– Jeg liker ikke at ting passer for godt sammen

Kathe Lorentzen på Grim føler seg ikke hjemme hvis interiøret matcher for mye

Dette er Alf. En av Kathes ustillingsdukker. Han har mistet ei hånd, men er fortsatt kjekk kledd i en avlagt kjøredress.
  • Kari Byklum
Publisert: Publisert:

Hvorfor jeg har utstillingsdukker hjemme? Eh… tja, hvorfor ikke, smiler Kathe Lorentzen og kommer med en lang historie om hvordan det hele startet. Men den tar vi etterpå.

Vi er på besøk i Møllevannsveien. I et kråkeslott av et hus, som har blitt et landemerke i bydelen Grim, og som Kathe i årevis har drømt om å eie. Men veien fram dit skulle vise seg å bli minst like kronglete som selve huset.

Dette er Alf. En av Kathes ustillingsdukker. Han har mistet ei hånd, men er fortsatt kjekk kledd i en avlagt kjøredress.

- Sjarmerende retrobu i hagen

-Vi bodde i Høvåg da leiligheten i første etasje i dette huset skulle selges. Jeg hadde så lyst på den, men vi fikk ikke solgt huset i Høvåg. Det var skikkelig kjipt, minnes Kathe.

Men den standhaftige dama ga ikke opp. Etter hvert flyttet hun og samboeren til et hyggelig hus på Brønnstykket, men drømmen om kråkeslottet slapp aldri taket. Så ble plutselig andre etasje i huset lagt ut for salg, og da var veien fra Brønnstykket til Møllevannsveien kort.

Digger kråkeslottet

-Ting falt liksom på plass da vi flyttet inn her i fjor. Jeg har aldri følt meg så hjemme noe sted, og vi elsker å bo her, forteller Kathe, som er mor til to voksne barn og til 2 ½ år gamle Cornelia.

Leiligheten ligger i husets andre og tredje etasje. Den var godt vedlikeholdt, og da Kathe og samboer Otto Steinsland overtok, kunne de nøye seg med å male stua svart. Ellers har de kun satt sitt eget preg på hjemmet med interiøret.

- Familiehjem med grafiske elementer: Lekent hjem i sort og hvitt

Dette er Alf. En av Kathes ustillingsdukker. Han har mistet ei hånd, men er fortsatt kjekk kledd i en avlagt kjøredress.

Hjemmet er en frodig og mørk miks av nye og gamle bruktskatter, det eneste de har kjøpt nytt er en stol.

Det er i tårnrommet Kathe har det aller best. Her holder hun på med hobbyene sine, syr, leser bøker eller bare koser seg og slapper av. Men å sette seg ut på verandaen utenfor stua en tidlig morgen og se byen våkne til liv, gir henne en helt spesiell ro.

-Jeg elsker alle lydene og synes bymiljøet er fantastisk. Skal man bo så tett på byen som vi gjør, må en trives med lydene og ikke tenke på det som bråk, mener Kathe.

- Hjemme hos interiørkonsulenten: – Jeg må ha et hjem som kan brukes

Gøy og viktig gjenbruk

Kathe er arbeidsleder og butikkleder hos Fretex. Mange forbinder Fretex mest med gjenbruksbutikken, men Fretex-konseptet er faktisk også landets største attføringsbedrift. Kathe har en hektisk hverdag med å legge til rette for god arbeidstrening for brukerne, men hun har også ansvar for at selve butikken skal gå rundt.

-Det er drømmejobben. Jeg jobber med mange spennende mennesker, og så selger vi så mye fint.

Hjemmet hennes er tydelig preget av arbeidsplassen. Den ene veggen i tårnrommet er fylt til randen av flotte, gamle plagg. Noen er riktignok arvet fra mor og mormor, men mye har også blitt med hjem fra jobben. Kathe har aldri brydd seg om å innrede moderne og stilrent, og trives mye bedre når interiøret utfordrer enn når det matcher.

På veggene henger det håndarbeider tett i tett, sirlig brodert av dyktige damer for flere generasjoner siden. Slikt fascinerer den energiske 53-åringen.

-Det er nesten ingen som kjøper slike broderier, og det er fryktelig trist. Tenk på alt det arbeidet som er lagt ned i dem.

- Har over 90.ooo følgere på Instagram: Lite hjem er stort på Insta

Skrotnisse med sansen

Selv om det meste i leiligheten er gamle ting av god kvalitet, forteller Kathe at hun alltid har hatt samlemani. Vennene kaller henne for skrotnissen. Hun er også av den oppfatning at det hun samler på, skal stå framme, fordi det ikke har noen funksjon i et bortgjemt skap.

-Jeg har for eksempel samlet på fyrstikkesker så lenge jeg kan huske, og har en haug av matryoshka-dukker.

Dette er Alf. En av Kathes ustillingsdukker. Han har mistet ei hånd, men er fortsatt kjekk kledd i en avlagt kjøredress.

Og så var det disse utstillingsdukkene, da.

-To av dem er menn, og de heter Alf og Asbjørn, flirer hun.

Kathes datter fikk dem i en butikk hun jobbet i, og dukkene bodde lenge sammen med datteren og hennes venninner i et kollektiv i Oslo. De unge damene tok seg godt av Alf og Asbjørn, de ble kledd opp etter alle kunstens regler og var stadig med på fest. Men etter hvert som kollektivet opphørte, fikk altså mamma Kathe overta Alf og Asbjørn.

-Ja, så nå står de her. Alf har mistet en hånd, men har på seg den gamle kjøredressen til samboeren min, ler Kathe Lorentzen.

Flere fine boligsaker vi håper du vil like:

- Leiligheten på Lund ble ikke solgt. Sjekk hva megleren og interiørkonsulenten anbefalte.

- Fire døtre på 5, 8, 10 og 11 år: Slik får familien full kontroll

- Kristin Østebø bor på en av Venneslas høyeste topper

Publisert: