Slik tok han naturen inn i hytta

William Aarsland gjorde påbygget til foreldrenes hytte til sitt første arkitektprosjekt.

Denne artikkelen er over syv år gammel

For å få bedre plass til barn, svigerbarn og barnebarn tenkte Alfred og Marianne Aarsland fra Egersund at det kunne vært greit med litt større plass i hytta på Tjørhom i Sirdal.

Sønnen William var da i ferd med å fullføre mastergraden i arkitektur ved Bergen Arkitekthøgskole og ville gjerne ta på seg oppdraget.

— Dette gagner jo også meg og søsteren min, spøker han.

Da huset skulle bygges om, var familien opptatt av et åpent, luftig og oversiktlig resultat:

Les også

Høyt under taket på Eiganes

Følger terrenget

Hytta ble det første prosjektet til hans nystartede arkitektkontor Vidvei & William og det første bygget han har realisert.

Påbygget rommer bad, stue og to soverom og står helt bevisst som en kontrast til den mer tradisjonelle hytta fra 2004. De to delene er nesten like store, og i skillet mellom dem er det satt inn 2,50 meter høye vinduer.

Slik kan man fra utsiden se tvers gjennom hytta til naturen på den andre siden.

Liggende, svart kledning møter stående, vedlikeholdsfri kebony som med tiden blir sølvgrå. Det har gjennom hele arbeidet vært viktig for William at påbygget skulle være annerledes enn den eksisterende delen, men samtidig ha et tydelig slektskap.

Den nye delen står på søyler med flere nivåer som følger terrenget. William har ønsket at bygget skulle passe inn i naturen rundt.

— Generelt i Sirdal er hyttene ofte litt lite stedsspesifikke. Man finner en fin tomt, men når hytta er bygget, har man kanskje mistet litt av det man fant, sier han.

Les også

De drømte om å tegne sin egen bolig, men falt for et nøkkelferdig hus

Bevarte trær

Det var også viktig for foreldrene å bevare naturen utenfor. I den opprinnelige delen har de også store vinduer og følger gjerne med på ekorn og fugler på fuglebrettet.

— Det var en kamp å få bevare flest mulig trær, men han som kjørte gravemaskinen, greide det godt. Vi ville ha naturen nærmest mulig, sier Alfred.

— Det handler mye om å begrense skadene på habitatene vi bygger i. Man kan nesten si at påbygget er bestemt innenfra og ut, sier Williams samboer Heidi Aarstad, som er interiørarkitekt.

Når man kommer inn i den nye delen, forstår man godt hva hun mener. Rett innenfor stuedøra ser man nedover en lang gang som går gjennom hele rommet og som ender i et nesten to meter høyt vindu, plassert fra gulvet og opp. Dermed får man en følelse av at veien fortsetter ut i skogen.Langs gangen skal det med tiden bygges en rad med skap. De skal være i bjørkefiner, slik hele resten av tilbygget er. Alle dører, vegger og trapper er tegnet av William for å oppnå mest mulig sømløse overganger. Finerplatene er behandlet med et lag hvit naturvoks.

— Bjørkefinér er et greit, rolig materiale og en fin kontrast til de ville bjørketrærne rett utenfor vinduene, sier William.

Les også

Samlertrang: - Jeg liker når ting er gamle på ordentlig og har ingen kopier

Rammer inn naturen

Snekkerne har skåret platene møysommelig til, slik at de passer til vinkler og kroker. I taket er det valgt ospespiler.

— Det blir et godt inneklima med bare tre. På badet vil så mye tre gjøre at fuktbalansen i rommet blir bedre, forklarer William.

All kommunikasjon har skjedd via telefon og tegninger, samt at foreldrene har truffet snekkerne en liten time når de har ankommet hytta i helgene.

I trappetrinnene er det laget oppbevaringshyller, og bak sofaen er det laget en nisje til eventuelle bilderammer og nips. Det er ikke tanken at det skal henges bilder på veggene.

