Ungkarsleiligheten er blitt familiebolig: Slik fikk paret et trendy og miljøvennlig hjem

Heltre teak, 60- og 70-talls norskproduserte ikonmøbler. Susann Haaland Olsen (28) og Daniel Karlsen (28) er racere på bruktkjøp.

Publisert:

Denne grønne sofaen lette de lenge etter, endelig dukket den opp rett før jul. Daniels julegave i 2018 var derfor linken til en Finn-annonse. Foto: Irene Jacobsen

Irene Jacobsen

Det startet med platecover og klesstilen til 60- og 70-tallets rockestjerner og bluesartister. Allerede da Daniel Karlsen kjøpte rekkehuset i Rogalandsgata i Haugesund i 2012, innredet han etter stilen som foreldrene hans vokste opp med.

Da Susann flyttet inn noen år senere, ble interiørjakten raskt et felles prosjekt. De mekker, tegner, redesigner, leser, spiller og hører på musikk. Kun vinyl og kassett, fysiske formater uten algoritmer. TV-en røk ut døra for fem år siden.

– Uten TV i huset måtte jeg finne på noe for ikke å kjede meg. Prøv det om du har lyst på noe nytt i livet ditt, sier Daniel og ler.

Hvorfor betale 2000 kroner for en vippestol som du kan få lik til 200 kroner? Daniel Karlsen

Yucca-palmen i hjørnet var en innflyttingsgave i 2012. Siden den gangen har palmen nesten vokst i taket og ungkarsleiligheten blitt til en familiebolig. Foto: Irene Jacobsen

Det går i teak på rommet til Ludvik (11 mnd) også. Vimpelen i taket er laget av gamle tekstiler. Susann Haaland Olsen og Daniel Karlsen har innredet hele leiligheten sin med bruktfunn. Foto: Irene Jacobsen

Sparer miljøet og lommeboka

For Susann og Daniel er interiøret helt klart et trendvalg, men det er like mye et bevisst klimatiltak.

– Du sparer både miljøet og lommeboka, sitter igjen med bedre samvittighet og et unikt produkt, sier han.

Da Susann ble gravid gjorde de det til et poeng at de skulle få tak i mest mulig brukt til småen.

– Hvorfor betale 2000 kroner for en vippestol som du kan få lik til 200 kroner? Vask trekket, ungen merker ingen forskjell. Jeg merker at det for mange sitter langt inne å gå på en bruktbutikk eller handle brukt på nettet, sier hun.

Det er nesten som treningens dørstokkmil, men har du først vært på en bruktbutikk har du lyst å gå på flere. Åtte av ti ganger finner du ingen ting, men når du gjør det: Wow, da er du hekta, fastslår de.

Les også

I dette huset er ingenting gjort på over 50 år: – Vi har ikke interesse av å pusse opp noe som helst

Møblene roterer litt rundt i huset, i garasjen har de også et lite lager av gamle teakfavoritter. Foto: Irene Jacobsen

DIY: De gjør det selv, maler, syr, tegner, mekker, skrur og redesigner. Resultatet er et hjem de synes det er godt å komme hjem til, og der det er lav terskel for å ta imot besøk. Foto: Irene Jacobsen

Jakten på skattene

Å skaffe møbler og inventar i rette 60-talls looken er blitt en fritidssyssel som har spredd seg i vennegjengen.

Nå er de mange som jakter på de samme skattene. Det betyr også at de alle har større sjanse for å finne det de leter etter.

Annonser sendes på kryss og tvers, har du sett denne, har du fått med deg hva som er på gjenbruken på Avaldsnes? Susann har til og med opplevd at pensjonistgruppa hun trente på Haugesund Aerobicsenter kom med tips til hvor hun kunne få tak i tallerkenhylla hun lette etter. Det går sport i å hjelpe hverandre.


Lær deg bruktkjøptriksene

• Orienter deg om bruktmarkedet der du bor.

• Meld deg inn i de aktuelle kjøp-salg-gruppene på Facebook. Det finnes grupper for alt fra 70-tallsmøbler til barneutstyr.

• Bruk også disse gruppene og app’ene for å etterlyse ting du er på jakt etter. Ta for eksempel bilde av rommet du holder på å innrede og skriv «ønsker kjøpe ting som passer her».

• Legg inn varsler på Finn, for eksempel teak og retro, så får du en melding hver gang det legges ut nye annonser.


Jesus med alpelue: Susann finner til og med tegneinspirasjon både på bruktbutikken. Da hun var student i England lette hun blant Tinder-profilene for å finne interessante ansikt å tegne. Foto: Irene Jacobsen

Ting som varer

Kompis, den spanske kveghunden er født på Karmøy og vokst opp i Haugesund. Han har sin egen teakstol som han står i når han skal kikke ut vinduet på ett år gamle Ludvik sitt rom.

I stua ligger han helst som en kveil i sofaen, eller står med labbene i vinduskarmen og holder utkikk.

– Har møblene vart i 50 år, varer de 50 år til. Og de tåler at du både har barn og hund i huset. Kvalitet er bra, norskproduserte ekstra gøy, sier Daniel Karlsen.

I stua klarer de to å peke på tre ting som er kjøpt nye: En Marshall-forsterker, en kaktuslampe de fikk i julegave og en apekattlampe fra en lokale blomsterbutikken.

Det eneste de leter etter akkurat nå er en stumtjener i teak. Er det noen som har en sånn til salgs?

Bamsen på toppen av skapet begynte som en tegning som skulle på veggen. Det endte med at Susanne sydde den også. Foto: Irene Jacobsen

Forsker: Et bra miljøtiltak

– Det er mye fokus på flyreiser og kjøtt fordi dette er spesielt karbonintensivt, men en ganske stor del av den norske husstands totale klimaavtrykk kommer av forbruksvarer som møbler og materiell til oppussing, sier Kjartan Steen-Olsen.

Han er postdoktor ved NTNUs program for industriell økologi og har i mange år vært involvert i forskning på karbonavtrykket fra forbruket vårt.

Å kjøpe brukt er et bra miljøtiltak, i den grad det faktisk erstatter nye produkter, understreker han.

– Mye av det som blir kastet, er fullt brukbart. Brukthandel kan da bidra til å gi disse tingene lengre levetid og dermed redusere etterspørselen etter ny produksjon. På samme måte er det også bra å prøve å selge eller gi vekk det du vil kvitte deg med, heller enn å kaste det, sier Steen-Olsen.

Husker du disse lampene? Susann var jublende fornøyd da hun fant den på Finn. Foto: Irene Jacobsen

I studien fra 2016 fant de at kategorien «møbler med mer» utgjorde i snitt omkrig seks prosent, eller 1,3 tonn CO2-ekvivalenter i året, av det totale klimaavtrykket til en norsk husstand.

Lederen i Framtiden i våre hender er enig med forskeren:

– De beste tipsene for å fornye hjemmet uten at det skal gå hardt utover kloden vår, er å kjøpe brukt eller redesigne det man allerede har, sier Anja Bakken Rise.

Hun mener det er lett å forstå at mange nordmenn vil fornye hjemmet sitt, ettersom vi har mye innetid deler av året.

– Å unngå å kjøpe mye nytt er en av de enkleste måtene å kutte utslippene sine på, sier Bakken Rise.

Den gamle herresykkelen fra 50-tallet lå i garasjen da Daniel Karlsen kjøpte dødsboet i 2012. Han har fikset den og Susann har malt den og tegnet på den. Nå henger den til pynt på kontoret i kjelleren. Foto: Irene Jacobsen


Litt på siden: Myteknusing om dusjing

I en TedxTalk fra Trondheim i 2016 åpner stipendiat Diana Ivanova med å knuse en myte: Trodde du at du reduserte klimautslippene ved å ta en kortere dusj og å slå av lyset?

Det går med 60 liter vann til en dusj på åtte minutter. For å produsere en 100 gram sjokoladeplate går det med 1700 liter vann.

Forskerne på NTNU har regnet ut at fem prosent av husholdningens vannforbruk kommer fra oppvarming, matlaging, dusj og vasking. Resten er skjult i tingene vi kjøper.

Publisert: