Eksperten: Preben Ottesen

Utdanning: Doktorgrad fra Universitetet i Oslo med insekter som forsøksdyr

Jobber som: Avdelingsdirektør ved avdeling for skadedyrkontroll, Folkehelseinstituttet

Det er umulig å si om vi kan vente oss et «myggår» eller ikke. – Det er omtrent like mye mygg hvert år, men myggens aktivitet er væravhengig. Er det mye regn og blåst, sitter myggen mye i ro. Blir det en varm, lummer, vindstille og fin sommer, vil myggen være ekstra aktiv, forklarer avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Preben Ottesen.
Olav Olsen

1. Hva kan man gjøre i hagen for å begrense mygg?

– Har man en dam med mye mygglarver, kan man helle i litt tyntflytende parafinolje. Da drukner myggen uten at du ødelegger for de andre dyrene. I områder der det er mye mygg, er det så mange alternative områder de kan utvikle seg, at det ikke er så mye man får gjort med problemet. Mygg utvikler seg i små smeltevannspytter på våren, og de kan være hvor som helst. Busk- og gresslengde har ingen betydning. Myggen finner frem til deg uansett, sier Ottesen.

2. Hvilke midler og apparater fungerer, og hva fungerer ikke?

– Myggmaskinene som selges, sender ut CO₂ sammen med luktstoffer. De fanger store mengder mygg, men reduserer nødvendigvis ikke plagen. Mennesker sender også ut CO₂, og myggen er veldig flink til å finne frem til virkelige personer og ikke la seg lure av maskiner, sier han.

Noen av preparatene sender ut permetrindamper. Dampen i seg selv vil holde myggen borte, men vinden gjør at den forsvinner fort, forklarer Ottesen. I tillegg puster man inn disse dampene. Det er ikke uproblematisk, da det virker sterkere gjennom lungene enn på huden.

– Eteriske oljer har noe effekt, men kort varighet. Lydskremmere mot mygg har derimot ingen effekt, fastslår han, og kommer med følgende anbefaling:

– Det beste er å prøve godkjente myggmidler. Myggspray og myggkrem skal være trygt. Vær oppmerksom på at DEET (dietyltoluamid, et virkestoff i mange typer myggmidler, red.anm.) ikke skal brukes på barn under tre år. Unngå å smøre inn hele kroppen. Det holder å smøre de eksponerte huddelene eller på klærne. Et alternativ er å sette opp et myggnett rundt vinduer eller verandaen. Det finnes flere enkle løsninger å få tak i.

Velg godkjente myggmidler, og smør kun på utsatte steder.
Terje Bendiksby / NTB scanpix

3. I hvilke områder er det mest mygg?

– Nordre Øyeren i Akershus er et sted som har hatt store problemer med mygg. I områdene rundt Jørstadmoen ved Gudbrandsdalslågen er det mye av den såkalte flommyggen. Den drar nytte av at det er flom om våren, som legger igjen pytter på jordene og i skogkantene, sier Ottesen og legger til:

– Ved Fåvang og Ringebu er det også mye mygg. Det samme med nordre del av Tyrifjorden. Ellers er det mye mygg i Finnmark. Det skyldes i stor grad det høye antallet reinsdyr. Det gir myggen tilgang til blodmåltider. Er det gode matforhold, blir avkommene også mange.

Barn kan få store hevelser av myggstikk fordi immuniteten ikke er opparbeidet hos dem ennå.
Shutterstock / NTB scanpix

4. Hvem er mest plaget av mygg?

Det er vist at noen har mer «myggtekke» enn andre. Myggen orienterer seg etter luktstoffer i huden som kommer fra svette, sier Ottesen.

– Folk som svetter mye, kan være mer attraktive og lettere å finne for myggen. Enkelte mennesker har dessuten stoffer som myggen ikke liker, uten at man har klart å identifisere dem. At blodtypen din har en sammenheng med hvor plaget du er av mygg, er en myte.

Barn har minst immunitet mot myggstikk, ettersom den er noe man opparbeider i løpet av livet. De kan dermed få mye større hevelser enn voksne.

Det samme kan voksne få i utlandet, fordi de der blir stukket av nye mygg med stoffer som man ikke er vant med fra Norge.

– De som er allergiske, får store, kløende stikk. Klør man seg til blods, kan det åpne for sekundærinfeksjoner, påpeker Ottesen.

5. Finnes det medisiner man kan ta mot myggstikk?

– Det finnes ingenting man kan ta på forhånd, men kløedempende midler fås kjøpt reseptfritt på apotek. Enkelte kløedempende midler har også en myggreppelerende effekt (myggen faller av hvis den forsøker å bite, red.anm.).