire savnet han et sted der liten og stor kunne få varmen i seg, spise nisten og slappe litt av.

– Jeg har vokst opp med en enkel hytte. Den hytteopplevelsen ville jeg at flere skulle få, sier 47-åringen.

Ideen om en rimelig, liten dagsturhytte var en innertier i forhold til fylkets visjon - at fysisk aktivitet skulle være for alle.

– Det er flere som bruker naturen enn en kunstgressbane. Det er ikke mange toåringer eller 80-åringer som spiller fotball.

– Trenger man å bygge hytter for at folk skal gå på tur?

– Mange trenger en ekstra motivasjon for å komme seg ut. De 26 hyttene i det gamle Sogn og Fjordane kostet 33 millioner kroner. Det er ingenting i den store sammenheng. Det er ikke én idrettshall engang, sier Atle Skrede.

Atle Skrede fra Førde er dagsturhyttenes far. Her forklarer han besøkende Sp-politikere opplegget. Foto: Stig Roger Eide

– 400.000 dagsbesøk i løpet av tre år, i et fylke med 110.00 innbyggere, tyder på at dette er noe folk har savnet.

Hyttene kommer i fire prefabrikerte elementer som fraktes med båt, lastebil eller helikopter. Utplasseringen skjer på et bredt spekter av tomter, fra helt i sjøkanten til på toppen av det 324 meter høye Eldsfjellet i Alver kommune. Å skru sammen modulene tar rundt fem dager.

Noe Hilton-hotell er det ikke. Hyttene skal være enkle, og i utgangspunktet har de verken varme, strøm eller toalett. Nyere hytter kommer oppgradert med både solcellepanel og vedovn, slik at trøtte ferdafolk kan få både lys og varme.

Den første av rundt 30 dagsturhytter i gamle Hordaland er på plass på Vardetangen. Utsikten er det ingenting å si på. Foto: Jan M. Lillebø

Noen har enkel tilkomst, og ligger i nærheten av en parkeringsplass. Andre vil gjøre deg i hvert fall halvsvett før du er fremme, og gir gjerne en storslått utsikt som belønning. Skrede understreker at dagsturhyttene ikke skal konkurrere med DNT-hyttene, men være et supplement, bygget i nærheten av der bor - og gjerne med utsikt til folks hjemplass.

Hver hytte koster rundt en million kroner, og er i stor grad finansiert av spillemidler. Prosjektet er også støttet av flere aktører, blant dem Nasjonalbiblioteket, BKK og Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane - og de involverte kommunene.

– Netto utgift for hver kommune rundt 100.000 kroner, sier Skrede.

Tanken bak dagsturhyttene er at folk skal kunne utforske eget nærområde. Foto: Jan M. Lillebø

Han mener at hyttene er samfunnsøkonomisk god butikk, ettersom mange livsstilssykdommer er svært kostbare å behandle, og kunne vært unngått hvis befolkningen var mer fysisk aktiv.

– Så dette er både helseprosjekt og hytteprosjekt?

– Ja. Hytten i seg selv er bare en installasjon, men den er en sosial møteplass i naturen. I koronasituasjonen har dagsturhyttene vært utrolig viktige. Folk har blitt utestengt fra treningssenter og svømmehaller, og de har hatt hjemmeundervisning, sier han.

I tillegg til å få oss ut i frisk luft, er tanken at dagsturhyttene også skal få oss til å utforske eget nærområde.

– Vi kjenner jo bakgatene i Ayia Napa bedre enn vårt eget fylke!

Lenger vest enn Vardetangen kommer du ikke i Norge, i hvert fall ikke på fastlandet. Foto: Jan M. Lillebø

Da en arkitektkonkurranse ble utlyst, var det flere krav som skulle oppfylles.

– Det skulle være flere takoverbygg, slik at mange kunne være der samtidig. Hvis det var vind eller sol fra venstre, kunne du flytte deg til høyre. De skulle ikke mer enn 15 kvadratmeter, men ha store vindusflater. Hyttene skulle falle naturlig inn i terrenget, og gjerne skulle være en attraksjon i landskapet, sier hyttepappa Skrede.

– For å holde prisen nede var det ikke være krav til isolasjon. Det skulle være en brukshytte, der man gjerne kan klatre på taket, og det skulle være plass til et lite bibliotek.

– Hvordan har biblioteket fungert?

– Vi var veldig spente på bibliotekdelen, men det har fungert veldig bra. Der kan besteforeldre sitte og lese for barnebarn. I bibliotekene er det rundt 25 bøker, på nynorsk, og dette er med på å sette prikken over i-en. Slik lurer vi folk til å være litt lenger ute i naturen.

Hurtigbåten mellom Bergen og Sogn/Nordfjord skyter fart forbi dagsturhytten. Foto: Jan M. Lillebø

21 forslag kom inn til arkitektkonkurransen som ble utlyst, og Rojo arkitekter i Trondheim gikk seirende ut.

– Vi tok utgangspunkt i en takstol. Det er en stabil konstruksjon som er godt egnet for helikoptertransport, sier Sondre Andvik i Rojo Arkitekter.

For å finne inspirason til selve designet, gikk trønderne tilbake til våre forfedrene.

– Vi kikket på løer, tradisjonelle uthus, telt og gammer, og prøvde å tolke dette på en ny måte, sier Andvik.

Selv om hytten skulle være mindre enn en vanlig hytte, skulle den også være mer.

– Den skulle brukes både på innsiden og utsiden. Det skulle være en folkehytte, som skulle ha en gjenkjennelig form. Et slags ikon, sier arkitekt Sondre Andvik.

Det er nesten så vi hører ham smile inn i telefonrøret.

– Vi er veldig fornøyde med resultatet!

Men det stopper ikke i Vestland fylke. Nå er sognehyttene i ferd med å spre seg over det ganske land. Skrede har gått ned i stilling i Vestland fylkeskommune for å være med på å bygge opp dagsturhytter i nabofylket i sør.

– Rogaland skal ha 23 dagsturhytter, og vi har fått forespørsel fra Innlandet fylke - de skal ha 46 hytter, men kanskje med en annen arkitektur. Det er ting på gang i Agder, Viken, Møre og Romsdal, Trøndelag i Telemark og Vestfold. Åtte av 11 fylkeskommuner har meldt sin interesse, sier Atle Skrede.

– Det er et eventyr!

Kvelden har senket seg over Austrheim. Foto: Jan M. Lillebø

– Døgnåpne, ulåste hytter er kanskje utsatt for hærverk?

– Det kan bli en utfordring, spesielt siden noen av plassert nær der folk bor. Så langt har det gått bra - det er jo folk på hyttene omtrent hele tiden!

Om en skal tro Atle Skrede, så er dagsturhyttene mer utsatt for romantikk enn ugagn.
– I går var jeg på hytten i Førde. Der kom jeg i prat med et ungt par, som fortalte at de hadde hatt sin første date på den dagsturhytten, sier Skrede henrykt.

Han forteller om en 80-årig kar som er samboer med en tre år yngre kvinne.

– Hun har hjerteproblemer, og fikk beskjed av legene om å være mer fysisk aktiv. Da ga 80-åringen bort fem benker som ble satt ut oppover stien, slik at kjæresten kan hvile seg på vei oppover, sier han.

– Benkene fikk inngravert hvert sitt ord, sier Atle Skrede:

- “Du - er - prikken - over - i-en!”

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Familien pusset opp hele huset for 100.000. Endringen er total.

  2. Iselin fra Sotra ble lei bylivet og flyttet til skogs. Nå bor hun i et mikrohus på hjul.

  3. Bjørn har den blankeste hytten på fjellet

  4. Tipp­tipp­oldefars tids­maskin: – Vi vil ha det litt primitivt

BT anbefaler

For ni måneder siden gjorde trebarnsfaren lett 50 armhevinger. Så begynte kroppen hans å dø.

ALS er et beist av en sykdom. Den er sjelden, men ikke sjeldnere enn at den hvert år sniker seg inn i kroppen til 150…

LES SAKEN