— Både for ikke å ødelegge effekten platene gir, og fordi det som skal ha mye oppmerksomhet, allerede er rammet inn, sier William og sikter til vinduene.

Hytte på fjellet:

Les også

Slik fikk de ny hytte med gammel sjel

Det største er 3,60 meter bredt og 1,70 høyt, det største glassfabrikken kunne levere. I den brede karmen er det godt å sitte på et saueskinn og føle at man er midt i skogen. I snøen er det spor fra en enslig hare, og sola skinner på fjellene i det fjerne. For å unngå at vinduene blir til speil når det blir mørkt ute, har William planlagt inn små dimbare lyst som bryter speilingen. Slik kan de fortsatt se ut om kvelden.

— Jeg har prøvd å gjøre veldig enkle grep for å opprettholde kontakten med naturen utenfor. Det er et forsøk på å viske vekk skillet mellom inne og ute. Man skal kunne sitte inne og oppleve fuglene i treet som om man satt ute. Ei hytte for meg er å være i naturen, og at den er god å være i. Det har vært begrunnelsen for valgene jeg har tatt, sier William.

Derfor er det også valgt en enkel peis til stua, med en lang pipe som gir mye varme. Hva er vitsen i å ha et kunstverk av en peis når man heller vil se ut?

Paret tok en stor sjanse da de kjøpte det primitive huset i vannkanten:

Les også

Fikk bygge midt i strandsonen

På tide med en vårrengjøring?

Les også

Ti ting det er på tide å bli kvitt

Sover under stjernene

Opprinnelig hadde tomten andre grenser enn den har i dag, men fordi langrennsløypa gikk over den, fikk de lov å bygge på nordsiden av hytta. Det gjør ikke noe, ettersom de har morgensol og solvegg i den gamle hyttedelen.

— Ingen ville ha bygd stua denne veien på grunn av solforholdene, men mange gallerier er bygd mot nord på grunn av det klare lyset. Vi får lite direkte sollys inn, men morgensola over fjelltoppene og kveldssola gjennom hemsen fyller stua med lys, sier William.

Fra hemsen har han og samboeren Heidi lagt seg flere netter og sett på stjernehimmelen før de har sovnet. Hemsen er skjermet for innsyn og er et av favorittelementene i hytta, sammen med de store vinduene.

— Hemsen er like fin for oss voksne som for barn, selv med den lave takhøyden. Det kommer heller ikke morgensol inn, sier Heidi.

Les også

Verdenskjent ryddeguru: Rydd én gang, og du trenger aldri rydde igjen

To stemninger

William mener det er altfor få rene flater i mange hytter og hus.

— Alle kjenner følelsen av å rydde arbeidspulten. Få gjør noe for å oppnå den samme følelsen hjemme.

Hele familien kjenner på den avslappende stemningen de får når de kommer inn i påbygget, som på det høyeste måler 3,70 meter under taket.

— Arkitekturen og innredningen i de to delene gir to forskjellige sinnsstemninger, sier Heidi.

— I den gamle delen har vi kjøkken og tv og mer støy. Her nede er det roligere, sier Marianne.

Hun husker første gangen hun og mannen kom inn i påbygget, da vinduene akkurat var satt inn.

— Klokka var halv to om natta, og vi var egentlig ganske trøtte. Da vi kom inn her, måtte vi bare bli sittende lenge og se hvor åpent det var.

Interessert i å se flere vakre hus og hytter? Da kan vi anbefale disse:

Les også

Hytta hans er som et eventyrslott

Les også

Mange drømmer om å bo i en borg. De færreste bygger en selv

Les også

- Når vi sitter på kjøkkenet, føler vi nesten at vi sitter ute

Les også

Hytte i Sunnmørsalpene: Denne rustne hytta skiller seg mildt sagt ut

Ute etter inspirasjon? Sjekk ut vår instagram-profil @boligoghjem!