Slik tok han naturen inn i hytta

William Aarsland gjorde påbygget til foreldrenes hytte til sitt første arkitektprosjekt.

Publisert Publisert

Påbygget står på søyler med flere nivåer som følger terrenget. Kledningen er i vedlikeholdsfri kebony. Det øverste vinduet tilhører hemsen. Til høyre er den opprinnelige hytta. Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Janne Håland
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel

For å få bedre plass til barn, svigerbarn og barnebarn tenkte Alfred og Marianne Aarsland fra Egersund at det kunne vært greit med litt større plass i hytta på Tjørhom i Sirdal.

Sønnen William var da i ferd med å fullføre mastergraden i arkitektur ved Bergen Arkitekthøgskole og ville gjerne ta på seg oppdraget.

— Dette gagner jo også meg og søsteren min, spøker han.

Da huset skulle bygges om, var familien opptatt av et åpent, luftig og oversiktlig resultat:

Les også

Høyt under taket på Eiganes

Følger terrenget

Hytta ble det første prosjektet til hans nystartede arkitektkontor Vidvei & William og det første bygget han har realisert.

Påbygget rommer bad, stue og to soverom og står helt bevisst som en kontrast til den mer tradisjonelle hytta fra 2004. De to delene er nesten like store, og i skillet mellom dem er det satt inn 2,50 meter høye vinduer.

HYLLER. William Aarsland har bygd inn hyller i trappetrinnene opp til hemsen. Alt i påbygget er i bjørkefiner. Foto: Jonas Haarr Friestad

Slik kan man fra utsiden se tvers gjennom hytta til naturen på den andre siden.

Liggende, svart kledning møter stående, vedlikeholdsfri kebony som med tiden blir sølvgrå. Det har gjennom hele arbeidet vært viktig for William at påbygget skulle være annerledes enn den eksisterende delen, men samtidig ha et tydelig slektskap.

Den nye delen står på søyler med flere nivåer som følger terrenget. William har ønsket at bygget skulle passe inn i naturen rundt.

— Generelt i Sirdal er hyttene ofte litt lite stedsspesifikke. Man finner en fin tomt, men når hytta er bygget, har man kanskje mistet litt av det man fant, sier han.

Les også

De drømte om å tegne sin egen bolig, men falt for et nøkkelferdig hus

DANSK OG NORSK. Bordet har Williams samboer Heidi fått av sin bestemor. Sofaen er fra norske Anderssen & Voll, stolene er danske Hans Wegners CH25-modell, designet i 1950. Foto: Jonas Haarr Friestad

Bevarte trær

Det var også viktig for foreldrene å bevare naturen utenfor. I den opprinnelige delen har de også store vinduer og følger gjerne med på ekorn og fugler på fuglebrettet.

— Det var en kamp å få bevare flest mulig trær, men han som kjørte gravemaskinen, greide det godt. Vi ville ha naturen nærmest mulig, sier Alfred.

— Det handler mye om å begrense skadene på habitatene vi bygger i. Man kan nesten si at påbygget er bestemt innenfra og ut, sier Williams samboer Heidi Aarstad, som er interiørarkitekt.

RO. Hele familien kjenner på roen de får når de kommer inn i hyttas nye del, som er strippet for rot. I sofaen sitter Williams far Alfred, søsteren Line og moren Marianne. Foto: Jonas Haarr Friestad

Når man kommer inn i den nye delen, forstår man godt hva hun mener. Rett innenfor stuedøra ser man nedover en lang gang som går gjennom hele rommet og som ender i et nesten to meter høyt vindu, plassert fra gulvet og opp. Dermed får man en følelse av at veien fortsetter ut i skogen.Langs gangen skal det med tiden bygges en rad med skap. De skal være i bjørkefiner, slik hele resten av tilbygget er. Alle dører, vegger og trapper er tegnet av William for å oppnå mest mulig sømløse overganger. Finerplatene er behandlet med et lag hvit naturvoks.

LAMPE. Lampa Switch gir lys i en av nisjene. Den er laget av Williams samboer Heidi Aarstad. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Bjørkefinér er et greit, rolig materiale og en fin kontrast til de ville bjørketrærne rett utenfor vinduene, sier William.

Les også

Samlertrang: - Jeg liker når ting er gamle på ordentlig og har ingen kopier

Rammer inn naturen

Snekkerne har skåret platene møysommelig til, slik at de passer til vinkler og kroker. I taket er det valgt ospespiler.

— Det blir et godt inneklima med bare tre. På badet vil så mye tre gjøre at fuktbalansen i rommet blir bedre, forklarer William.

All kommunikasjon har skjedd via telefon og tegninger, samt at foreldrene har truffet snekkerne en liten time når de har ankommet hytta i helgene.

I trappetrinnene er det laget oppbevaringshyller, og bak sofaen er det laget en nisje til eventuelle bilderammer og nips. Det er ikke tanken at det skal henges bilder på veggene.

— Både for ikke å ødelegge effekten platene gir, og fordi det som skal ha mye oppmerksomhet, allerede er rammet inn, sier William og sikter til vinduene.

  1. PEIS. Gangen som går fra inngangsdøra og gjennom påbygget, ender i et stort vindu. Gulvet er dekket med et sisalliknende teppe. Foto: Jonas Haarr Friestad

  2. NYBYGG. Skillet mellom ny og gammel del dannes av to vinduer på hver sin side av bygget. Fra utsiden ser man tvers gjennom dem. Foto: Jonas Haarr Friestad

Hytte på fjellet:

Les også

Slik fikk de ny hytte med gammel sjel

Det største er 3,60 meter bredt og 1,70 høyt, det største glassfabrikken kunne levere. I den brede karmen er det godt å sitte på et saueskinn og føle at man er midt i skogen. I snøen er det spor fra en enslig hare, og sola skinner på fjellene i det fjerne. For å unngå at vinduene blir til speil når det blir mørkt ute, har William planlagt inn små dimbare lyst som bryter speilingen. Slik kan de fortsatt se ut om kvelden.

— Jeg har prøvd å gjøre veldig enkle grep for å opprettholde kontakten med naturen utenfor. Det er et forsøk på å viske vekk skillet mellom inne og ute. Man skal kunne sitte inne og oppleve fuglene i treet som om man satt ute. Ei hytte for meg er å være i naturen, og at den er god å være i. Det har vært begrunnelsen for valgene jeg har tatt, sier William.

Derfor er det også valgt en enkel peis til stua, med en lang pipe som gir mye varme. Hva er vitsen i å ha et kunstverk av en peis når man heller vil se ut?

Paret tok en stor sjanse da de kjøpte det primitive huset i vannkanten:

Les også

Fikk bygge midt i strandsonen

UTSYN. Hemsen passer for store og små og har fin utsikt både natt og dag. Williams samboer Heidi har designet stolen. Foto: Jonas Haarr Friestad

På tide med en vårrengjøring?

Les også

Ti ting det er på tide å bli kvitt

Sover under stjernene

Opprinnelig hadde tomten andre grenser enn den har i dag, men fordi langrennsløypa gikk over den, fikk de lov å bygge på nordsiden av hytta. Det gjør ikke noe, ettersom de har morgensol og solvegg i den gamle hyttedelen.

— Ingen ville ha bygd stua denne veien på grunn av solforholdene, men mange gallerier er bygd mot nord på grunn av det klare lyset. Vi får lite direkte sollys inn, men morgensola over fjelltoppene og kveldssola gjennom hemsen fyller stua med lys, sier William.

SOV GODT. Soverommet er enkelt innredet. Foto: Jonas Haarr Friestad

UTSIKT. Williams søster Line Arsland Moen har slått seg ned i den brede vinduskarmen med datteren Synne. Foto: Jonas Haarr Friestad

Fra hemsen har han og samboeren Heidi lagt seg flere netter og sett på stjernehimmelen før de har sovnet. Hemsen er skjermet for innsyn og er et av favorittelementene i hytta, sammen med de store vinduene.

— Hemsen er like fin for oss voksne som for barn, selv med den lave takhøyden. Det kommer heller ikke morgensol inn, sier Heidi.

GAMMEL DEL. Kjøkkenet ligger i den gamle delen. Hyllene er laget i hobbyplater, etter en idé fra Williams samboer Heidi, som er interiørarkitekt. Foto: Jonas Haarr Friestad

Les også

Verdenskjent ryddeguru: Rydd én gang, og du trenger aldri rydde igjen

To stemninger

William mener det er altfor få rene flater i mange hytter og hus.

— Alle kjenner følelsen av å rydde arbeidspulten. Få gjør noe for å oppnå den samme følelsen hjemme.

Hele familien kjenner på den avslappende stemningen de får når de kommer inn i påbygget, som på det høyeste måler 3,70 meter under taket.

ULIK STIL. Den opprinnelige delen er fra 2004 og er i mer tradisjonell hyttestil. Her er det morgensol. Foto: Jonas Haarr Friestad

— Arkitekturen og innredningen i de to delene gir to forskjellige sinnsstemninger, sier Heidi.

— I den gamle delen har vi kjøkken og tv og mer støy. Her nede er det roligere, sier Marianne.

Hun husker første gangen hun og mannen kom inn i påbygget, da vinduene akkurat var satt inn.

— Klokka var halv to om natta, og vi var egentlig ganske trøtte. Da vi kom inn her, måtte vi bare bli sittende lenge og se hvor åpent det var.

SLIK SER HYTTA UT. Det var viktig for familien å beholde flest mulig trær rundt hytta. Foto: Jonas Haarr Friestad

Interessert i å se flere vakre hus og hytter? Da kan vi anbefale disse:

Les også

Hytta hans er som et eventyrslott

Les også

Mange drømmer om å bo i en borg. De færreste bygger en selv

Les også

- Når vi sitter på kjøkkenet, føler vi nesten at vi sitter ute

Les også

Hytte i Sunnmørsalpene: Denne rustne hytta skiller seg mildt sagt ut

Ute etter inspirasjon? Sjekk ut vår instagram-profil @boligoghjem!

NISJE. I den ene veggen er det bygd en nisje. Skinnfellen er en enkel måte å innrede flaten på. Foto: Jonas Haarr Friestad

BADEROM. Alt på badet er i tre. Williams far har bygd badebenken av rester av ospespilene som er i taket på hele tilbygget. Foto: Jonas Haarr Friestad

Publisert
  1. Arkitektur
  2. Hyttemarked
  3. Hytte
  4. Hjemme hos
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Mann skal ha voldtatt barnevaktene (14)

Han erkjenner ikke straffskyld.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Tre nye smittet på Askøy

  2. Nå har Kripos funnet ut hva pulveret var

  3. Ansatte ved teststasjon kullos­forgiftet: – De har ikke lenger tegn på forgiftning. Heldigvis.

  4. Nå er det bestemt når byens travleste bussgate åpner igjen

  5. Tar ut leger i streik i Bergen

  6. Familien pusset opp hele huset for 100.000. Endringen er total.