Tjuvstarter hagesesongen allerede i januar

Mellom bratte bakker og berg dyrker Therese Heldal Brendesæter omtrent året rundt.

Publisert:

I denne hagestuen på 80 kvadrat starter våren allerede i januar. Therese Heldal Brendesæter har sådd tusenvis av frø. Først når faren for nattefrost er over flytter de ut i den store plasttunnelen. Foto: Irene Jacobsen

Irene Jacobsen

I hagestuen på Bømlo er det nesten en følelse av sommer når Therese går i gang med såsesongen. Foto: Irene Jacobsen

I en 210 kvadratmeter stor plasttunnel fra Kina plukket familien jordbær i desember. De hadde ferske grønnsaker til julemiddagen, og langt uti mars kan de høste purreløk, kål, stangselleri og løk.

Utpå nyåret var plasttunnelen på Bømlo endelig blitt tom, alt var spist opp. Og for hver kvadratmeter med naken svart jord som dukket opp etter hvert som de høstet, sådde hun i kløver. Kløveren samler nitrogen fra luften ned i jorden, og rett og slett gjødsler jorden og gjør den klar til en ny sesong.

  1. I løpet av vinteren har familien spist opp siste rest av løk, selleri og kål, det er disse sortene som tåler kulde best. Om få uker kommer det igjen til å bugne i grønt her inne. Foto: Irene Jacobsen

  2. Hun bruker kun økologiske frø, både når hun dyrker blomster og grønnsaker. Foto: Irene Jacobsen

Bestiller frø i november

Før andre folk har kastet ut juletreet, er Therese Heldal Brendesæter i gang med neste sesong. Januar er hagedyrkerens julekveld nummer to, for da kommer frøpakkene hjem i postkassen. Hva var det egentlig jeg bestilte i november? Så mange sorter?

I den 80 kvadratmeter store hagestuen er det vinduer i hele taket, langs veggene – og varme i gulvet. Det er et perfekt rom for å tjuvstarte sesongen. Her er minimum 9–10 grader på nettene, maks 20 på dagtid. Therese sådde tidlig i januar i fjor. Og mistet alt sammen.

– Sånn kan skje, sier hun og ler.

– Noen slo av gulvvarmen i stedet for lyset i taket. Så ble det frost. 12.000 planter strøk med. De overlevende flyttet jeg ned i et frostfritt uthus, i tilfelle noen skulle komme borti feil bryter igjen. Men nesten morgen hadde musene vært på besøk og gnagd ned hver eneste spire.

Therese sådde på nytt. Fem sorter grønnkål, kepaløk, rødløk, fire sorter blomkål, brokkoli, knutekål, gresskar, melon, mange sorter sukkererter og bønner, salater, løk, sellerirot, stangselleri. Sju sorter tomater, artisjokk, auberginer, squash, chili, agurk, stauder og ettårige blomster. Det blir ekstra mye blomster.

I slutten av mars ser det sånn ut i plasttunnelen. Jorden er ryddet, bearbeidet og klar for småplantene som snart skal ut. Foto: Irene Jacobsen

Drømmer du om å bli selvforsynt med grønnsaker er en plasttunnel noe som kommer til å gi deg større avlinger. Denne her er 210 kvadratmeter. Foto: Privat

  1. Miks inn sommerblomster i kjøkkenhagen, gjerne spiselige sorter som ringblomst. Slik får du mat både til biene og blomsterpynt til kaken, eller farge til urtemiksen. Foto: Privat

  2. Gartnerhytta i hagen er som et ekstra lite gjestehus, men også et sted å ta en pause i hobbydyrkingen. Til daglig jobber Therese Heldal Brendesæter på en blomsterbutikk, hjemme går det helst i spiselige planter. Foto: Irene Jacobsen

  1. Tagetes dyrkes både fordi blomstene er fine, men først av alt fordi de skal vokse sammen med tomatene, der de holder vekk skadedyr som hvitfly. Foto: Irene Jacobsen

  2. Fagerknoppurt – ny av året, dyrket etter inspirasjon fra hagene rundt Hjeltnes gartnerskole i Hardanger. Foto: Irene Jacobsen

Trenger ingen utdanning

Alt startet med interessen for matlaging. Da familien flyttet fra Bergen til Bømlo fikk hun mye mer plass til å boltre seg på. Heldal Brendesæter begynte med gulrøtter, tenkte det skulle være enkelt å få til. Men mistet helt piffen da avlingen endte opp som tynne tråder i jorden. De neste årene holdt hun seg til det som vokste over jorden, tomater, agurk og chili. Slike ting var lett å lykkes med.

Etter 15–20 år med hobbydyrking, tok det hele en ny vending for fire-fem år siden: Hun begynte på deltids agronomstudie i Bergen og heiv seg like godt på et gartnerskole i Ulvik i Hardanger også.

Nå har hun både gartner- og agronomvitnemål i skuffen, og to plasttunneler til i bestilling. Planen er å dyrke jordbær i den ene og bringebær i den andre.

– Men altså, du trenger ingen utdanning for å få til å dyrke dine egne grønnsaker. Jeg tror derimot at det største hindringen for de fleste er at de innbiller seg det er så vanskelig. Skolen har gitt meg en ny forståelse av jord, temperatur og gjødsel – det kommer selvfølgelig godt med. Men alle kan få det til.

Thereses egne bilder fra viser hva som er i vente. Foto: Privat

Dårlig tid, eller?

2019 ble den andre sesongen med plasttunnel i Stokkabekkvegen. Det er den som har satt skikkelig fart på grønnsaksdyrkingen, og som har gjort sesongen så mye lengre i begge ender.

I møte med profesjonelle dyrkere, både konvensjonell og økologisk produksjon, er Therese Heldal Brendesæter blitt enda mer overbevist om at maten hun dyrker til sin egen familie skal være fri for sprøytemidler og kunstgjødsel. Hun har til og med slått av vekstlyset hun før hadde på om vinteren.

– I naturen er det ingen som får tilført rødt og lilla lys for å skynde på veksten. Jeg er klar over at det er som å banne i kirken når jeg sier at jeg har fjernet vekstlyset, men hvorfor må alt går så raskt? Hvorfor kan ikke bare plantene bruke den tiden de trenger på å vokse, på å bli modne og høsteklare. Alt går så fort nå om dagen, hagebruk tar tid. Det kan kanskje lære oss å sakke litt av også?


Thereses 5 nybegynnertips

1. Kos deg og ha det gøy.

2. Bruk god jord. Velg sekkene som heter enten kompostjord eller organisk plantejord. Vi har en bokashi til kjøkkenavfallet, denne kompostboksen lager ferdig hagejord på få uker og er superfin å blande i plantejorden.

3. Dyrk i pallekarmer. Opphøyde bed blir litt varmere og er enkle å holde orden i.

4. Vær tålmodig. Jeg har slått av vekstlysene mine og liker at plantene bruker den tiden det tar. I naturen har jo ingen planter ekstra vekstlys.

5. Ikke vær redd for å bomme. En frøpose koster 35 kroner, i verste fall er dette det du taper. Øvelse gjør meste. Prøv på nytt. Les deg opp. Vær uredd.


Begynn med noe lett

Har du et lite drivhus eller en hagestue; start med tomat, agurk og Physalis og diverse spirer.

På friland, altså i en pallekarm eller i åker, kan du så disse plantene midt på vinteren: Salater i ulike varianter, sukkererter, forskjellige typer grønnkål og reddiker. De kommer til å ligge og kose seg under snøen og spirer villig når de er klare.

Poteter og setteløk er også gøy, men du må vente til medio mai, først da er jorden varm nok. Sår du løk fra frø, kan du tjuvstarte innendørs i januar.

Thereses egne bilder viser hva som er i vente. Foto: Privat

Lag din egen minitunnel av plast

Du trenger bare pallekarmer, noe jern eller tynne rør som kan bøyes – og blank bygningsplast.

Inni her får du et helt annet mikroklima enn utenfor, beskyttet for kuling og storm, iskalde regn- og sluddbyger.


Pass på insektene

Uten insekter vil mange arter står i fare for å dø ut, og uten insekter får vi heller ikke pollinert grønnsakene og frukttrærne våre.

Hjemme i din egen bakgård, balkong eller hage går det an gjøre ting som gjør livet lettere for insektene: Plant busker og trær som blomstrer. Ikke sag ned seljen, den er et viktig matfat for de første biene som våkner på våren.

Lag insekthotell eller kjøp et ferdig. Disse er ikke laget for at insektene skal bo i dem, men er stedet der de kan legge egg. Borr for eksempel hull i vedkubber, fra 1 millimeter til 1 cm i diameter. Hullene skal ikke gå tvers gjennom kubben. Bambusrør og tjukke strå kan også brukes. Hager som blomstrer fra tidlig vår til sen høst er bra for insektene; plant roser og frukttrær, sommerblomster og stauder.

Viltre og blomstrende hager er gode tilholdssted for insektene. Her vokser flere nektarfavoritter, både gressløk, pioner og revebjeller. Foto: Privat

Publisert: