Da Elin overtok var alt beige. Det er det ikke lenger.
Ungene fikk sette sitt preg på huset, og Elin forseglet tegningene med klar spraylakk.
Denne artikkelen er over syv år gammelDet hadde vært til salgs lenge, men Elin hadde heller valgt å gå på visning andre steder selv om huset lå i nabolaget hun bodde i før.
— Det var det siste huset i prisklassen som var aktuell for meg. Jeg tenkte jeg måtte se det, for å få det ut av hodet, sier Elin.
Så kom hun inn døra til det snaut 100 kvadratmeter store huset.
— Ja, her skal jeg bo, tenkte jeg.
I høst fikk stuen mørke vegger. Nå kan flere hvite flater måtte vike:
Slik skaper Tonje Boganes lun harmoni
Malte nesten alt
Hun, de to barna, en katt og en nymfeparakitt flyttet inn rett før jul. Da hun overtok, var alt beige.
Det var samme farge i alle rom. For fargeglade Elin var det ikke slik det skulle forbli.Nå hadde hun jo et eget hus hvor hun kunne pøse på med alle farger hun ville.
Hun gikk til fargehandelen, tok frem fargeprøver og satte seg ned på gulvet og koste seg med utvelgelsen. Det resulterte i gul entré, blå stue og mintgrønt soverom, for å nevne noe.— Da jeg åpnet spannet og så den mørkeblå fargen til stueveggene, tenkte jeg: Hjelp! Hva har jeg gjort? Jeg trodde aldri det skulle bli bra, sier Elin.
Men det ble det, og hun er storfornøyd med å bo i det fargerike huset.
Senere har hun også funnet spor av lignende farger som har vært brukt på gamle dører og i kjelleren.
Lister og dørkarmer valgte hun å beholde i den matte trefargen de hadde, for å gi varme til rommet. Dessuten måtte hun eliminere hva hun skulle male, ellers kunne det fort blitt litt mye.
Bygget hus i hagen der han vokste opp i:
Huset i eplehagen minner om husene barn tegner
Barna tegnet på veggen
En av stueveggene ble malt i hvitt, men det var bare midlertidig. Her har nemlig barna fått utfolde seg med fargestifter rett på veggen, på hver sin side av døren.
— Først tenkte jeg at jeg ville ha ungenes tegninger på veggene, med pleksiglass over, sier Elin.
Så spurte en venninne hvorfor hun ikke kunne la ungene male rett på veggen. Slik ble det.
Ungene fikk sette sitt preg på huset, og Elin forseglet tegningene med klar spraylakk. Men det er ikke det eneste som er spesielt med huset.— Jeg hadde også bestemt meg for at jeg ett sted skulle ha gult tak, det hadde jeg sett i noen blader, sier Elin.
Dermed ble taket og takbjelkene på kjøkkenet malt med tre strøk gulmaling. Fargen fant hun på en gul vannkoker hun hadde.
— Det er jo som å komme inn i en solskinnsmorgen, sier Elin om resultatet.
— Gulfargen lyser opp når det er mørkt, sier hennes åtte år gamle datter Ella Tomine.
Med gule og røde stoler på et fargerikt gulvteppe fant hun ut at hun ikke kunne ha mer farger på kjøkkenet og valgte derfor hvite vegger der.
Veggfargene ellers i huset ble utgangspunktet for resten av interiøret, som også er fargerikt.— Jeg har alltid vært glad i opplevelsen av farger. Jeg var en gang hjemme hos en fargerik lokalpolitiker på Fister. Han hadde et svært, gammelt hus med masse farger. Jeg ble lykkelig av å være der.
Noe av det beste Irene Meling vet om, er å reise til Danmark på skattejakt:
Samlertrang: - Jeg liker når ting er gamle på ordentlig og har ingen kopier
Godt utnyttet
Hun ble også lykkelig da hun fant tømmervegger flere steder i huset, noen steder skjult bak veggplater, selv om hun måtte sparkle det hun følte var en million spikerhull.
Tømmeret vitner om at huset har stått her en stund. Det ble bygd i 1939.— Jeg liker små, gamle hus. At det er mange rom og at det er koselig. Det skal være koselig, sier Elin.
Hun synes huset har en grei størrelse for henne og barna, og hun føler plassen er veldig godt utnyttet.
Alt er i første etasje, med unntak av en lagringskjeller og barnas soverom, som ligger i en egen, liten etasje.
Fra fire år gamle Lasse Aleksanders rom ser man sjøen, og her er det også et «hemmelig» rom som barna elsker å leke i.
Med en sovesofa fungerer Ellas rom også som gjesterom. Mellom barnas rom er det nok plass til å leke restaurant, og det er også oppbevaringsplass i flere kott.— Det er veldig gøy med en egen etasje og at rommene våre er så nære hverandre, sier Ella.
Utsikten avgjorde kjøpet, men også her inne er det mye fint å se på:
Her skaper Svein Brunstad varig glede
Liker ting med sjel
Så langt har Elin sluppet å gjøre annet enn kosmetiske ting med huset. Mye var gjort av tidligere eiere, som skifting av kledning og etterisolering.
— Men jeg merker det er golvkaldt her, sier hun.
Da hun skulle male soverommet sitt, og hadde dekket gulvet med plast, gjorde trekken nedenfra at plasten stod opp av golvet.
— Det er litt trekk, ja.
At golvene er litt skeive bryr hun seg ikke om, det gir bare huset sjel.— Men jeg måtte flytte et skap, fordi folk lurte på om det var noe galt med det. Det virket så rart når det stod på det ujevne golvet, ler Elin.
Mye av interiøret er arvegods eller bruktfunn. En gammel skuff fra kjøkkenet til Elins besteforeldre er blitt til et bord.
Hun har også deres gamle seng og nattbord, samt det første pianoet hun spilte på.
Hun liker å kjøpe brukt, fordi hun da kan kjøpe nytt med bedre samvittighet om hun skulle bli lei.
Tingene finner hun som oftest på kjøp og salg-grupper på Facebook.— Går jeg på Finn, er det fordi jeg leter etter noe spesielt. Er jeg på Facebook, kikker jeg. Jeg ga opp Stavanger-gruppa, der var det så mye fint hele tiden, ler hun.
- Det var ganske mørkt og trist her:
I denne blokkleiligheten er de fleste dørene fjernet
Vil ha det personlig
Det tok henne ikke lang tid å innrede huset. De flyttet inn rett før jul og brukte et par måneder på oppussingen. Nå er alt på plass.
— Sånn har jeg alltid vært. Det gikk to uker, så var alle bildene hengt opp. Det er ikke vanskelig. Jeg plasserer ting der jeg synes det er fint og anser meg som ferdig, sier hun.Når venner har vært på besøk, har hun fått høre at hun er så modig i interiørveien.
— Jeg ville bare ha det personlig og ikke at det skulle føles som et hus man har vært i ti ganger før. Les mer om interiør og oppussing:
