-Jeg får vondt i hjertet når gamle ting kastes

Kine Halland drar sjelden tomhendt hjem fra søpla, og undrer seg over at folk kaster fullt brukbare møbler.

  • Kari Byklum
Publisert Publisert

-Kjenn på denne sofaen! Den er kjempetung og massiv, og kommer sikkert aldri til å bli ødelagt.

Kine Halland (34) har tatt oss i mot i leiligheten hun leier i Kristiansand sentrum. Med utsikt over Wergelandsparken og til domkirken er det nesten ikke mulig å bo mer sentralt. Hun drømmer riktignok om å eie sin egen leilighet, men enn så lenge trives hun godt midt i byen blant arvede møbler og det andre har kastet.

810_0372

-Jeg husker da jeg så den røde lenestolen på søpla. Jeg kjente bare at jeg måtte han den, jeg klarer rett og slett ikke å gå fra ting som er i orden.

-Hvorfor ikke?

-Jeg får vondt i hjertet og synes det er forferdelig når noen kaster gamle møbler som er i orden, i alle fall uten å prøve og gi dem et nytt liv hos andre.

810_0372

Gammelt trumfer nytt

Kine er utdannet grafiske designer, og i disse dager er hun aktuell med Sørlandsk Pegebog hvor hun har laget illustrasjonene til typiske sørlandsord. De lekne tegningene har hun jobbet fram hjemme i leiligheten blant tippoldemors gamle kommode, en strømpelampe fra Danmark og en steingammel sofa med både hverdagsside og søndagsside. Den fikk hun for øvrig gratis etter å ha sett en annonse på Finn.no.

810_0372

- Hjemme hos Kristina Andersen: Her er bloggkjendisens nye hjem

-Jeg flyttet hjem til Kristiansand i 2013 etter åtte år i Bergen og lengre utenlandsopphold i både Brasil og Australia, og bodde et par måneder hos mamma før jeg fant denne leiligheten. Så oppdaget jeg at denne sofaen skulle gis bort, og det var et helt styr å få den med seg. Den veier jo et tonn!

-Dette er ting som ikke lages lenger. Nye møbler produseres verken i samme materialer, design eller kvalitet som før. Og hvis ikke vi tar vare på det gamle så forsvinner det, vi får det aldri tilbake.

810_0372

Sitt eget preg

Siden Kine leier leiligheten, kan hun verken male den eller lage hullemerker i veggene. Men med gamle møbler med sjel og historie, har hun likevel klart å gjøre leiligheten både hyggelig og hjemmekoselig. Og møblene forteller oss at her bor ei som er glad i både historie, vintage og retro.

- Bygget sin egen arbeidsplass i garasjen

810_0372

-Det begynte jo med at jeg ikke hadde økonomi til å kjøpe så mye nytt, men så ble jeg vel litt hekta på disse gamle tingene. Jeg synes retromøbler er flott, og er veldig glad i teak. Samtidig er jeg veldig miljøbevisst og kommer aldri til å kjøpe nye teakmøbler, men derfor er det fantastisk at det er så mye fint brukt.

- Synes du soverommet er for lite? Prøv disse triksene

810_0372

Gjenbruk i retrostil

Sminkebordet i gangen er i bjørk, sybordet i palisander og kjøkkenbordet respatex, så Kine har også møbler av andre materialer, men felles for alt er at det er gammelt og stort sett gjenbruk eller arvet.

-Jeg synes det er morsomt å tenke på hvordan møblene kan ha blitt brukt før.

810_0372

Sofaen har kanskje stått i en penstue i et velmøblert hjem, eller kanskje en helt annen plass. Hvem vet? Men den er i alle fall en robust sak som sikkert kommer til å overleve noen generasjoner til.

-Nå er søndagssiden opp. Putene har fine blomster og er omtrent ikke slitt, men på hverdagssiden er putene godt brukt, det er litt fint å tenke på.

810_0372

Skjenken som er fylt med gamle brettspill, har Kine arvet av sin bestemor.

-Hun hadde den helt til hun døde i fjor, og det betyr mye for meg å ha disse tingene rundt meg.

810_0372

Kjedelig når alt er likt

Kine forteller at hun er opptatt av god design, og kunne gjerne innredet med nyere designmøbler i kombinasjon med det gamle. Men hun hadde ikke følt seg hjemme i en leilighet hvor alt var nytt.

-Mange er opptatt av trendfarger og kjøper vaser og møbler som er veldig inn akkurat nå. Det resulterer i at mange hjem ser veldig like ut, og det synes jeg er litt trist.

810_0372

Et godt hjem for Kine er en plass hvor hun kan omgi seg med møbler som betyr noe, og hvor hun kan slappe av med venner. Som frilansillustratør jobber hun hjemmefra, derfor må hjemmet også fungere som arbeidsplass. Samtidig forteller 34-åringen at mye er tilfeldig sammensatt.

-Ja, absolutt. Kjøkkenbordet skulle onkel og tante kaste, og så spurte de om jeg ville ha det. Jeg trengte et bord, og da ble det slik. Det er ikke sånn at jeg er på jakt etter helt spesielle ting, men hvis jeg trenger noe prøver jeg alltid å finne det brukt. Det skylder vi kloden vår, avslutter Kine Halland.

Publisert

Mest lest

  1. Femti år med keramikk

  2. Peppermøen er tilbake

  3. Debatt: – Kvinnen jeg snakket med, var ikke fra Ukraina. Hun var fra Laksevåg.

  4. «Han har spilt seg i form. Helt sjef i perioder.»

  1. Bolig
  2. Hjemme hos
  3. Interiør
  4. Abito